I gårsdagens kommunestyremøte i Sigdal ble det en tildels heftig diskusjon om hvorvidt man bør la hyttefolk få bo fast i hyttene sine i Sigdal. Når temperaturen stiger i diskusjonens navn, blir det ofte til at sakligheten synker – men det er ikke meg imot :).
I mine øyne virket det som om enkelte var engstelige for at pleietrengende gamle mennesker skal invadere fjell- og hytteområdene våre – noen representanter var tydeligvis redde for at kostnaden skulle overstige nytten. Jeg drømte meg helt bort i hampen og så for meg horder av rullatortrengende oldiser som fraktes i busslaster til Haglebu for å okkupere hyttene der.
Diskusjonen baserte seg på følgende innspill fra hovedutvalg fra næring og drift:
Hovedutvalg for næring og drift viser til sakens utredning og ber de politiske gruppene i Sigdal drøfte eventuelle rammer for boligetableringer i etablerte hyttefelt. Saken legges fram til kommunestyret hvor følgende bes besvart:
- Er det ønskelig med boligetableringer i hytteområder?
- Er det områder som en bør ha kombinasjon bolig/fritidsbolig?
- Hvilke områder bør en ikke ha boligetableringer?
- Hvilke ringvirkninger mener vi det vil ha dersom Sigdal går inn for boligetableringer i hytteområder?
- Kan en lage kriterier for etableringer?
Hellik Kolbjørnsrud fra Sigdal og Eggedal Høyre var raskt oppe og fremmet et forslag som lød som følger:
Alle hytter som har vann, avløp og vei fram til hytta oppfyller kravet til boligetablering.
Jan Midtskogen fra Sigdal og Eggedal Arbeiderparti fremmet et noe annerledes forslag:
Kommunestyret ønsker å vite noe mer før vi kan si ja eller nei til bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig.
Kommunestyret ber administrasjonen om å utrede disse forhold:
- Utarbeide forslag til kriterier/krav for eventuell dispensasjon for bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Skal det være midlertidig, og i så fall for hvor lang tid? Hva hvis boligen selges, mens den er bolig og ikke fritidseiendom.
- Innhente erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført slike bruksendringer over noe tid.
- Sette opp grunngitte forslag til hvilke hytteområder i vår kommune det kan være aktuelt å tillate bruksendringer, i forhold til beliggenhet med muligheter for pendling og infrastruktur ellers.
Diskusjonen var spennende, men dreide seg i hovedsak om synsing i forhold til hva som kan skje dersom man «frislipper» hytteboerne i Sigdal. Det ble fort klart at skillelinjene gikk mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på den andre siden. Som vanlig når Senterpartiet er usikre på hva de skal mene i en sak, ber gruppeleder Torstein Aasen om gruppemøte for å styre skuta i riktig retning. Men at de bruker partipisk, nei selvsagt ikke?!
Etter det sedvanlige gruppemøtet i Senterpartiet trakk Jan Midtskogen (Ap) sitt opprinnelige forslag til fordel for et noenlunde likelydende forslag som i formuleringene var litt mer positiv til det prinsipielle i saken.
Skillet mellom forslagene var således:
Midtskogens forslag i utgangspunktet positiv til tiltaket, men ville ha mer utredning om konsekvensene før avgjørelse.
Kolbjørnsruds forslag udelt positivt – sett i gang.
Dessverre fikk Hellik Kolbjørnsruds forslag kun 8 stemmer, med 12 motstemmer falt hans «kjappe» forslag. Dermed gikk flertallet i kommunestyret inn for Midtskogens utrede-og-diskutere-senere-forslag. Bedre enn ingenting i mine øyne.
Men tilbake til sakens kjerne – skal hytteboerne få anledning til å bo fast i bygda vår. Ja, selvsagt bør de det. Vi begynner å få nok av «lys i alle glas» som kun fokuserer på gårder og forfalne hus. Kan vi bli attraktive for hyttefolk?
I mine øyne virker Midtskogens forslag som et sosialistisk forsøk på å styre utviklingen – vi skal synse og mene noe om hva som kanskje kan skje en gang i fremtiden – alt for å være forberedt, liksom. Da er det kanskje greit å sitere Aksel Hagen fra Sosialistisk Venstreparti, leder for kommunalkomiteen i Oppland fylkeskommune i forbindelse med at Ringebu kommune har sagt ja til at hytteboere kan bli fastboende i flere hytteområder:
– Vi ønsker bosetting på hytter velkommen.
– Det er sannsynlig at flere vil bosette seg på hytta og det er spennende.
– Jeg ser med positiv interesse på det som nå skjer i Ringebu kommune. Vi er glade for at det vi er i gang med å drøfte med andre europeiske regioner, skjer ute i felten. Folk bruker hytta og fritidsboligen mer og mer. Det er sannsynlig at flere vil bosette seg på hytta og det er spennende.
– Pensjonister som flytter inn på hyttene sine har god økonomi, god utdanning og er glad i hyttekommunen sin. De vil bidra på en positiv måte og med økt skatteinngang, forutsatt en endring av dagens skattesystem, sikre høyere kvalitet på de kommunale tjenesten.
Sitater fra http://www.hyttepuls.no/kvitfjellringebu/article4275398.ece
I 2009 ble det i Ringebu kommune tverrpolitisk enighet om å tillate bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Her var det ikke mange som engstelige for om hjemmehjelpen måtte ta en ekstra biltur i ny og ne:
Politikerne i Ringebu åpner for fast bosetting på hytter, både i Kvitfjell og på Venabygdsfjellet.
– Vi ønsker å tillate bosetting. Vi håper det blir enda flere som vil bosette seg på fjellet. Det sier leder i planutvalget i Ringebu, Amund Sønsteli (Ap) til GD.
Planutvalget behandlet nylig søknader om fast bosetting på hytter både i Kvitfjell og på Venabygdsfjellet. Et enstemmig planutvalg sier et klart ja til bosetting.
– Dette er en positiv sak for Ringebu kommune. Vi har en stadig nedgang i folketallet. Vi er klar over følgene. Forutsetningene er at det bygningsmessige er på plass og det er det i disse tilfellene, sier Amund Sønsteli.
– Dere har ingen betenkeligheter?
– Nei, tvert i mot. Fra enkelte av medlemmene i planutvalget ble det gitt signaler om at vi bør ta kontakt i hytteeiere som tidligere har fått avslag, hvis det nå gis tillatelse til bosetting på hytta.
– Men kommunen må yte service til alle innbyggere. Ikke bekymret for at fjellet bosettes av en rekke pensjonister, som etter hvert vil få behov for blant annet hjemmetjenesten og dermed øke presset på kommunale tjenester?
– Vi skal ha samme service til alle våre innbyggere. Jeg er ikke bekymret for dette. Vi har tidligere drøftet slike spørsmål. Vi har ingen frykt for stor bosetting av pensjonister. I dag er det mange yrkesaktive som har en helt annen fleksibilitet enn tidligere. Mange av dem kan velge å bosette seg på hytta, mener Sønsteli.
– Vi trenger skatteinngang og vi trenger flere innbyggere. Det er mange som allerede bruker hyttene mye, men de betaler skatt til andre kommuner. Vi vil ha flere til å bosette seg i kommunen, sier Sønsteli.
Sitat: http://www.hyttepuls.no/kvitfjellringebu/article4265002.ece
Som du vel har klart å lese deg frem til, er jeg udelt positiv til å la folk få bestemme hvor de vil bo. Som liberalist mener jeg at det offentlige ikke skal blande seg inn i hvor vi velger å ha vår bolig. Jeg forstår at det fra en kommunes side må reguleres i forhold til rettigheter man har (skole, helsevesen osv.), men jeg er overbevist om at fordelene overveier i stor grad.
Som nevnt ønsker Senterpartiet og Arbeiderpartiet at administrasjonen i kommunen grubler over fordeler og ulemper over en slik liberalisering. Allerede i sakspapirene til kommunestyrets behandling lå det viktige innspill fra administrasjonen, men jeg har en sterk mistanke om at disse ikke gikk i den retningen som flertallet i kommunestyret ønsket:
Skoleskyss
Boliger med barnefamilier gir behov for skyss til skolen. Når avstanden er over 2 km vil ikke kommunen belastes økonomisk knyttet til skoleskyssordningen. Skoleskyssen vil bli utlignet for alle elever i hele Buskerud. Det vil si at en økning i Sigdal vil påvirke oss marginalt. Over denne avstanden er det fylkeskommunen som koster.
Helse – hjemmehjelp
Dersom enkelte i husstanden har behov for hjemmehjelp, er det kommunen som må koste dette. Det gjelder det samme for pleietrengende i fritidsboligene som ikke er bosatte i kommunen. Forskjellen er at de som er bosatt i kommunen vil gi økt rammetilskudd og skatteinntekter. I drøfting med leder av hjemmetjenesten forteller hun at det er mange kommuner som har utfordringer med pleietrengende hyttebrukere. Da særlig kystkommuner som har hatt hytter i mange år. Utfordringen er ikke kommet til Sigdal enda. En kan anta at dette har med at den store utbyggingen av hytter i Sigdal har foregått de siste årene. Vi kan uansett forvente et økt press på behov for hjelp til pleietrengende på hytter i Sigdal.
En må uansett ta med seg at det er pleiesektoren som kan få de største utfordringene knyttet til en slik utvikling.
Næringsliv
Dette vil kunne gi et større grunnlag for næringsvirksomhet i hytteområdene. Der det allerede er et næringsliv, vil en kunne oppleve at det også er brukere av deres tilbud i ukedagene. Vi kan også anta at boligbrukerne også kan ha initiativ til nye næringer og etableringer. Dette kan også gi innspill til hyttefolk som ser muligheter for næring i sitt hytteområde.
Økonomi – rammetilskudd og skatteinntekter
Sigdal har en svak nedgang i folketallet. Dersom en åpner for boligetableringer på fjellet, vil dette være nye boområder. Dette må ses i sammenheng med overføringer og skatteinntekter til kommunen. Dersom det etableres boliger på fjellet, øker vi bredden av type boområder og kan gi økt bolyst og bosetting. Dette vil gi flere innbyggere som igjen gir økt rammetilskudd og økte skatteinntekter til kommunen.
Teknisk standard – infrastruktur
Plan- og bygningsloven gir klare rammer for boliger. Det skal være full standard, vei vann, avløp og strøm. Hytter uten strøm og innlagt vann vil ikke få tillatelse til bruksendring.
Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3208&DAAID=6
Som jeg sa til en motdebattant i går kveld: – Du må gjerne sløse bort noen kroner på å la administrasjonen saksutrede dette, men jeg endrer ikke min mening. JA TIL Å SLIPPE HYTTEBOERNE FRI!