Gamle, gretner gubber bør arkiveres

Torsdag tok jeg turen til Kongsberg for å delta på årets viktigste møte for Sigdal kommune (not….call it irony) – representantskapsmøte i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. Det ble deilig lunsj, herlig softis og knaskende popcorn – og noe faglig utbytte i form av et innlegg fra en ekspert på kommunale selskapsformer.

I mitt innlegg Arkivsløsing istedenfor arkivløsning for Sigdal kommenterte jeg det idiotiske faktum at Sigdal har brukt hundretusener av kroner på å være medlem i IKA Kongsberg uten å ha lagret et eneste dokument der. Jammen godt at Sigdal har tatt til fornuften og meldt seg ut, særlig tatt i betraktning at det nå skal bygges et råflott arkivbygg som igjen øker utgiftene til eierkommunene.

Tilbake til selve møtet og ikke minst tittelen på innlegget mitt. Jeg følte ikke spesielt behov for å markere meg selv og Sigdals standpunkt i noen saker, det er jo de resterende kommunene (stadig færre) som må ta ansvar for videre økonomi og skattebetalernes penger. Dermed ble jeg sittende og tenke over selve gjennomføringen av møtet.

Dagen startet med et foredrag av advokat Vibeke Resch-Knudsen som tydeligvis er en ekspert på kommunal selskapsstyring. Selv om mange av de praktiske eksemplene av en eller annen grunn handlet om Finnmarkskommuner, var det ikke tvil om at her var det mye å relatere til offentlig forretningsvirksomhet. Litt skuffet ble jeg nok da hun klart og tydelig ga uttrykk for at hun ikke var motstander av kommunal forretningsdrift (skuffende tatt i betraktning alle de merkverdige eksemplene hun ga).

Mellom foredraget og selve representantskapet ble det god tid til lunsj, en herlig buffet på Quality Hotel Grand på Kongsberg.

Representantskapsmøte bar som nevnt preg av å være en forestilling med gamle, gretne gubber i hovedrollene, kun ispedd noen glimt fra enkelte damer og en yngre person. For å si det med en gang, damene hadde i mine øyne mest konstruktivt å fare med og den yngre herremannen var en viss "karismatisk" nyvalgt ordfører fra Hjartdal – Sven Tore Løkslid.

Men gubbene gjorde i mine øyne hele stemningen til en negativ seanse. Noen (mange?) i Sigdalspolitikken vil nok hevde at undertegnede oppfører seg likedan – som en sur, gammel gubbe. Men disse karene (i særdeleshet fra Vestfoldkommuner) tok kaka i mine øyne.

Uten at jeg skal nevne navn (men google kan jo de fleste), var det tydelig at styreleder i IKS'et var fortrolig med avvisende kroppsspråk som en brukbar hersketeknikk. Hver gang kritikk ble ytret mot styret gikk han bokstavelig talt i forsvarsposisjon og ble mer og mer grinete. Når styret fikk uttrykt tillit, lyste han opp – ikke minst da styreleders årlige godtgjøring på kr 40 000 ble vedtatt. Det var vel stort sett den eneste gangen jeg så et smil om munnen!

Representantskapsmøtet var tydeligvis arenaen for skepsis, flisespikking (noe jeg setter stor pris på) og kritikk, men jeg tror IKA Kongsberg gjør lurt i å bli litt mer konstruktive i tiden fremover dersom de vidløftige planene om nytt arkivbygg skal realiseres. Mitt stalltips er at enda flere kommuner kommer til å trekke seg ut.

Forøvrig er jeg stolt av meg selv – jeg holdt ut til siste slutt og overhørte styreleders orientering om utbyggingen. Det var mer enn sidemann orket. Etter å ha stønnet og snakket med seg selv i et kvarter, kom papirlappen hans opp i luften. – Jeg ber om å bli permittert fordi jeg skal på et viktig møte. 

Det var nesten så jeg hørte betoningen av ordet "viktig" i setningen hans. Vestfoldpolitikeren fikk visst ikke smakt softisen en gang da han hastet av gårde. Det gjorde jeg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *