Her er brevet fra Fylkesmannen i Buskerud, datert 17. oktober 2016
Sigdal kommune – Klage på vedtak om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn
VEDTAK
Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015.
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 18. april 2016.
Bakgrunn
Saken gjelder søknad om tillatelse til motorsportsaktiviteter på nedre Solevatnet. I reguleringsplan for Nedre Solevatn er området lagt ut til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde. Saken har en lengre forhistorie som har betydning for behandling av klagen. Fylkesmannen gjengir derfor hovedtrekkene i denne.
Kommunen ga 5. november 2010 tillatelse til Solevannet Drift DA for perioden 2010-2015. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at alle betingelsene i reguleringsplanen ble fulgt. Vedtaket ble påklaget av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand i brev datert 14. januar 2011. Kommunen pålagte deretter virksomheten å gjennomføre støysoneberegninger på motorsportbanen. Videre skrev kommunen at i henhold til reguleringsplanens krav til ordinære biler, skulle støyen ved de nærmeste bolighusene være på maksimalt 60 dB (A) målt som maksimalstøy etter definisjon L5AF. Støyen under bruk av banen skulle være under denne støyterskelen ved boligene 95 % av tiden.
Fylkesmannen behandlet 11. mai 2012 klagen og delvis omgjorde kommunes tillatelse slik at tillatelsen ble gitt for et kortere tidsrom som gjaldt fram til 1. mai 2013. Bakgrunnen for dette var blant annet at søknaden måtte vurderes på nytt etter at støysoneberegningene var gjennomført. Fylkesmannen skrev i vedtaket at resultatet av beregningene ville kunne gi et bedre grunnlag for myndighetene til å fastsette eventuelle vilkår for bruk av banen basert på støyen som forekommer.
Det er innhentet en støyrapport datert 7. september 2015 fra Akustikk-konsult AS. I følge rapporten er det beregnet støy mot mest utsatte boliger og fritidsbygg i 1 og 2 meter snøkanthøyde (uteareal og 1. etasje).
I rapporten konkluderes at:
«5. Vurdering
Ved lave snøkanter risikerer en overskridelse under bruk av banen.
Dersom banen flyttes noe nordover i sørenden, samt at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør, vil en sannsynligvis kunne drive innenfor støykrav.
Det bemerkes at kravene tillater at 5 % av hendelsene overstiger grenseverdien, dvs. at en ved evt. måling kan tillate at 1 av 20 hendelser (passeringer) gir et maksimalnivå på over 60 dB A.»
I vedtak av 10. desember 2015 har hovedutvalget for næring og drift gitt tillatelse til virksomheten. Til tross for at administrasjonen i kommunen har anbefalt vilkår for dispensasjon om å etablere støyvoller i 2 meter i nord og sør i tråd med vurderingene i ovennevnte rapport, er vilkåret tatt ut og erstattet med at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. I følge hovedutvalget vil alle bygningene komme utenfor gul støysone, men det er ikke vurdert om denne løsningen er tilstrekkelig til å redusere støyen, jf. vurderingen i ovennevnte rapport.
I saksutredningen er det anbefalt at tillatelsen bare gis fram til og med sesongen 2017/18. Hovedutvalget for næring og drift har utvidet tillatelsen slik at den gjelder fram til og med sesongen 2020/2021.
Advokat Ole Andresen representerer Solevannet Drift DA. Ved brev av 29. januar 2016 skriver han at kommunen har satt vilkår for driften. Det foreligger ikke sjenerende støy for naboene ettersom bygningene ligger utenfor gul støy sone.
Vedtaket er påklaget av advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på vegne av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand (heretter klagerne) i brev av 7. januar 2016.
I klagen er det vesentlige anført at:
- Hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet.
Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. Flytting alene er ikke tilstrekkelig. - Uavhengig av sikkersonen vil det være nødvendig at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør. Utvalgets vedtak innebærer at en gir tillatelse til drift med et høyere støynivå enn det som ligger innenfor reguleringsplanen.
- Til tross for at vedtaket ble fattet 10. desember 2015 er sikkerhetssonen rent faktisk ikke flyttet 20 meter, men kun 5 meter.
- Virksomheten har hele perioden vært drevet utenfor de støykrav som reguleringsplanen og myndighetene for øvrig stiller. Ved flere anledning er det observert at det på banen skjer kjøring med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Forholdet er blitt påpekt av klagerne flere ganger uten at dette er hensyntatt av kommunen.
- I vedtak av 19. januar 2012 stilte kommunen vilkår om gjennomføring av en støysoneberegning ved ulike lydnivåer på motorsportbanen. Etter flere purring sendte 7. september 2015 virksomheten støysoneberegning. Dette må få betydning for vurdering av om dispensasjon videre skal gis.
- Ved behandlingen av saken 19. januar 2012 ble utvalgsmedlem Frode Haugen anset å være inhabil i saken. Bakgrunnen for dette var at Frode Haugen var gift med eier og driver ev Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Det er anført at vedkommende også er inhabil i 2015 ettersom hans sosiale status ikke er endret fra 2012 til 2015.
- Hovedutvalget for næring og drift har truffet vedtak hvor de har utvidet tillatelsen til 2020/2021 uten at det er framlagt noen søknad som viser at det var søkt om dette.
Klagerne finner det underlig at utvalget – hvor det fastholdes at et av medlemmene var inhabil – har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.
Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at kommunens vedtak etter forskriften §§ 5, 5a og 6 kan påklages til Fylkesmannen.
Fylkesmannens vurdering
Klagerett og klagefrist
Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.
Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven § 29.
Planstatus
Omsøkte tiltak ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nedre Solevatn, vedtatt av Sigdal kommunestyret 15. februar 2001, er avsatt til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde.
I henhold til reguleringsplanen § 8 bokstav b skal området ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk.
Vurdering av klagers anførsler
Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark i lovens § 2. Etter § 3 er motorferdsel i utmark og vassdrag forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i den. Kommunen kan imidlertid etter § 6 gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy når særlige grunner foreligger. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.
§ 6 i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag lyder:
«Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.
Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.
Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages»
Krav om 2 meter snøkanthøyde i sør og nord
Advokat Mathiesen har blant annet anført at hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet. Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter.
I saksutredningen skriver kommunens administrasjon at:
«I det faktiske vedtaket er det vist til at en flytting av isbanen med 20 meter i nord og sørkant er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støysoner ved de nærmeste hyttene og boligene. Det er vanskelig å finne støtte i rapporten for dette. Vedtaket kan derfor tolkes som at Hovedutvalget er villig til å akseptere en noe høyere støy enn anbefalt ved nærmeste bolig/hytte. Dette er i så fall i strid med det opprinnelige vedtaket i ND-49/13 hvor intensjonen med en støysonekartlegging var å finne ut om støyen fra iskjøringen lå på et akseptabelt nivå i forhold til anbefalingene i Miljøverndepartementets veileder for støy i arealplanlegging.»
Fylkesmannen viser til at formålet med rapporten har vært å kartlegge støyen knyttet til bruk av banen på Solevannet, samt å vurdere relevante tiltak for å redusere støyen som følge av motorsportaktivitetene på banen. Rapporten er datert 7. september 2015 og utarbeidet av Ånund Skomedal v/ Akustikk-konsult AS. Rapporten er ikke bestridt av partene. Den konkluderer med at ved lave snøkanter risikerer en overskridelser under bruk av banen. Det konkluderes videre med at banen må flyttes noe nordover i sørenden og snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør for at støyen skal kunne være innenfor støykrav. Hovedutvalget for næring og drift har fraveket dette kravet og har i stedet vedtatt at banen skal flyttes 20 meter.
Det sentrale spørsmålet er om flytting av isbanen alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støy ved de nærmeste hyttene og boligene. Beregningene og kriterier for inndeling av støysoner i rapporten forutsetter at det etableres støyvoller i minst 2 meter høyde for at støyen kunne være innen tillatte verdier. Utvalget frafaller vilkåret uten at spørsmålet er utredet i rapporten eller saksutredningen. Det er heller ikke foretatt en faglig vurdering av om flytting av banen alene er tilstrekkelig for å redusere støyen. Etter vår oppfatning er utvalgets behandling av saken ikke i samsvar med forvaltningsloven § 24 første ledd der det fremgår at enkeltvedtak skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Manglende begrunnelse kan
føre til ugyldighet forutsatt at begrunnelsen er så mangelfull at den må antas å ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. I forvaltningsloven § 25 er de nærmere minstekrav til et vedtaks innhold angitt. Det avgjørende er at man skal være klar over hvilket faktum som forvaltningen har lagt til grunn, og hvilke bestemmelser (hjemmel) som er lagt til grunn for vedtaket. Utvalget har lagt en annen løsning til grunn enn det som følger av saksutredningen og ovennevnte rapport. Støykravet er heller ikke utredet med denne løsningen utvalget har kommet fram til. Slik Fylkesmannen ser saken er det på det rene at hovedutvalget for næring og drift har gitt tillatelse til virksomheten uten at støykravene i Miljøverndepartementets retningslinje (T-1442/2012) er oppfylt.
Go-cart og rally-biler
Advokat Mathiesen har anført at kjøring på banen skjer med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Denne anførselen er tilbakevist av advokat Ole Andresen som representerer Solevannet Drift DA. Han fremholder at reguleringsplanen ikke har begrensninger om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet.
I saksutredningen 17. mars 2016 skriver kommunen at:
«Dette er nær selve kjernen i saken når det gjelder støy, da rallybiler har en helt annen støybelastning enn ordinære registrerte biler. I reguleringsplanens § 8 punkt b tredje setning står det følgende: Området skal ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk.
Dette er det vanskelige punktet i forhold til støy, da det er ulike oppfatninger av hvilket støynivå dette er. I støysoneberegningen er det tatt utgangspunkt i maksimalstøy på opp mot 100 dBA siden dette er ansett å være dimensjonerende for beregningene. Denne forutsetningen faller hvis det brukes kjøretøyer med høyere maksimalstøy enn dette nivået. Det er derfor en absolutt forutsetning at virksomheten påser at ingen kjøretøyer tillates bruk på banen som har høyere maksimalstøy enn dette nivået. I og med at biler som brukes til rallykjøring ofte er modifiserte hviler det et særlig ansvar på virksomheten for å påse at kjøretøyer som har støynivå som overstiger dette nivået i maksimalstøy ikke kan kjøre på banen. En måte å gjøre dette på kunne vært en måleramme med lyssignal hvor bilenes støynivå kunne testes før bilen kjøres ut på banen. Vi anser det som virksomhetens ansvar å finne en praktisk løsning på dette som sikrer at bestemmelsene i reguleringsplanen overholdes».
Fylkesmannen bemerker at reguleringsplanen § 8 bokstav b ikke tillater at området brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk. I kjøretøyforskriften § 2-1 er kjøretøy definert slik at det er innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Reguleringsbestemmelsen er derfor formulert svært vidt og kan omfatte støy fra personbiler, busser, varebiler, lastebiler, trekkbiler men også rally-biler og go-cart forutsatt at støykravet er oppfylt. Normalt brukes det dB (A) og ikke støy fra kjøretøy i ordinære vegtrafikk som måleenhet. For å kunne se hva som er tillatt støynivå for biler i vegtrafikken, må vi se nærmere på kjøretøyforskriften gitt 4. oktober 1994 av Samferdselsdepartement.
Av kjøretøyforskriften kapittel 24 følger en rekke støykrav til biler.
§ 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften lyder:
«3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:
Personbil 77 dB(A)
Buss- og varebil
– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)
– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)
– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)
83 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)
Unntak
For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).
For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:
– 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)
– 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)»
I henhold til kjøretøyforskriften § 24-6 nr. 3 har dermed biler i vegtrafikk et støynivå mellom 77- og 86 dB (A) inkludert 2 dB (A) ved ovennevnte unntak.
For lisensierte rally-biler setter § 8-5 i kjøretøyforskriften grensen for maksimal støy til 100 dB (A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51. Bestemmelsen gjelder under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Etter ordlyden har lisensierte rallybiler bare lov til å kjøre fra og til løp eller
organisert trening. For lisensierte rally-biler gjelder også en rekke andre krav enn det som er tillatt på offentlig vegtrafikk. Fylkesmannen er for så vidt enig med advokat Ole Andresen at reguleringsplanen ikke har begrensninger på type kjøretøy eller om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet. Bruk av lisensierte løpsbiler forutsetter imidlertid at bruken ikke kommer i konflikt med støykravene i reguleringsplanen § 8 bokstav b, jf. § 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).
Kjøretøyer som ikke tilfredsstiller ovennevnte støykrav, faller utenfor reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).
Habilitet og utvidelse av tillatelsen
Det er anført at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken fordi han er gift med eier og driver av Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Videre er det anført at utvalget har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.
§ 6 andre avsnitt i forvaltningsloven lyder:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part».
I saksutredningen skriver kommunen at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Av kommunens saksutredning hitsettes følgende utdrag:
«Vurderingen her vil da være om behandlingen av støysonekartleggingen ville kunne påvirke dette i noen grad. Og også om vedtaket om forlengelse av tidsperioden for løyvet med 3 år har betydning i denne sammenheng.
I rådmannens forslag til vedtak i saken var det foreslått at det skulle legges restriksjoner på virksomheten i form av støyvoller av snø på visse steder rundt banen. Det framkom også i saksutredningen at dette ved snøfattige forhold ville kunne føre til at banen ikke kunne brukes i perioder. Hovedutvalget valgte en annen løsning som ikke vil gi så stor innvirkning på virksomheten. Potensielt kan utformingen av dette vedtaket få innvirkning på de økonomiske ringvirkningene bedriftene rundt ville ha av virksomheten, ved at kjøring også kan skje uten snøforhold som kan gi høye nok snøkanter.
Ved denne behandlingen [2013] ble samme medlem i Hovedutvalget funnet inhabil av organet. Vi ser at dette kan virke forvirrende, og opplever at det kan stilles spørsmål ved om vurderingen av habilitet i desember 2015 var korrekt. Siden vedtaket i Hovedutvalget var enstemmig, og forslaget om endring av vedtak kom fra leder av utvalget er det lite sannsynlig at utfallet av behandlingen hadde blir annerledes om medlemmet var blitt funnet inhabil i saken».
Fylkesmannen bemerker at det «særegne» forhold etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt må være av en slik art at det kan svekke tilliten til vedkommende, og dermed til kommunens behandling av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vedkommende selv, eller noen han har et nært forhold til vil oppnå «fordel, tap eller ulempe» som følge av avgjørelsen. I denne saken er det vist til at Frode Haugens ektefelle har økonomiske fordeler dersom tillatelsen fornyes. Hans ektefelle eier og driver Eggedal Borgerstua. Eggedal Borgerstua driver blant annet med overnattings- og serveringssted. Fylkesmannen har besøkt hebbesracing.com og ser at Eggedal Borgerstua er lenket på nettsiden. Når man trykker på overnatting blir man henvist til eggedal-borgerstue.no. Kommunen skriver at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Fylkesmannen er enig i dette og mener at hensynet bak habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Disse hensynene gjelder også i denne saken. Etter vår oppfatning må forholdet sees som et «særegent» etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt.
Kommunen fremholder imidlertid at avgjørelsen var enstemmig og at det er lite sannsynlig at utfallet av behandlingen blir annerledes om han var blitt funnet inhabil i saken. Fylkesmannen er ikke enig i dette og viser til at forvaltningsloven § 6 andre avsnitt ikke stiller årsakskrav eller inhabilitetsvurdering av hvorvidt de «særegne» forhold faktisk har påvirket vedkommendes behandling av saken. Høyesterett uttalte for eksempel i Hegnar Hotell – dommen i Rt. 1996 side 64 at det ikke ville påvirke habilitetsvurderingen om vedkommende kommunestyremedlem ville ha stemt på samme måte på grunnlag av «ikke inhabiliserende forhold». Høyesterett fant dermed at kommunestyremedlem var inhabil i saken og uttalte at han også ville være inhabil om han hadde kunnet forklare sin stemmegiving med generelle lokalpolitiske hensyn.
Fylkesmannen finner etter dette at tillatelsen er gitt i strid med støykrav i reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Utvalgets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Fylkesmannen finner også at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken. Vedtaket lider av flere saksbehandlingsfeil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.
Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør vurdere å endre reguleringsbestemmelsen § 8 bokstav b, slik at støykravet gis i dB (A) som måleenhet.
Konklusjon
Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015 om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn, jf. motorferdselloven § 6, jf. forvaltningsloven § 34, 4.ledd. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.
Adgang til å kreve dekning av saksomkostninger
Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.