Kanskje ikke alle som vet at undertegnede var en aktiv kar i Fremskrittspartiet i sin pure ungdom på 80-tallet. På mange måter var det en fin måte med mye politikk, diskusjon, fest og moro. Men en ting var aldri morsomt: Carl I. Hagen. Akkurat som hinduene har sine hellige kuer, har Fremskrittspartiet Carl I. Hagen. Mannen er ufeilbarlig og Guden for alle som vil opp og frem i partiet eller bare ytre sine meninger.
Nå leser vi at Hagen vil bli Oslos ordfører etter neste valg. På NRK i går kveld ble han intervjuet av Ole Torp i sendingen Aktuelt. Det mest oppsiktsvekkende der var nok Hagens bruk av Hagen-retorikk, som i korte trekk går ut på:
a) drive knallhard valgkamp mot de andre partiene
b) etter valget bli en samlende figur for alle partier og hele befolkningen i Oslo
Er det noen som ser for seg politiker Carl I. Hagen som en samlende figur, en slags bestefarsrolle a la Albert Nordengen? Ikke jeg i alle fall…
Per Aage Pleym Christensen, gammel FrP-kar, kommenterer alltid godt om Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen. I en kommentar på Liberaleren i dag viser han faktisk en noe åpen holdning til om Hagen kan vise «nye sider av seg selv». Jeg er nok mer skeptisk enn Pleym!
Jan Arild Snoen, også han ex-FrP, har en noe annen analyse i Minerva og mener at Hagen nå kan lide en skjebne hans ettermæle ikke er tjent med.