Bård og Harald får kritikk fordi Storbynatt ikke er morsomt. Stort sett er det vel venstreradikale kulturkritikere som synes det er lite morsomt, grunnene er entydige. Men jeg synes i alle fall endel av sketsjene er gøyale – de treffer en nerve som i alle fall i min lille hjerne har vært tilstede i lengre tid.
Ta eksemplet skatt. Gutta forteller gjennom sketsjen «Skatt er glede» hva skattepengene i det norske samfunnet går til. I Norge tror vel de fleste at skattenivået er nødt til å være så høyt for å ta vare på velferdsgodene våre. I programmet Storbynatt inviterte Bård utenlandske medborgere til en liten rundtur for å se på endel av de tingene som skattepengene våre går til. Får vi lyst til å betale skatt med glede etter å sett filmen?
Et annet eksempel er de idiotiske kampanjene som Staten og diverse direktorater setter i sving for å endre holdningene våre. I sketsjen «Autotune» retter de fokus på kvinner med uønsket atferd ved egen omsorg.
Mennesker som stadig er frempå i samfunnsdebatten får også sitt pass påskrevet. Dersom du er på Twitter, skal det godt gjøres å unngå å treffe på Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet. Simonsen har alltid vært opptatt av feminisme og likestilling, noe Harald og Bård har kombinert med Simonsens sivile status (ugift, ingen barn).