I forbindelse med at det fra 1. november 2011 kommer nye regler i forhold til inhabilitet for medlemmer av styrer og bedriftsforsamlinger, synes jeg det kan være greit å ta opp emnet inhabilitet. Inhabilitet betegner det å ha personlige interesser i en sak slik at man ikke bør delta i behandlingen av den.
Wikipedia gir følgende forklaring på ordet:
Inhabilitet […] eller ugildhet (det motsatte av uhildet) betegner det å ha personlige interesser i en sak som skal behandles slik at man etter vanlig skikk ikke kan delta i behandlingen men må fratre sin stilling midlertidig, ihvertfall gi avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen.Inhabilitet som et juridisk begrep angir at dommer eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en settedommer i stedet bli oppnevnt og i tilfelle med en offentlig tjenesteperson en stedfortreder.Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og aksjeloven bestemmer at styremedlem eller administrerende direktør ikke har anledning til å delta i behandlingen av noe spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
Etter fire år som medlem av kommunestyret i SIgdal har jeg opplevd flere situasjoner hvor det er tvil om habiliteten til enkelte kommunestyremedlemmer i forhold til saker (tviler ikke ett sekund på at dette også er tilfelle i andre kommuner) – dette gjelder i høyeste grad også i andre råd og utvalg. Administrasjonen kan selvsagt svare på endel spørsmål i slike saker, men ofte tar de andre medlemmene en slik avgjørelse i forhold til "stemningen" i salen. Heldigvis har vi hatt kjentfolk som Runolv Stegane (V) og Solveig Bechmann (Ap) som ofte har tatt stilling i slike saker – og vi andre har fulgt deres mening.
Jeg vet ikke om det finnes noe eget habilitetsreglement for Sigdal kommune, men det hadde vel kanskje ikke vært så dumt å fortelle nye og gamle representanter hvordan de skal forholde seg – selvsagt er slikt en del av folkevalgtopplæringen. LIkevel skjer det alltid merkverdigheter i behandlingen av saker som igjen gjør at vi står som spørsmålstegn i forhold til habilitetsregler. Noen er livredde for å bli "pisket" i etterkant og vil helst erklære seg inhabil i alle tilfeller, men det er ikke nødvendigvis slik.
Som nevnt innledningsvis kommer det nye regler om inhabilitet for styremedlemmer i offentlig eide selskaper fra 1. november 2011. Dermed vil man måtte vurdere habiliteten til folk mye oftere enn før – reglene er altså skjerpet.
Inhabilitet inntrer fra 1. november automatisk for tjenestemenn eller folkevalgte som også er ledere eller medlemmer av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i folkevalgte organer eller administrasjonen i kommunen.
Dette er altså en omfattende skjerpelse av habilitetsprinsippet for oss som er folkevalgte. Du kan lese mer om dette i odelstingsproposisjon nr. 50 (2008-2009). Kommunal- og Regionaldepartementet legger særlig vekt på følgende begrunnelse for å gjennomføre lovendringen:
Strengere habilitetsregler […] vil gi økt rolleklarhet i kommunesektoren, hvilket vil være med på å sikre allmennhetens tillit til kommunale beslutningsprosesser og selskaper. […] Strengere habilitetsregler kan være med å legge til rette for mer aktiv kontroll med selskapene kommunene eier. At ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan delta når for eksempel kommunestyret behandler saker hvor selskapet er part, er et bidrag til at forvaltningens avgjørelser blir truffet av personer som har en fri og ubundet innstilling til partene i sakene som behandles.
Jeg er hjertens enig i denne vurderingen. Det skal bli godt å få klare føringer på nettopp dette med offentlig eide selskaper. I et notat fra jurist Jostein Selle hos KS Advokatene kan du lese mer om endringene. Han skriver blant annet:
Endringen får ingen konsekvenser for de som sitter i representantskapet i selskapet, eller er kommunens representant på generalforsamlingen.Endringen får derimot betydning for ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunen som sitter i styret eller ledelsen for offentlig eid selskap.
Når det gjelder tidligere regler om inhabilitet for medlemmer av styrer, råd og utvalg, kan det være kjekt å se hva andre kommuner har utarbeidet av regler. Jeg har lest gjennom reglene til mange kommuner, disse er utarbeidet på basis av forvaltnings- og kommuneloven. Det finnes også en egen veileder utarbeidet av Kommunal- og Regionaldepartementet. Kommunereglene er i grove trekk like overalt og et eksempel lyder som følger (fra Lillesand kommune):
1. Formål
Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven §§ 6 – 10 og kommuneloven § 40 har som formål å sikre at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn i saksforberedelse og avgjørelse i saker som er til behandling i de kommunale organer. Reglene skal dessuten fremme tilliten til forvaltningen.
2. Anvendelsesområdet for reglene om inhabilitet
Reglene om inhabilitet skal ivaretas ved behandling av saker i bystyret og utvalg. Partiene skal følge prinsippene i forvaltningslovens og kommunelovens inhabilitetsregler ved behandling, f eks i gruppemøter, av saker, som skal behandles i kommunale organer.
3. Plikt til å melde fra om inhabilitetsvurdering
Medlem av folkevalgte organ skal i god tid før møtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Det samme gjelder varamedlem som er innkalt til møtet. For utvalgs- og bystyremøter bør varslingen senest gjøres før gruppemøtene avholdes. Av de tilsendte sakspapirene vil det fremgå hvilke saker som foreligger til behandling. Saksbeskrivelsen vil vanligvis angi hvem som er sakens parter og beskrive sakens gjenstand. Spørsmål om inhabilitet skal rettes til møtesekretæren eller møteleder.
4. Behandling av spørsmål om inhabilitet
Når møtelederen i møte har redegjort for hvilken sak som skal behandles, skal det redegjøres for innkomne inhabilitetshenvendelser. Ved behandling av spørsmålet om inhabilitet skal den som spørsmålet gjelder, gis adgang til å uttale seg om spørsmålet. Deretter må vedkommende fratre. I åpent møte er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne. I lukket møte må vedkommende forlate møtet. Møtende varamedlem skal delta ved avgjørelsen av habilitetsspørsmålet. Organet avgjør spørsmålet om inhabilitet. Er det åpenbart at den som forespør ikke er inhabil, er det ikke nødvendig å legge spørsmålet frem for organet. Er spørsmålet tvilsomt eller er det sikkert at vedkommende må fratre på grunn av inhabilitet, skal organet behandle og avgjøre spørsmålet.
5. Behandling av spørsmål om inhabilitet til flere representanter
Ved behandling av spørsmål om inhabilitet til flere i samme sak, må de alle fratre, jf pkt 4. Ingen av dem kan delta i behandlingen av spørsmål om inhabilitet for de andre. Reises det i samme sak spørsmål om inhabilitet for så mange medlemmer eller møtende varamedlemmer at organet ikke vil være vedtaksført, skal alle delta i behandlingen og avgjørelsen av spørsmålene om inhabilitet.
6. Sekretærfunksjonen
Møtesekretæren skal svare på spørsmål om habilitet. Møtesekretæren skal varsle møteleder om mulige inhabilitetsgrunner. Møtesekretæren skal innkalle varamedlemmer. Ved behandling av spørsmål om habilitet i organet skal dette protokolleres. Ved fratredelse på grunn av inhabilitet skal inhabilitetsgrunn og hjemmel protokolleres.
Mulig at dette er skrevet i et vanskelig språk og at det kanskje ikke hjelper på tvilspørsmålene. Prof. dr.juris Johan Giertsen har for noen år tilbake utarbeidet en vurdering av inhabilitet for Bergen kommune. Den er så absolutt klar i sine tilrådinger:
Inhabilitet inntrer […] når den folkevalgte selv er «part» i saken. En «part» er den en avgjørelse «retter seg mot», f. eks. den som får tilbakekalt en skjenkebevilling, eller den som saken ellers «direkte gjelder». Eksempler er den som søker om en tillatelse eller om en stilling, den som fremsetter et krav overfor kommunen f.eks. om erstatning, eller den som forhandler med kommunen om inngåelse av en avtale. [I mange møter behandles f.eks. ] en reguleringsplan og alle grunneiere som har eiendom innenfor planens område blir ikke nødvendigvis parter og dermed inhabil. Planen må få en viss praktisk og økonomisk betydning for grunneieren for at grunneieren blir part og dermed inhabil.For det andre blir en folkevalgt inhabil hvis det består et bestemt slektskapsforhold mellom den folkevalgte og parten. Regelen omfatter barn og barnebarn m. v. ('"nedsigende linje") og foreldre, besteforeldre m.v. ("oppstigende linje"). Inhabilitet inntrer også ved svogerskap til en part. På den annen side blir en normalt ikke inhabil hvis fetter eller kusine er part i saken.For det tredje inntrer inhabilitet naturlig nok hvis den folkevalgte er gift med en part. Regelen dekker også tilfelle hvor en er fraskilt eller separert fra en part. Likeledes blir en inhabil hvis en er forlovet med parten.For det fjerde omfatter inhabilitetsreglene den som er ”fullmektig” for en part, f.eks. en advokat som representerer en grunneier i en reguleringssak.Inhabilitet inntrer videre når den folkevalgte er leder eller har ledende stilling eller medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap […]. Politikere som er styremedlemmer i en helt privat bedrift, f.eks. bank, forsikring, industri, handel el. l., blir dermed inhabil når bedriften er part i en sak. Folkevalgte som er styremedlemmer i selskaper hvor kommunen ikke eier 100 % av aksjene blir også inhabile. […] Inhabilitet oppstår også når den folkevalgte er styremedlem i en forening, f.eks. et idrettslag, som søker om støtte fra kommunen.Inhabilitet er normalt bare aktuelt hvis den folkevalgte er styremedlem. adm. dir. eller "ledende ansatt" i bedriften. Dette omfatter daglig leder samt høyere funksjonærer med selvstendig avgjørelsesmyndighetEn følge av denne inhabilitetsregelen er at en folkevalgt nøye bør vurdere sine tillitsverv i bedrifter som. ofte handler med kommunen eller som på annen måte. har meget nær kontakt med kommunen. Styreverv i slike bedrifter kan lett føre til en uheldig dobbeltrolle og stadig inhabilitet.Inhabilitet inntrer ellers "når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet". Dette er en skjønnsmessig bestemmelse som kan volde problemer i praksis. En må bl.a. se på om det er nær personlig tilknytning, mellom den folkevalgte og en part i saken eller om saken har spesielt stor økonomisk betydning for den folkevalgte. Hvis en politiker har særlig interesse av en sak, og denne interessen dekkes av et stort antall mennesker, vil inhabilitet ikke inntre. Et eksempel er at en politiker i egenskap av skattebetaler ønsker lavere eiendomsskatt eller en politiker som bor i Sandviken av den grunn går mot nedleggelse av Sandviken skole. Den folkevalgte må ha en spesiell og personlig interesse i saken før vedkommende må fratre. Inhabilitet inntrer normalt heller ikke hvis en folkevalgt har engasjert seg sterkt i saken på forhånd. Enhver politiker har adgang til å forfølge sine politiske ideer og ivareta interessene til sine velgere.Ingen folkevalgt blir inhabil hvis vedkommende er kandidat til et tillitsverv og ingen er inhabil til å fastsette egen godtgjøring. Ordføreren blir derfor ikke inhabil når Bystyret fastsetter hans lønn.Det er også spesielt for kommunesektoren at kommunestyret og formannskapet kan, uten at et medlem er inhabil, som det heter i kommuneloven § 15, "frita et medlem for å være med i en sak når medlemmet ber om det og sier fra på forhånd at det av personlige grunner ikke finner det riktig å ta del i behandlingen av saken". Denne regelen bør ikke misbrukes ved at en i tide og utide ber seg fritatt hvis en sak er vanskelig.En folkevalgt som kan være inhabil skal si fra i god tid slik at vararepresentant kan innkalles. Dette er særlig viktig hvis det kan bli avstemning i saken etter partipolitiske skillelinjer slik at Høyres gruppe må være fulltallig. Hvis det er tvil om det foreligger inhabilitet, treffer vedkommende styre eller utvalg avgjørelse i inhabilitetsspørsmålet med simpelt flertall.Virkningen av inhabilitet er at vedkommende overhodet ikke kan delta i saksbehandlingen. Hvis den inhabile likevel deltar, kan avgjørelsen bli ugyldig hvis det er en rimelig mulighet for at den inhabiles medvirkning påvirket vedtakets innhold. I graverende tilfelle kan den inhabile bli straffet for brudd på straffelovens regler om forseelser i offentlig tjeneste.