Nestleder i Kristelig Folkeparti, Inger Lise Hansen, tok nylig et kraftig med partikulturen i KrF. På TV2 kunne Hansen berette at hun følte seg utestengt og motarbeidet på alle muligheter og at hun ble kvalm av tanken på å gå på jobb på partikontoret.
Alle med litt politisk teft har forstått at fløystriden i det kristelige og omsorgsfulle (?) partiet måtte havne i skittentøyskurven på et eller annet tidspunkt. Jammen godt at Inger Lise Hansen går såpass konkret ut og nagler mye av de negative opplevelsene sine til Dagfinn Høybråten.
Hansen har tydeligvis jobbet i mange år for å gjøre Kristelig Folkeparti litt mer menneskelig og tolerant. Nå blir hun tvunget til å gi opp, siden valgkomiteen ikke har foreslått noen fremtredende plass til henne i kommende periode.
Inger Lise ble valgt inn i partiledelsen i 2005 og hadde nok håp om å endre på ting. Jeg tipper Høybråten og hans likesinnede trodde de skulle få en ung, pen og blond jente som kunne sanke nye velgergrupper – uten at de behøvde å endre på politikken. Jeg har en mistanke om at Inger Lise Hansen også var litt blåøyd på den tiden; ta en titt på nedenstående video som er sakset fra et intervju i 2004:
I 2004 sier Hansen på det klassiske KrF-spørsmålet om mørkemenn bestemmer i partiet at det ikke er slik:
Jeg synes Dagfinn Høybråten er en kjempeflott person og jeg synes på en måte at talen hans på landsmøtet vårt viser at han er en offensiv og radikal også personlighet og politiker som absolutt ikke er en mørkemann.
Høybråten nekter selvfølgelig for at han har behandlet Inger Lise Hansen dårlig, og vi utenfor partiet har neppe noen forutsetninger for å vurdere hvem som taler sant. Men det er faktum at både Høybråten og Hansen forsvinner ut i kulden ved neste korsvei, så da slipper vi kanskje å tenke mer på saken?