Fire timer i barnehagen er jammen anstrengende, men det visste jeg vel egentlig på forhånd. Selv om jeg er pedagog og vant til å jobbe med unge mennesker, er det jo tross alt en stund siden mine to gutter var i barnehagealderen.
Nerstad barnehage er den største barnehagen i bygda og har tre avdelinger. Styrer Randi Drolsum plasserte meg heldigvis på Karius der de har barn fra tre til seks år, noe som gjorde at jeg faktisk kom gjennom dagen uten bleieskift og snørrtørking.
Jeg opplevde barna som utrolig tillitsfulle og hyggelige, selv om jeg fikk klar melding om at ikke alt var like rosenrødt når ettermiddagen kommer og ungene blir slitne.
Hva gjorde jeg så i barnehagen? Vel, jeg grep raskt anledningen til å lese boken Bukkene Bruse på Badeland sammen med 3-4 gutter i sofaen. Det var faktisk en ganske morsom bok som på en lun måte omfortalte det klassiske eventyret på en moderne måte. Boklesingen slo tydeligvis an, for Eirik kom kjapt med boken Løveungen og Frøken Kanin på eventyr i Afrika som vi også slukte. Det var nok ikke like enkelt for alle å konsentrere seg, men med litt overtalelse ble de nå i sofaen med meg.
Deretter forsvant guttene og jeg snakket litt med Kristian, en av de ansatte på avdelingen. Jeg må jo straks innrømme at jeg har sansen for at menn satser på jobb i barnehagen, for jeg er hellig overbevist om at mannlige rollemodeller er viktige både i barnehage og skole.
En gutt kom til oss og var usikker på hva han skulle finne på nå, så da foreslo jeg å bygge lego. Guttungen var ikke mer enn ca. 3 år, men var tydeligvis glad i å hjelpe til med å bygge et lite hus. Morsomt!
På kjøkkenet var bordet opptatt med 4 barn som perlet, det var en fin aktivitet som samtidig innbød til en god samtale oss i mellom. Mens vi satt der, kom også en journalist fra Bygdeposten for å "fritte" oss ut. Jeg hadde nok litt avsmak i forhold til hvordan man hører om politikerne som benytter enhver anledning til å bli tatt bilde av i denne sammenhengen og på den måten virke genuint interessert. Slikt skjer vel gjerne i valgkamper. Og valgkampen er konstant i gang :).
Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er interessert i å fortelle verden at jeg har gjort mitt for å bli litt bedre kjent med det som foregår i barnehagen – da er et presseoppslag ikke det verste man kan gjøre.
Da jeg selv hadde barn i barnehagen, var det ikke så ofte det ble servert lunsj til ungene (smøremåltid). Nå serveres det hver dag, og det virket som om ungene var fortrolig med opplegget – både med hensyn til bordskikk, spising og rydding etterpå. Lite griseri må det jo bli, men jammen var det koselig å roe ned barna med mat før de skulle ut på tokt.
Jeg ser at jeg sviktet stort i garderoben når ungene skulle ut. Ikke visste jeg hvem som hadde hvilke klær og ikke hadde jeg peiling på hvor mye tøy de egentlig behøvde. Jammen kjekt at det var andre til å ta seg av påkledningen.
Jeg opplevde timene i Nerstad barnehage som utrolig positive. Selv om styreren nok gjorde sitt beste for å formidle det åpenbare – at man trenger mennesker for å få kvalitet i barnehagen, så er et slikt besøk for meg i hovedsak en bekreftelse av at ungene trives som bare i barnehagen. Penger kan man uansett ikke love bort over bordet.
Never change a winning team. Vel er det problemer med økonomien nå i en overgangsfase mens staten overlater finansiering mer til kommunen, men jeg tror bestemt at barnehagene i Sigdal gjør best i forbli private. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får.
Spesielt la jeg meg på øret det som en barnehageansatt med flere tiårs erfaring sa: Hos oss blir det satt inn vikar ved sykdom eller fravær, det skjer jammen ikke i alle offentlige barnehager. Salderingsposter finnes det nok av i det offentlige, og jeg tror styringen bør forbli så nær "kunden" som mulig.
Foreldre vet best hva som er best for sine barn – ikke det offentlige.
Jaja Rune, du er ikke grei
smiler til kamera, og setter skylda på meg.
Reklamere for private barnehager etter invitasjon fra Fagforbundet kan du gjøre
det blir som når Frp taler på 1. mai, det lar seg ikke høre!
Jeg hørte et savn om at vi sto for lite fram
– kanskje Ap nå har tatt for mye Møller tran?!
(Dårlig rim til slutt der, men det er jo INNHOLDET som er viktig…!
Mvh Knut Erik
PS: Hører at Prestfoss barnehage, hvor Jan M. var, også har prøvd å få noe i media, på sigdal.no, men ser ingenting. Pressesensur?!
Haha, Knut Erik.Bra dikt fra en AP-mann
Du er jammen ikke sann
Tenk å tro at staten er best
når den i mine øyne er verst
Men når du hevder sensur
Bør du ha noe på lur
Nemlig at Rune ikke lenger er en Sigdal.no-mann!
Elendig rim hos meg, men det er også her innholdet er viktigst. Jeg tror forøvrig at jeg har med meg flere sigdølinger når det gjelder dette med private barnehager. Som oftest skriker kommunene når de skal få flere oppgaver, men her har vi faktisk en mulighet til å la være å gjøre det.
Jeg gjentar: Never change a winning team. Jeg tror nemlig at privat er best!
Vi Ap-katter (tidligere uttrykk fra deg) er jo påstått å være trege til å få med seg ting, så det med sigdal.no må vi da si bare føyer seg inn i rekken, sorry…
Apropos innhold: Vi prøver å si at spesialutdannede bør bruke mer av tida til å bruke kompetansen å barna istedetfor på administrasjon (har kanskje litt med innhold å gjøre), men blir avfeid med at dette er en avsporing av debatten, vi må se på innholdet i b.hagene. I går kveld så vi i debatten hva som tydeligvis er viktigst når det gjelder å få til "den gode barnehage": Antall telletidspunkt…
Hvorfor ikke "den gode oppvekst", hvor barnehage, SFO og skole lager planer til det beste for barna? Hvorfor bør ikke f.eks. en kompetent person med gode relasjoner til et barn med spesielle behov kunne følge med eleven fra barnehage over til skole?
Istedetfor å hvile på laubærene med "never change a winning team", bør en kanskje heller hele tiden se på muligheter for å bli enda bedre. Men i denne saken er kanskje Ap litt for raske til å be om endringer.
Jeg ser ikke helt at det skal være noen motsetning mellom å bruke kompetansen på barna og ha en privat drift av barnehagene. Jeg er veldig for at barnehagene samler sine krefter og administrative oppgaver på en mye bedre måte enn i dag, men det er det jo opp til barnehagene og styrene der å utvikle videre. Jeg er mer skeptisk til bruken av stillingen som barnehagekonsulent, som jeg i mye større grad ville vinklet til rådgiving i daglig drift – i dag virker stillingen mer som en passiv «fordele penger og skrive brev»-rolle.
At det er mye rot og tull rundt telletidspunkt og slikt kan vi ikke klandre barnehagene for, det er administrasjonen i kommunen som har laget mer krøll enn oppklaring.
Jeg ser frem til at det kommer i gang en prosess for å se på kvaliteten i barnehagene, derunder vil det naturlig nok også være viktig å se på pengebruk.