Nå som den politiske dramaserien Borgen fra Danmarks Radio går mot slutten, mandag 13. desember 2010 går episode 10 av 1. sesong på NRK, er det på tide å bekjenne min iver for en serie som kanskje vanlige tv-seere kan styre sin begeistring for. «Borgen» forteller en fiktiv historie om det politiske spillet i Danmark og om de personlige konsekvensene for deltakerne. Vi får et frodig innblikk i både den politiske scenen og ikke minst bak det hele.
Først litt om de viktigste personene i serien:
Hovedpersonen i serien er Birgitte Nyborg Christensen som med sin idealisme og ærlighet gir sitt parti en valgskredseier. Etter at hun vinner frem i kampen om statsministerstolen, får hun merke den politiske hverdagen og hvordan alt sliter på familieforholdene hjemme.
Hennes medierådgiver (spin doctor) er Kasper Juul, en skarp hjerne med flott evner til å takle og forutse det politiske spillet. Han er på sett og vis skruppelløs og går ikke av veien for å ta i bruk «utradisjonelle metoder» for å nå sine mål.
«Borgen» viser på en glimrende måte hvordan media brukes for alt det er verdt, og også hvordan de to institusjonene er avhengige av hverandre. Katrine Fønsmark er en viktig brikke i dette spillet. Hun er politisk journalist med godt skjermtekke (kanskje i motsetning til Stein Kåre Kristiansen osv.?) og gjennomslagskraft – men på hjemmefronten viser hun rotløshet.
Utviklingen i «Borgen» sentrerer rundt disse tre hovedpersonene – etter å ha sett alle episodene er det tydelig at alle deltakerne utvikler seg i takt med det politiske klimaet rundt statsministeren.
For mitt vedkommende er det særlig de politiske sakene som behandles i serien som gjør dette til en plikt for enhver politisk interessert nordmann:
- kjøp av jagerfly
- gaver til politikerne
- overvåking og PST
- amerikansk innflytelse
- internasjonal politikk med press fra andre nasjoner
- statlig tvungen kjønnskvotering i private bedrifter
Er det noen som vil påstå at ikke det er enkelt å trekke paralleller til norsk politikk? I artikkelen «TV for samfunnstopper» (takk for den, NRK) står det å lese at Stoltenberg og gjengen er blant de 300 000 seerne som benker seg for å se på «Borgen». Selvsagt kan norske politikere og journalister hevde at «Borgen» ikke gir et perfekt bilde av hva som skjer i Norge:
Selv om statssekretær Gerhardsen og kommentator Nakkim er enige om at problemstillingene i Borgen kan linkes opp mot norsk politikk på mange måter, er det ett område de synes er overdrevet i serien;
– Saksbehandlingen og kommunikasjonsrådgivernes makt er ikke helt som i serien, ler Mina Gerhardsen.
– Det er ikke uvanlig at journalister og politikere eller andre i politikken prater med hverandre, men at man er så tett, det er litt urealistisk. Man trekker noe av det private litt langt, påpeker Kyrre Nakkim.
Pussig at Mina Gerhardsen ler mens hun forteller at saksbehandlingen og kommunikasjonsrådgivernes makt ikke er helt som i serien. Hun er kanskje vant til at det røde blod styrer politikken mer enn utenforliggende faktorer? Ingen skal forøvrig få meg til å tro at ikke media og politikk bruker hverandre på samme måte som det vises i serien, bortsett fra at den personlige blandingen (hvem har sex med hvem?) forhåpentligvis mangler.
I mine øyne er «Borgen» en realistisk serie som gir et godt innblikk i hvordan politikk drives på høyt plan – dessverre tar det nok en stund før neste sesong kommer på skjermen igjen. Jeg gleder meg!
1 kommentar