Mer penger til barnevernet i Sigdal

Barnevernstjenesten i Sigdal er kanskje den viktigste tjenesten kommunen tilbyr sine innbyggere. Det er viktig å formidle til alle innbyggere at barnevernet er noe ganske annet enn slik det ofte fremstilles i media – noen mennesker som i nattens mulm og mørke kommer hjem til folks hus for å reise avgårde med vanskjøtte barn. Nå har Sigdal fått øremerkede midler fra staten for å sikre en enda bedre barnevernstjeneste!

Barnevernet skal «sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at unge får gode og trygge oppvekstvilkår» (sitat fra handlingsprogram og økonomiplan 2011-2014 med budsjett 2011 – s. 52). Men det er utvilsomt et stadig økende behov for barnevernstjenesten i Sigdal – selv om om man nok inntil for få år siden hadde en (feilaktig?) oppfatning av at «på bygda er ting i orden».

Rådmannen skriver:

I barnevernstjenesten i Sigdal ser man en betydelig økning av antall bekymringsmeldinger, undersøkelsessaker, nemndsaker og barn plassert i fosterhjem. Utfordringene i
barneverntjenesten har eskalert betydelig de siste årene. I tilegg til at det etter lov om barneverntjenester er økte krav i forhold til oppfølging av de enkelte saker. Kompleksiteten i sakene krever at det hovedsakelig er påkrevet med to saksbehandlere pr. sak. Den ansatte arbeider alene i ferier og det er ikke forsvarlig. I Sigdal har det fra 2008 til utgangen av 2009 vært en økning på 250 prosent av barn som er plassert utenfor hjemmet. I første halvår 2010 er det økt med 160 prosent i antall bekymringsmeldinger fra siste halvår i fjor. Det er 100 prosent økning i antall undersøkelsessaker mot siste halvår i fjor. Det er flere fosterhjem som har sagt opp siden mai 2010, dette medfører omfattende arbeid og tett oppfølging av barna, nye fosterhjem og foreldre.

Antall årsverk står ikke i forhold til økningen av saksbehandlingsmengden. Dette får konsekvenser i form av at barneverntjenesten ikke klarer å følge opp sakene slik det er
påkrevet i loven. Det er svikt i internkontrollen og manglede dokumentasjon på arbeidet som blir gjort i de enkelte saker.

Dersom Sigdal kommune har som intensjon å ha en forsvarlig barneverntjeneste og beholde de ansatte, må denne styrkes betydelig, eller så må en interkommunal sammenslåing
foretas.

Likevel ser man en positiv utvikling i forhold til barnevernstjenestens samarbeid med de ulike etater. Det er flere samarbeidsfora hvor intensjonen er å komme inn på et tidlig
tidspunkt for å få til et helhetlig barnevern. Gjennom samarbeidsforaene oppnår man løsningsorienterte tiltak til barnas beste. Selv om antall saker i barnevernstjenesten i Sigdal er mindre enn for Buskerud, ser man en positiv fremgang i saker og gode tilbakemeldinger fra barna som mottar tjenester fra barnevernstjenesten. Denne type tillitt krever tid og faglig god jobbing.

Barnevernstjenesten i Sigdal har god erfaring med å samarbeide med barna også etter fylte atten år, og intensjonen er å sørge for at de får utdannelse og at de står på egne bein fra de er 23 år. Dette ettervernet er kostbart i de årene det pågår, men det er en samfunnsgevinst på sikt.

Sitat: Handlingsprogram og økonomiplan 2011-2014 med budsjett 2011 (side 52-53)

Varskoet viser med all tydelighet at situasjonen vil forverres og at noe må gjøres. Enn så lenge er det ikke mange av oss politikere som ønsker å vurdere interkommunal sammenslåing (slik vi har gjort det tidligere i f.eks. PPT – pedagogisk-psykologisk tjeneste), vi ønsker at problemene blir løst i nærmiljøet. Men den dagen de ansatte ved barnevernstjenesten i Sigdal ikke makter mer og statlige krav i forhold til behandlingstid osv. ikke oppfylles i den grad det er nødvendig, må selvsagt alle steiner snus.

I første omgang vil jeg berømme hvordan barnevernstjenesten har blitt mer synlig i kontakt med andre etater. Selv om barneombud Reidar Hjermann var «sjokkert» over at ungdom selv ikke var informert om mulighetene for å kontakte barnevernstjenesten i bygda (uttalt da han var på besøk i Sigdal 7. april – dette ser jeg på som et rent populistisk utspill, Hjermann hadde nok gjort klokt i å innhente informasjon om hvordan barnevernstjenesten i Sigdal jobber), ser jeg det som mye viktigere at barnevernet ikke lukker seg bak taushetsplikten og drodler med sine egne ting. Jeg sakser følgende som gir et godt inntrykk av hvordan barnevernet jobber i Sigdal:

I Sigdal kommune har barneverntjenesten jobbet frem tett samarbeid med de ulike etatene. Det er flere samarbeidsfora hvor intensjonen er å komme inn på et tidlig tidspunkt for å få til et helhetlig barnevern. Gjennom helsestasjonen foretas det grundig kartlegging allerede før barna blir født. Vi samarbeider i et forebyggende team hvor helsesøster kan følge opp enkelte barn gjennom samtaler. Barneverntjenesten har også nært samarbeid med psykiatrien, hvor tjenestene samspiller på en måte som totalt sett styrker familien. Gjennom samtykke fra familien avklarer man de ulike rollene og hvordan man jobber med psykiatrien for å styrke foreldrenes psykiske helse, og gjennom helsestasjonen jobber med å styrke barnas psykiske helse og barnevernstjenestens rolle med å jobbe med økt foreldrekompetanse og ivaretakelse av barnas totale behov. Ungdomskontakt, politi og barnevern samarbeider nært. Blant annet følger politiet opp tips som er fanget opp gjennom ungdomskontakt og barnevernstjenesten, og tiltak settes i verk umiddelbart. Gjennom samarbeid med skolene jobbes det med å kartlegge situasjonen for nyinnflyttede barn. Dette for å få integrert barna og familien i lokalsamfunnet og sikre eventuelle behov hos barna. Gjennom samarbeidsforaene oppnår man løsningsorienterte tiltak til barnas beste. Det er en etablert holdning i etatene å ville samarbeide og samhandle tverretatlig. Sigdal kommune har dermed lykkes med samarbeid på tvers av etatsgrensene. Dette gir en god kvalitet i oppfølgingen av den enkelte familie.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3153&DAAID=6 (side 417)

Det er utrolig, men faktisk sant at staten av og til innser at det er behov for øremerkede midler for å tvinge kommunene til å løse enkelte viktige oppgaver. Så også når det gjelder barnevernet i Norge. I statsbudsjettet for 2011 avsatte derfor regjeringen 240 millioner kroner til en øremerket styrking av det kommunale barnevernet. Enda viktigere er det at midlene skal videreføres også utover 2011. Midlene skulle administreres gjennom fylkesmannen. Kommunestyret vedtok 17. desember 2010 å søke om slike midler.

Selv om det var rift om pengene og vi ikke fikk like mye som vi hadde søkt om (naturlig nok, Sigdal er ikke den eneste kommunen som sliter med økt behov for barnevernstjenester), fikk Sigdal kommune i brev av 8. mars 2011 tilsagn om et tilskudd på kr 450 000 til en saksbehandlerstilling og et tilskudd på kr 26 500 til kompetansehevingstiltak til styrking av det kommunale barnevernet i 2011 (se hele brevet fra Fylkesmannen her).

Forhåpentligvis bidrar de økte midlene til å gi et enda bedre tilbud til barn, unge og foreldre.