Endringer i valgloven etter press fra OSSE

Du tror kanskje at Norge er det mest demokratiske landet i verden og at alt som smaker av valg foregår på en perfekt måte? Ved forrige korsvei, Stortingsvalget 2009, var OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) på plass i Norge for å se til at valget foregikk slik det burde.

I etterkant ble det fremlagt en rapport som ga ønsker om forbedringer. Etter den sedvanlige høringsrunden har regjeringen nå fremmet forslag om endringer i valgloven som skal imøtekomme forslagene fra OSSE. Viktige forslag som ville ødelegge for regjeringspartienes representasjon på Stortinget er selvsagt ikke foreslått gjennomført (og regjeringen klarte å unngå fokus på dette i NTB-meldingen som ble sendt ut før helgen – se f.eks. VG).

I OSCE/ODIHR Election Assessment Mission Report om Stortingsvalget 14. september 2009 finner vi en del forbedringsforslag fra OSSE som Norge bes vurdere for å forbedre valgsystemet og «demokratiet»:

Consideration might be given to allowing officials employed in government ministries the right to be elected to office.
Det bør vurderes å gi departementsansatte tillatelse til å stille til valg.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 4)

Regjeringen skriver i sin proposisjon at:

Det følger av Grunnloven § 62 og valgloven § 3-1 (2) at ansatte i departementene – med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere – er utelukket fra valg til Stortinget. Forbudet omfatter alle departementsansatte – embetsmenn, saksbehandlere og de som utfører øvrige tjenester i departementene, som arkiv-, forværelses- og renholdspersonale.

[…]

Bakgrunnen for disse begrensningene i valgbarhetsvilkårene er hensynet til maktfordelingsprinsippet: Man ønsker et klart skille mellom den lovgivende makt (Stortinget) og den utøvende makt (regjeringsapparatet). De som er ansatt i de sentrale organer tilknyttet den utøvende makt, bør ikke være medlemmer av den lovgivende makt, på grunn av den frie og uavhengige stilling representantene skal ha. Man vil dessuten unngå at enkelte skal komme i en dobbeltrolle, og kunne utøve innflytelse både under forberedelsen og avgjørelsen av saker som fremmes for Stortinget.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/6/2.html?id=631832

Regjeringen mener det kan være gode grunner som taler for at dette punktet bør endres, men siden dette punktet er regulert i Grunnloven, vil en endring måtte skje over lengre tid. Det foreslås IKKE endret nå. Er det for å unngå at rengjøringspersonalet på Stortinget eller Statsministerens kontor kan nedkjempe våre høyeste politikere i valg?

Consideration might be given to reviewing the duty to be elected, ensuring it is fully consistent with the International Covenant on Civil and Political Rights which states that no one should be forced to associate with a political party or group not of his/her choosing.

Plikten til å bli valgt bør revurderes for å sikre at den samsvarer helt med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, hvor det fastsettes at ingen skal tvinges til å være medlem av et politisk parti eller en politisk gruppe som vedkommende ikke selv har valgt.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 5)

Regjeringen godtar prinsippendringen som gjør at det ikke lenger blir plikt til å stille til valg – noe jeg også støtter fullt ut (tvang til ombudsrollen er aldri en god forutsetning for en god jobb). De skriver i proposisjonen:

Departementet er nå kommet til at det bør være tilstrekkelig at en person leverer en skriftlig erklæring til valgmyndighetene der man erklærer at man ikke ønsker å stå på den aktuelle listen. Det foreslås derfor ikke noe krav om å tilkjennegi eller fornekte politiske synspunkter.

Dette innebærer en relativ stor innsnevring av ombudsplikten. I realiteten fjernes plikten til å stille til valg, dersom man ikke ønsker det. Departementet mener likevel at prinsippet i ombudsplikten om at deltakelse er et samfunnsansvar opprettholdes, og at fritaksregelen utgjør en fleksibel tilnærming til dagens realiteter som er i tråd med folks rettsfølelse. Det kreves fortsatt en aktiv handling for å kunne kreve seg fritatt, og dette må skje innen en bestemt frist. I motsatt fall må vedkommende stille til valg. Etter valgloven § 3-4 (2) kan en kandidat som unnlater å påberope seg retten til å kreve fritak innen den frist valgmyndighetene setter, ikke påberope seg en slik rett etter at vedkommende er valgt.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/5/2/7.html?id=631808

OSSE kritiserer ikke bare det som folk kanskje vil bemerke som småpirk, de går også inn i kjernen av det norske «sosialdemokratiet» og regionalhysteriet til Senterpartiet og andre som synes det er mer verdt å bo i utkant-Norge enn sentrale strøk. Jeg tenker selvsagt på antall velgere som «henger» bak hver stortingsrepresentant:

Consideration could be given to a review of the constitutional provision for the distribution of parliamentary seats among constituencies, in order to ensure a better compliance with the principle of equal suffrage.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 6)

Her snakker vi altså om kjernen i et valgsystem som Senterpartiet vil forsvare til det ytterste – alt for at det skal være mer verdt å bo i utkant-Norge enn i sentrale strøk. Liv Signe Navarsete (SP) var raskt ute i media og fortalte at hun ikke ville være med på en endring av valgsystemet for å gi one man – one vote.

Prinsippet om at det skal tas distriktspolitiske hensyn ved utformingen av valgordningen har en lang tradisjon her i landet, og departementet mener dette er i samsvar med nevnte kodeks. Ordningen var ny ved valget i 2005. Det vil bli gjennomført en ny utregning av hvor mange mandater hvert fylke skal ha ved stortingsvalget i 2013. Denne beregningen skal foretas tidlig våren 2012 med utgangspunkt i folketallet pr. 1.1.2012. Departementet legger til grunn at gjeldende ordning videreføres.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2.html?id=631792

OSSE peker på en åpenbar svakhet i vårt valgsystem, nemlig at en stemme i ett fylke ikke er like mye verdt som i ett annet fylke:

The discrepancy is particularly notable in Finnmark County where there are 7,409 registered voters per mandate, while in Vestfold, there are 18,464 per mandate. The Finnmark quotient is a 50 per cent deviation from the average quotient in the country (14,954 votes per mandate).

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 5)

OSSE kritiserer Norge fordi det er små muligheter for valgberettigede til å endre på listeforslagene fra partiene:

It is recommended that consideration be given to amend the Election Act to either provide voters with a genuine opportunity to affect the election of a particular candidate by lowering the threshold or to move to a closed list system.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 6)

I proposisjonen kommenteres dette på følgende måte:

Etter valgloven § 7-2 kan velgere ved valg til Stortinget endre rekkefølgen på kandidatene og stryke kandidater på stemmeseddelen. Endringene på stemmesedlene får bare innvirkning dersom mer enn 50 prosent av de som har stemt på samme liste/parti har gjort endringer ved den samme kandidaten. Dette har aldri skjedd i praksis.

OSSE har anmodet om at valgloven vurderes endret for å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke valget av en bestemt kandidat ved å senke terskelen for når rettinger får innvirkning. Alternativt mener de personvalg ved stortingsvalg bør fjernes.

Departementet vil komme tilbake med en vurdering av spørsmålet på et senere tidspunkt.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Igjen en betent sak som regjeringen helst vil slippe å ta stilling til. Burde ikke egentlig velgerne kunne bestemme mer i forhold til hvilke kandidater de ønsker innvalgt? Er det partiene som skal bestemme sammensetningen av f.eks. Stortinget?

OSSE kritiserer så absolutt at listekandidater ved norske valg deltar i stemme- og valgstyrer. De ser på dette som interessekonflikter som kan være problematiske:

Consideration should be given to restricting candidates from serving as members of Polling Committees and Electoral Committees, in order to prevent any real or perceived conflict of interest.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 8)

Regjeringen er enig med OSSE i at dette er et problematisk element, selv om høringsinstansene er svært delte i sine meninger om dette. Som innbygger i en liten kommune kan jeg fort se problemene som vil dukke opp: hvordan skaffe nok folk til stemmestyrene? Men ved nærmere ettertanke er det helt klart positivt å fjerne kandidatene fra enhver mulighet til å øve innflytelse på valget. Better safe than sorry. Så får andre (kommunalt ansatte?) ta seg av arbeidet med å sanke inn stemmene. Dette skjer ikke ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011, men vil først gjelde fra 2013.

Departementet foreslår at det innføres begrensninger i listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer. Basert på de samme vurderingene foreslås tilsvarende begrensninger for stemmemottaker og valgfunksjonærer i valglokalene. Departementet understreker at det kun er personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt, som omfattes av en eventuell begrensning.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/5/4/5.html?id=631819

OSSE vil gjerne at Norge sørger for å ha tilstrekkelig lovgivning og åpenhet rundt partifinansieringen:

It is recommended that a review of the Political Parties Act be carried out to consider increasing transparency of campaign income and expenditures through regular and independently audited reports.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 11)

Her snakker vi sikkert om ting som Senterpartiet helst vil unngå å få for mye fokus rundt, regjeringens kommentarer til punktet er derfor godt gjemt og ullent formulert:

OSSE mener partiloven bør evalueres med tanke på å gi økt åpenhet rundt inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamper, og dette bør gjøres gjennom regelmessige og uavhengige revisjonsrapporter.

Europarådet ved GRECO (Group of states against corruption) har i forbindelse med evaluering av finansieringen av politiske partier og kandidater i medlemslandene gitt i alt seks rekommandasjoner for økt innsyn og kontroll med partifinansiering. I den forbindelse er Norge bedt om å vurdere større åpenhet rundt finansieringen av valgkamper. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samråd med berørte fagmiljøer legge fram et forslag om hvordan samtlige av GRECOs rekommandasjoner kan følges opp i partiloven. Et lovendringsforslag ble sendt på bred høring høsten 2010.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Det er definitivt sikkert at vi trenger et system som gjør det enkelt for velgerne å følge med på hvordan partifinansieringen fungerer og valgkampmidlene brukes. Mon tro om Senterpartiet ønsker en endring der?

Til slutt kommenterer OSSE hvordan medias rolle i valgkampen bør ivaretas:

Consideration could be given to specifying dates for the period during which the NRK must ensure broad and balanced coverage.

Consideration could be given to developing a mechanism for complaints against NRK that includes more timely procedures for resolution of election-related matters, in order to ensure the possibility for prompt remedies that could have a meaningful impact on the campaign.

Considering that the public service broadcaster has a responsibility to ensure broad and balanced coverage of elections in its programs, consideration could be given to reviewing the approach to the right of access for parties in an election campaign.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 13 og 14)

Det virker svært tydelig (på en byråkratisk skrevet måte) at regjeringen ikke ser noe behov for klargjøring av dette punktet. Merkelig i mine øyne, siden det alltid dukker opp kritikk mot statskanalens dekning av valgkampen. Særlig for småpartier er systemet vanskelig. Men proposisjonen forteller:

OSSE mener det bør spesifiseres en tidsperiode for når NRK er forpliktet til å gi en bred og balansert dekning.

Kulturdepartementet viser til at kravet om en bred og balansert dekning i utgangspunktet ikke er underlagt noen tidsbegrensinger. Ettersom synet på omfanget av valgkampperioden kan endre seg over tid, er det trolig ikke hensiktsmessig å presisere dette nærmere.

OSSE anmoder også om at det utformes en ordning for klager mot NRK, med betimelige prosedyrer for hvordan valgrelaterte klager skal løses. Dermed kan man få en øyeblikkelig beslutning som kan ha en betydelig påvirkning på valgkampen.

Kulturdepartementet viser til at dagens system legger opp til at Medietilsynet skal foreta en etterfølgende evaluering av NRKs valgkampdekning. Av hensyn til kringkastingssjefens redaksjonelle frihet […] er det ikke aktuelt å innføre et system hvor myndighetene kan gripe inn i den pågående valgkampdekningen.

OSSE anmoder videre om at med tanke på at den offentlige kringkasteren skal ha en bred og balansert valgdekning, bør det vurderes å gjennomgå tilnærmingsmåten til rett til tilgang til media under valgkamper.

I St.meld nr. 18 (2008-2009) […] varslet departementet at det kan bli aktuelt å innføre et system med gratis rett til sendetid som man blant annet har i Storbritannia. Et slikt system bør ifølge stortingsmeldingen også omfatte de kommersielle norske kringkasterne. Kulturdepartementet vil vurdere behovet for ytterligere tiltak i lys av EMDs oppfølging av dommen mot Norge.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Her virker regjeringen uvanlig passiv og naiv i troen på at valgkampdekningen i Norge er god nok – sikkert tatt i betraktning at de regjerende partiene og stortingspartiene forøvrig sikkert helst vil styre ballet selv. Det er et demokratisk problem at småpartier har vansker med å nå frem til folk; ser ikke regjeringen det? Og hva med problemer som kan oppstå underveis i en valgkamp? Regjeringen ser ut til å mene at det er godt nok å vurdere valgkampen i etterkant uten å ha mulighet til å forandre noe underveis. En statskanal er ikke noe annet enn et organ for de regjerende og kan brukes og misbrukes for hva den er verdt – uansett om man påberoper seg redaksjonell frihet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *