Heldigvis dukker det også i år opp de klassiske valgomatene som forsøker å hjelpe velgerne til å bestemme seg for hvilket parti de bør velge i kommunevalget.
NRK har tatt steget litt videre og inkluderer viktige lokale spørsmål for de enkelte kommunene. Noen av spørsmålene er således greie å stille i Sigdal, selv om de kanskje ikke vil være gjenstand for noen stor debatt.
Her får du se spørsmålene (utdypingsforklaringene) som kom frem da jeg tok NRK sin valgomat. Alle kommentarene står for NRK sin egen regning, jeg er ikke nødvendigvis enig i vurderingene. Mine svar på de lokale spørsmålene finner du forøvrig nederst i blogginnlegget.
Antall undervisningstimer i grunnskolen bør økes i retning av en heldagsskole
Mer info om dette utsagnet:
Dagens skoledag består av en pliktig undervisningsdel og en frivillig skolefritidsordning.En heldagsskole kan inneholde alt fra mer undervisning til skolemåltider, leksehjelp, fysiske aktiviteter og fritidstilbud.Tilhengerne av heldagsskolen argumenterer med at flere undervisningstimer vil gi økt faglig fokus. I tillegg mener de at heldagsskole vil bidra til å utjevne forskjeller mellom elever som har tilgang til kyndig leksehjelp hjemme, og de som ikke har det.Motstanderne mener en lengre skoledag vil "institusjonalisere" barns hverdag i altfor stor grad. De mener at flere lærere per elev vil gi like stor faglig gevinst som flere obligatoriske undervisningstimer.
Stortinget bør tvinge frem flere kommunesammenslåinger
Det vil være 429 kommuner i Norge fra nyttår. Innbyggertallet og størrelsen er svært varierende. Oslo er størst med over 600 000 innbyggere. Utsira er minst med 216.Tilhengerne viser til at færre og større kommuner vil ha færre administrative stillinger og jevnere kvalitet og omfang på velferdstilbudet til innbyggerne. Større kommuner med mer ansvar vil også kunne gjøre det enklere å rekruttere fagfolk.Motstandere av tvangssammenslåing mener kommunene selv må ønske sammenslåing og framhever kommunalt samarbeid, fremfor sammenslåing, som løsning på mange av utfordringene. De mener innbyggerne og/eller lokalpolitikerne må kunne motsette seg sammenslåing, blant annet fordi det ofte er et spørsmål om lokal identitet.Uenigheten står om enkeltkommuner skal kunne nedlegge veto mot sammenslåing.
Lokale fødestuer og akuttberedskapen på lokalsykehusene må ikke sentraliseres
Striden raser om lokalsykehusenes framtid. Både antallet sykehus og hvilket ansvar hvert enkelt skal ha er omdiskutert.Tilhengerne av å beholde et lokalt helsetilbud mener nærhet er helt grunnleggende for opplevelsen av trygghet, og at reiseveien mange steder i landet allerede er for lang.Tilhengerne av større, mer spesialiserte enheter argumenterer med at kvaliteten på behandlingen vil øke når den medisinske kompetansen blir samlet i større og mer spesialiserte sykehusmiljø. De mener at pasienter ikke nødvendigvis vil til det nærmeste, men det beste sykehuset.
I den nåværende økonomiske situasjon er det rom for betydelige lettelser i skatter og avgifter
Den økonomiske veksten i Norge er større enn i de fleste av landene rundt oss. I tillegg gir oljeutvinningen oss store inntekter. Hvordan rikdommen skal fordeles er en viktig politisk avgjørelse.Tilhengerne av skattelette mener lavere skatt vil stimulere til økt verdiskapning og nye arbeidsplasser.Motstanderne mener at skattenivået er et godt virkemiddel for å jevne ut økonomiske forskjeller i landet, og at de rike godt kan betale mer til fellesskapet.
Staten bør IKKE bestemme hvordan far og mor deler fødselspermisjonen
Foreldre har til sammen rett til foreldrepermisjon i 47 uker med 100 prosent lønn, eller i 57 uker med 80 prosent lønn (ved fødsel etter 1. juli 2011). Loven sier at mor har rett på 9 uker (3 uker før termin og 6 uker etter fødsel), og at far må ta minst 12 uker. Hvis far ikke tar sin del, faller den bort. Resten kan foreldrene dele fritt.Fortsatt er det kvinner som tar ut størstedelen av foreldrepermisjonen. Tilhengerne av at staten setter mer detaljerte regler for fordelingen, mener at det må til for å sikre at fedre tar større ansvar for barn. De argumenterer med at en jevnere fordeling vil føre til økt likestilling i hjemmet, og gi kvinner bedre muligheter til å utfolde seg i arbeidslivet.Motstanderne mener det bør være opp til foreldrene selv å bestemme hvordan de fordeler permisjonen seg i mellom ut fra familiens behov.
Det offentlige bør overta alle private kommersielle sykehjem
Kommunene har plikt til å tilby eldre og syke innbyggere nødvendig pleie og omsorg. Noen steder gjøres dette i kommunale sykehjem, mens andre steder har kommunen satt dette ut på anbud til private firmaer.Tilhengere av private sykehjem mener de som trenger sykehjemsplass må ha rett til å velge selv, og at konkurranse mellom kommunale og privat sykehjem vil heve kvaliteten og øke valgfriheten.De som vil at det offentlige alene skal drive sykehjem, mener at offentlig drift i større grad vil sikre at tilbudet drives forsvarlig og i tråd med regelverket – både for pasienter og ansatte. De tar avstand fra at noen skal kunne tjene penger på å pleie eldre og syke.
Reglene for familiegjenforening må strammes inn
Utlendinger kan søke om gjenforening med ett eller flere familiemedlemmer som allerede bor i Norge. Reglene sier at familiemedlemmet i Norge må være norsk statsborger, eller ha fått innvilget lovlig oppholdstillatelse, og være i stand til å forsørge det nye familiemedlemmet.Familiegjenforening gjelder vanligvis bare nære familiemedlemmer (barn under 18 år, ektefelle/samboer), men unntak kan gjøres for mindreårige søsken og gamle foreldre.Tilhengerne av innstramming mener at bare barn under 18 år og ektefelle bør få komme, og at strengere krav bør stilles til forsørgerevne. Motstanderne av innstramming mener reglene heller bør ha større rom for menneskelige hensyn.
Kystkommunene på Sør- og Østlandet bør IKKE kunne gjøre unntak fra byggeforbudet i strandsonen
Siden 1965 har det vært generelt forbud mot å bygge i en sone 100 meter inn på land fra strandkanten. Kommunene har anledning til å gjøre unntak, dette er nå foreslått strammet inn.Tilhengerne av innstramming viser til at det er gitt for mange dispensasjoner, slik at strandsonen i populære områder blir stadig tettere bebygget slik at allmennheten stenges ute.Motstanderne av innstramming mener at det må være opp til det lokale selvstyret, ikke Miljøverndepartementet, å bestemme når dispensasjon fra lovens byggeforbud skal gis.Noen vil ha en mellomløsning der det blir lettere å bygge i strandsonen i spredtbygde strøk, men vanskeligere der det er stor konkurranse om plassen.
For å trygge økonomisk vekst trenger vi fortsatt industriutbygging, selv om dette skulle komme i strid med naturverninteressene
I mange kommuner står utbygging mot naturvern.Utbygging av forurensende industri eller næring som beslaglegger store areal kan komme i strid med regler og arealplaner som verner strandsone, utmark og landbruksområder.Samtidig er kommunene ofte avhengig av arbeidsplasser som kan gi skatteinntekter og sikre bosetting.
Flyktninger og innvandrere bør ha samme rett til sosialhjelp som nordmenn, selv om de ikke er norske statsborgere
I dag skjer tildeling av sosialhjelp etter behovsprøving, og alle som har lovlig opphold i riket stiller likt.EØS-avtalen betyr at de fleste europeiske borgere må tilbys norske rettigheter. Noen vil stramme inn dagens praksis slik at ikke-vestlige innvandrere ikke skal ha samme rett til sosialhjelp som norske statsborgere og EØS-borgere.
Det bør være samme mulighet til adopsjon for homofile som for heterofile
Fra 2009 kan homofile ektepar bli vurdert som adoptivforeldre på like fot som heterofile ektepar og enslige. Motstanderne mener at dette vil gi barn med homofile foreldre en unødvendig ekstrabelastning.Tilhengerne av loven peker på forskning som tyder på at disse barna ikke har større belastninger enn andre barn. I tillegg mener de at adopsjonsprøvingsrett for likekjønnede par vil være med å sikre barnas rettigheter ved for eksempel å kunne bli adoptert av den biologiske forelderens ektefelle.
Vi bør satse på et samfunn der kristne verdier og tradisjoner spiller en større rolle
Tilhengerne av å styrke kristne verdier mener at den kristne kulturen og samfunnssystemet er under angrep både fra en økende ikke-religiøs befolkning og av at en økende andel av befolkningen har andre religioner.De vil stanse det de opplever som avkristningen og vil gjenreise kristne formålsparagrafer og kristen religionsutøvelse (f.eks. bordbønn, andakt, gudstjenester) i skoler og barnehager.Motstanderne mener at grunnlovens bestemmelser om trosfrihet må tas på alvor, og at alle religioner og livssyn må sidestilles i en verdslig stat.
Det legges altfor liten vekt på miljøvern i dagens Norge
Ønsket om økonomisk vekst, høyere forbruk og mer industri står ofte i kontrast til ønsket om å verne miljøet og bevare naturressurser.Miljøforkjempere mener at vernetanken må få sterkere gjennomslag, også dersom det fører til nedgang i materiell velstand. De kjemper for truede dyre- og plantearter, klimakrav og større verneområder på land og til havs.Andre mener miljøhensyn ikke må hindre all utbygging av for eksempel ønskede veitraséer, næringsutbygging og andre menneskelige inngrep i naturen.
Tenåringsjenter bør fortsatt kunne få gratis p-piller uten at foreldrene vet om det
Siden 2000 har jenter mellom 16 og 19 år hatt rett til gratis p-piller. 16-årsgrensen er satt fordi det er den seksuelle lavalderen.Tilhengerne mener gratis p-piller kan redusere aborttallene. Bakgrunnen er resultater fra internasjonal forskning og særlig erfaringer fra Nederland. Der er aborttallene lavere enn i Norge, og der er også prevensjon gratis.Motstanderne mener at det er uetisk å gi mindreårige p-piller, og særlig uten at foreldrene er informert.
* Det bør vernes mer skog i Sigdal
* Erstatningsordningene etter rovdyrangrep på beitedyr er gode nok
* Sigdalsheimen med en lindrende enhet må bygges i løpet av neste periode
* Dagens ordning med boplikt i mange kommuner må avvikles
Kommunestyret kan bestemme om det skal være boplikt i hele eller deler av en kommune. Boplikt vil si at bolighus ikke bare kan bli brukt som fritidsbolig. Tilhengere av boplikt mener dette hindrer at hus står tomme. Motstanderne mener at boplikt er et uforholdsmessig inngrep i eierens rettigheter.
* Det må være muligheter for å kunne finansiere større veiprosjekt i Buskerud med bompenger
* Lokalpolitikerne i Sigdal kommune kan innføre eiendomsskatt om nødvendig
* Restauranter, puber og utesteder må ha lov til å skjenke alkohol lenger enn i dag
Alle spørsmålene som ikke har "mer info" er tydeligvis satt inn av NRK i et forsøk på å gjøre valgomaten lokal. Det lykkes vel bare sånn delvis i Sigdals tilfelle, men jammen bedre enn bare å ha nasjonale saker. For å gjøre min mening helt klar (Achtung: lokalvalgprogrammet for Venstre – der jeg står som 4. kandidat – er ikke ferdig ennå), så svarer jeg kort og greit på spørsmålene som har lokal relevans for Sigdal.
Svar fra Rune: JA.