Dersom du deltar i en debatt på internett, har redaktøren av nettstedet nå mulighet til å beskytte deg som en kilde. Det betyr i praksis at du kan skrive hva du vil på nett, så lenge redaktøren avgjør at han eller hun ikke ønsker å utlevere ip-adresse og annen informasjon til politiet. Høyesteretts dom i sak 2010/937 Aller Internett m.fl. mot den offentlige påtalemyndighet er en seier for kildebeskyttelsen i norsk mediabransje.
Foranledningen til denne prinsipielt viktige avgjørelsen var en nettdebatt i etterkant av artikkelen «Kan du finne dette?» på Dinside.no. Artikkelen dreier seg om hvorvidt det er mulig for privatpersoner å finne gamle skatter og kulturminner i Norge. Selvsagt maser staten om at ingen har lov til å beholde det man finner, men det er det heldigvis ikke alle som bryr seg om, men det politiske i dette skal jeg la være i denne omgang (men mitt synspunkt er kanskje tydelig?).
I nettdebatten under selve artikkelen dukket skribenten «Finneren» opp og fortalte følgende:
Jeg har selv en runestein stående hjemme i garasjen, det kunne ikke falle meg inn å levere den inn i bytte mot knapper og glansbilder.
For det første fant vi den da vi gravde ut tomta vår, omtrent midt under der kjøkkenet er nå, for det andre venter jeg på en «passende» anledning til å selge den for dens rette verdi til noen som vet å verdsette slikt.
Jeg har prøvd å tyde tegnene selv, via runebøker, men de gir ikke noen mening for meg. Det er ca 30 tegn på steinen, noen veldig utydelige, og steinen i seg selv er avrundet i kantene, ca 20 cm tykk og 48×30 cm sett fra den siden tegnene er på.
Det eneste jeg har klar å tyde er ordet «HILD», hva nå det måtte bety ???
Hvis noen «kjøpere» leser dette kan jeg laste opp en bilde av steinen ett eller annet
sted og legge linken her. Steinen ble funnet i Ringsaker.
Senere fortalte «Finneren» at han la runesteinen ut på Ebay og fikk 20 000 kroner for den. Gratulerer, sier nå jeg! Men det var jo andre som ikke var fullt så begeistret…
Etter en tid ville Hedmark politidistrikt gjerne finne ut hvem som hadde funnet runesteinen og solgt den på Ebay, i stedet for å utlevere den til myndighetene slik loven krever. Det nektet heldigvis redaktøren av Dinside.no, og dermed fant saken veien til rettssystemet.
Både Hedmarken tingrett og Eidsivating lagmannsrett ga politiet medhold, men Aller Internett (eier av Dinside.no) nektet å etterkomme kravet og anket saken videre til Høyesterett. Der ble det altså full seier for at «Finneren» ikke skal kunne spores opp av politiet.
Generalsekretær Nils Øy i Norsk redaktørforening mener Høyesterett har fattet en viktig og prinsipiell beslutning. Han viser til at det er første gang Høyesterett behandler en sak om kildevern i forbindelse med debatter på nettet. – Dette betyr at også nettmedier og nettdebatter er omfattet av kildevernet, på lik lik linje med tradisjonelle medier. Det er vi veldig glade for, sier Øy til VG Nett.
Vant i Høyesterett (Dinside.no – 16.11.2010)
Høyesterett verner om nettdebatter (Computerworld – 16.11.2010)
Forøvrig kan undertegne bekrefte at jeg selvsagt kommer til å ha den vedtatte kjennelsen fra Høyesterett i minne dersom politiet banker på min dør og vil ha meg til å utlevere data fra mine nettsider/debattfora. 🙂
Dette er en relativt “uskyldig” sak i forhold til hva en slik praksis kan åpne for.
Neste sak kan være en morder som tilstår. Skal det da også avhenge av en redaktørs vurdering?
Vi har en 3-deling av makten i Norge. Den 4. statsmakten (media) er ikke underlagt demokratisk kontroll i slike saker.
Redaktører står ikke til valg, har ikke makten sin med utgangspunkt i demokratiske spilleregler og en slik makt de her tilriver seg er en bastardløsning og en avskalling og nok en spiker i kisten for demokratiet.
Det er sørgelig å se hvordan tidsånden gir en stilltiende aksept for at alle kan tilkjempe («tilrane») seg rettigheter og goder på bekostning av fellesskapet og det demokratiet som danner grunnlag for et velfungerende samfunn.
Det er blitt ok å betrakte verden med øyne som kun hegner om egeninteresser. Denne gangen er det redaktører som mener de er over loven.
En annen gang er (har det allerede vært) flygeledere som får garantier for at det som er i den svarte boksen (the black box) ikke skal kunne brukes til å inkriminere flygeledere. Selv om det isolert sett ville gitt slikt resultat om et slikt forbehold ikke gav amnesti.
Politikere lager egne regler og fortolkninger (jfr pensjonsskandalen og det faktum at partistøtte ENNÅ ikke er underlagt like stramme regler som ellers i samfunnet. Selv etter den famøse AUF-skandalen som herjet for lenge siden).
Det finnes flere eksempler. Hvordan skal dette landet kunne håndheve lover når det i større og større grad finnes hellige kyr som kan gjøre som de selv måtte ønske, uten konsekvenser?
Forstår ikke redaktører, politikere, flygeledere etc at «vanlige folk» gjennomskuer dette? Det kan føre til at respekten for loven forsvinner. Hvordan kan si at loven er lik for alle når den vitterlig ikke er det?