Jeg er skikkelig sinna om dagen. Sist onsdag ble sparken vår stjålet fra Nerstad skole. Som alltid når slike «filleting» skjer (tro meg, jeg ser dødsalvorlig på det), så blir jeg gjerne prinsipiell: Hvorfor kan ikke folk respektere den private eiendomsretten?
Det er MIN spark. Ikke DIN. Går du inn i en butikk eller i et fremmed hjem og forsyner deg av ting? Nei, for det kalles tyveri. Min rettsoppfatning tilsier at det er stor forskjell mellom forbrytelser. Og de verste forbrytelsene er de som direkte går ut over en annen person. DET GJØR SPARKTYVERIET DEFINITIVT.
Er folk så dumme at de ikke klarer å respektere Kardemommeloven? «Du skal være grei og snill og forøvrig kan du gjøre som du vil». Selv den mest ihuga intelligensmotstander forstår en slik setning.
Hva er det som gjør at en ensom spark frister til tyveri? Hva skjer i hodet til tyven i det øyeblikket han eller hun tar tak i annen manns eiendom og velger å innlede eller fortsette den kriminelle løpebanen som til sist sannsynligvis ender opp i fengsel.
En gammel bekjent fra Tyskland sa alltid «wer lügt, betrügt, stiehlt und mordet auch», som kan oversettes omtrent med «den som lyver, bedrar, stjeler og dreper også». I et slikt uttrykk legger jeg noe så enkelt som at begynner man på feil løpebane er det større sjanse for at det hele ender svært galt.
Vil du det, din tyv? Sett sparken tilbake på plass øyeblikkelig.