Happy hour-priser på «drikke» og mat perfekt sammen med en «kald en i hånda»

Foto: Pixabay

Mange ganger på min daglige ferd gjennom internett, ser jeg hvordan store og små bedrifter forsøker å promotere arrangementer og sine produkter. I Norge finnes det en rekke lovpålagte begrensninger som hindrer den frie konkurransen – alt selvsagt for å «beskytte» forbrukerne.

Problemet er bare at beskyttelsen ikke dreier seg om ulovlige varer. La meg ta alkohol som et klassisk eksempel. Det er lov å selge og nyte alkohol, om enn begrenset til tid, sted og flere andre momenter.

Etter mange år med gjennomgående aksept i samfunnet for en slik kontroll av innbyggerne og næringslivet, er det kanskje ikke så mange som reagerer lenger. Typisk er Vinmonopol-argumentet om at det er så god service og kunnskap der at det er flott med monopol på salg av sterke drikker. Til og med den tilsynelatende næringslivsvennlige avisen Dagens Næringsliv skrev nylig i en lederartikkel:

Vinmonopolet var en gang et omstridt alkoholpolitisk virkemiddel. Nå er det vel knapt noen som ivrer for at det må bli tillatt med salg av brennevin og vin i vanlige butikker. Vinmonopolet er et monopol som både bør forsvares og bevares.

Det sørger for at alkoholomsetningen foregår i kontrollerte former. Samtidig sørger det for at nordmenn over det ganske land har ett av de beste tilbudene i verden på vin og brennevin av meget høy kvalitet og god service.

Jeg er blant dem som fortsatt ivrer for å tillate salg av brennevin og vin i vanlige butikker. Det spiller da heller ingen rolle hvor mange vi er.

Jeg legger dog merke til at det tydeligvis er betraktelig flere som ønsker å myke opp reklameforbudet mot alkohol. Det ser man helt klart f.eks. i sosiale medier. Når en bedrift med rett til skjenking av alkohol reklamerer for et hyggelig arrangement og forteller at det blir happy hour-priser på «drikke» og mat som er «perfekt sammen med en «kald en i hånda»», er dette faktisk ulovlig å formidle til potensielle kunder.

I kommentarene til alkohollovens § 9-2 som omhandler reklame for alkoholholdig drikke, heter det:

I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd er følgende forbudt:

  • all direkte reklame for alkoholholdig drikk (jf. første setning)
  • reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk (jf. andre setning)
  • å la alkoholholdig drikk inngå i markedsføring av andre varer eller tjenester (jf. tredje setning)

Dette gjør at man får merkverdige utslag, som at det blir problematisk å reklamere for alkoholfritt øl (fordi det ser ut som vanlig øl), vise bilder av folk med glass (selv om det ikke er noe i dem) og ikke minst at tekster ikke kan fortelle om reduserte priser på alkohol.

Jeg anbefaler alle som lever av å selge edle dråper og ønsker å fortelle andre om dette, å lese alt som Helsedirektoratet gjennom årene har klart å forfatte om reklame av alkohol – og i særdeleshet disse kommentarene til § 9-2.

Og bedriften som forsøkte å fortelle om sine gode tilbud, bør i alle fall merke seg følgende tekst:

Det samme [forbudet] gjelder ord og uttrykk som gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk. Det vises til at begrepet ”duggfrisk drikke” ble ansett for å være alkoholreklame i Høyesteretts kjennelse i Rt. 1993 s. 95. Det samme vil gjelde uttrykk som «happy hour», «en kald en», «en halvliter», osv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *