Som liberalist og partipolitisk illojal er det ett fett for meg hvilke partier som får stortingstaburettene, så lenge personene er liberale og har tilnærmet mine meninger om saker og ting.
Nylig offentliggjorde Drammens Tidende en prognose som viste at Arbeiderpartiets Laila Gustavsen og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen måtte ha pakket snippesken på Stortinget til fordel for Høyre og Venstre dersom det hadde vært valg i dag. Dette er gode nyheter for meg!
En sosialdemokrat og en bondesosialist mindre på tinget bør være bra for frihetsglade mennesker. Spørsmålet er om aktive Rebekka Borsch via et utjevningsmandat kan kjempe for frihet og liberalisme eller om hun blir et av Vingle-Venstres gisler for en sosialdemokratisk utjevningspolitikk med sans for politisk korrekthet.
Det høres rart ut, men jeg skal forklare meg.
Jeg er som du kanskje vet innvalgt som kommunestyremedlem for Venstre i Sigdal, men jeg har ikke vært medlem i partiet på endel år. Likevel følger jeg med på hva som skjer, og særlig når Runolv Stegane er i sin rebelske periode setter jeg stor pris på partiet.
Rebekka Borsch har en spiss tunge og er flink til å skrive. Hun virker også som en god strateg som kan planlegge godt. Men er hennes politiske meninger egentlig interessante?
Rebekka ser ut til å konsentrere seg om å skrive kronikker om utlendingers problemer med språket i Norge (se Et språklig villnis og Det stokker seg i spontan tale), om innvandrere (se Bevarer Distrikts-Norge og Derfor boikotter jeg LO) og om utlendingers utfordringer med norsk statsborgerskap (se Må jeg bli ny for å bli norsk? og Papirmølleskansen).
I tillegg er Borsch tydelig opptatt av klima og klimapolitikk, kanskje ikke så rart når hun har sitt levebrød i Klima- og forurensningsdirektoratet.
Jeg innrømmer det like godt med en gang: Allerede da jeg leste at Rebekka, opprinnelig tysk, ville bli norsk statsborger, var det klart for meg at hun satset på Tinget. Det er vel legitimt nok, men jeg skulle gjerne hørt mer om hvorfor statsborgerskapet i seg selv er viktig for henne. Hva slags hindringer ligger i det å være tysk statsborger og bosatt i Norge – bortsett fra at man ikke kan bli valgt til Stortinget?
Som du kanskje merker av mitt innlegg synes jeg foreløpig Rebekka Borsch begrenser sin "politiske aktivitet" til å prate om seg selv (som utlending med jobb i den politiske korrekte klimabransjen).
Dersom hun skal bli valgt som representant fra Buskerud, er jeg mer spent på hva slags politisk vektlegging vi kommer til å se frem mot valget.
– Våre hovedsaker i valgkampen vil være hvordan vi knytter Buskerud bedre til samferdselprosjektene og kollektivtilbudet i Stor-Oslo, skaper grønne arbeidsplasser i fylket vårt og nytt sykehus i Buskerud. På nasjonalt plan er vi opptatt av en bedre klima- og utdanningspolitikk, sier Borsch.
Det er ikke mye av dette som smaker av en frihetshungrig liberalist, dessverre. Jeg vil se utspill som høyner blodtrykket til velgerne, skaper engasjement og forbannethet, splitter velgerne, er tydelig ideologiske. Ikke svadapjatt som er politisk korrekte.
Så jeg plasserer meg selv på gjerdet og avventer om jeg kommer til å stemme på Rebekka eller ei.
Bunad-Høyre med Werp, Helleland og kompani ville heller ikke vært noe alternativ for tiden.
Ei heller de utstøtte FrP-gutta Ulf Erik Knudsen (En padde legger seg flat – om Knudsen) og Jørund Rytman (mest opptatt av å stille småspørsmål til forvaltningen) – begge ubetydelige backbenchere totalt uten gjennomslagskraft hos Siv Jensen – er noe alternativ.
I følge Rebekkas Twitterprofil har nå nominasjonskomiteen i Buskerud Venstre innstilt henne på førsteplass til Venstres stortingsliste for 2013. Jeg håper vi får se en mer variert, lokalt inspirert og ikke minst liberal kandidat i tiden fremover.