Med jevne mellomrom får Bygdeposten kjeft fra Facebook-brukere fordi de lenker til saker som befinner seg bak betalingsmuren – og som utelukkende er ment for betalende abonnenter og noen av deres familiemedlemmer. Jeg forstår begge parter.
I lørdagens Bygdeposten (ikke bak betalingsmuren) forklarer redaktør Knut Bråthen hvorfor avisen velger å legge mange redaksjonelle saker bak betalingsmuren. I hovedsak er grunnen at Bygdeposten «er avhengig av inntektene gjennom abonnementsbetaling og annonser».
Å lese artikler i en avis er ingen menneskerett og jeg har full forståelse for at Bygdeposten må gjøre sitt ytterste for å sikre seg inntekter. Det er ikke «logisk» at betalende abonnenter skal sponse avisdriften, mens andre brukere samtidig skal få lese sakene gratis på nett.
Likevel er det fullt forståelig at brukere på Facebook reagerer negativt. Bygdeposten publiserer statusoppdateringer på sin Facebook-side og bruker tekster som
- For våre lesere med aID.
aID er inkludert for alle som har abonnement på Bygdeposten - Nå kan du som har aID logge deg inn. Her er siste nytt fra Midtfylket.
- For våre abonnenter med aID.
Her er det nok mye psykologi ute og går. Folk på Facebook forventer i stor grad gratis lesestoff og liker ikke å bli minnet på at de gjerne leser artikler i Bygdeposten – men ikke vil betale for dem.
Bygdeposten har i senere tid (de siste ukene) blitt flinkere til å markere hvilke saker som er gjemt bak betalingsmuren. Likevel mener jeg avisen har stort forbedringspotensiale og ikke utnytter mulighetene som finnes.
Jeg lurer på om Bygdeposten i det hele tatt har en planlagt strategi for bruk av Facebook. Hva er det redaktør Knut Bråthen vil med FB-siden sin? Tiltrekke seg nye kunder/abonnenter? Pirre eksisterende abonnenter til å lese saker online?
La meg ta en kikk på om saker publisert av Bygdeposten på Facebook kan trigge nye abonnenter.
Som eksempel har jeg plukket frem en tilfeldig sak hvor det fokuseres på tacobaguettene som selges på SPAR i Vikersund er en suksess. Saken ligger bak betalingsmuren. Saken ble publisert på Bygdepostens nettsted fredag 16. oktober kl. 21.13.
Lørdag 17. oktober kl. 10.21 publiserer Bygdeposten Facebook-ansvarlig følgende status på siden:
Avisen skriver tydelig at dette er en sak som kun er tilgjengelig for abonnenter. Dessverre er det umulig for andre å forstå hva saken omhandler, kanskje bortsett fra at man såvidt kan skimte at dette er en SPAR-ansatt med noe på et brett. Teksten forteller kun at «noen må ha en hver dag» og at bedriften selger «12.000 slike» hver dag.
Dersom en Facebook-bruker som ikke er abonnent blir trigget av dette og klikker på lenken, kommer følgende side opp:
Det er overhodet ikke mulig for en ikke-abonnent å vite hva saken dreier seg om. Her behøves ganske enkelt en bedre strategi på å fortelle nok innhold på Facebook til at folk klikker og i tillegg registrerer seg for å lese en artikkel.
Det finnes aviser som gjør dette på en bedre måte. La meg ta Bergens Tidende som et tilfeldig eksempel. Klikker man der på en sak som ligger bak betalingsmuren, får man opp følgende:
Her får man lese ingressen og litt mer av selve artikkelen. Under teksten «Bli abonnent og les videre» får man samtidig et «supertilbud» som kun er tilgjengelig i en begrenset periode.
Hva tror du konverterer (selger) best? Bygdepostens side som ikke viser noen verdens ting av siden gjemt bak betalingsmuren eller Bergens Tidendes lokkeside med stort bilde, noe tekst og et «ekstraordinært» tilbud? Jeg er ikke i tvil.
Bygdeposten tar et prisverdig grep i en tid hvor aviser sliter med økonomien. Jeg tror fortsatt at det vil være liv laga for en ultralokal avis som Bygdeposten – uansett om det skjer på papir eller utelukkende på nett.
Men Facebook-strategien bør komme tydeligere frem. Skal statuser kun minne eksisterende brukere om å lese BP på nett, eller er det meningen å trigge nye abonnenter til å punge ut?
1 kommentar