For endel år tilbake ble undertegnede kritisert av Aps tidligere kommunestyrerepresentant Solveig Bechmann i Bygdepostens leserbrevspalte. Jeg husker ikke lenger hva saken dreide seg om, men Bechmanns ord "Tro kan du gjøre i kirken" ble stående i hukommelsen min. Jeg er så enig, så enig.
I mitt innlegg "Som å banne i kirken" 16. juni 2012 gikk jeg i rette med mine kommunestyrekolleger som vedtok å spandere mer penger på kirken og dens aktiviteter. I etterkant fikk jeg kritikk av Høyres Bård Sverre Fossen (som jeg til en viss grad har kommentert i "Brytning mellom medier".
Nå har også Sigdal kirkelige fellesråd meldt seg på i diskusjonen, selv om de i følge sogneprest Lise W. Kleven "ikke synes det er så naturlig for et fellesråd å svare på blogginnlegg". De sendte meg derfor en redegjørelse som særlig tar tak i min kritikk av at menighetsrådsmedlemmene skal få møtegodtgjøring og ikke minst hva kirkeloven pålegger kommunene å støtte kirkene og deres aktiviteter med.
Jeg siterer for alles interesses skyld hele brevet jeg har mottatt, selv om jeg understreker at en blogg ikke på samme måte som en avis har tilsvarsrett:
Til Rune Nikolaisen
Vi opplever nok ikke Sigdal som ei antireligiøs bygd slik du gjøre det, men ønsker å bidra med fakta i denne saken slik at vi unngår misforståelser.
Kirkelovens § 15 fastslår at kommunen har et økonomisk ansvar for driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, kirkene og kirkegårdene osv.
Da budsjett for 2012 skulle settes opp var det klart at Sigdal kirkelig fellesråd hadde behov for å få økt de økonomiske rammene betraktelig for å kunne opprettholde dagens drift. Fellesrådet ( som har ansvar for arbeidstakere, bygninger og kirkegårdsdriften ) har i flere år hatt knappe rammer og avstanden mellom tilgjengelige midler og reelt behov var etter hvert blitt høyt. Etter forslag fra soknepresten satte fellesrådet opp et budsjett med alle utgifter man ønsker å kunne dekke. Også møtegodtgjørelse til menighetsråd (som har ansvar for menighetsarbeidet) og fellesråd, som i likhet med kommunestyret er folkevalgte, samt en liten sum til innkjøp av noter/ fagbibliotek, og et driftstilskudd til menighetsrådene som ikke har andre muligheter til inntekt enn det som gis ved ofringer i gudstjenestene. Dette er utgifter som mange kirkelige fellesråd dekker via sitt budsjett, og som vi naturlig nok ønsker å kunne bidra med.
Det samlede budsjettet viste da et underskudd på kr 381567 og ble lagt frem for formannskapet.
Vi er svært takknemlige for at Sigdal kommune har vedtatt å øke rammene våre med kr 300 000 for 2012. Det sikrer at vi fortsatt kan holde kirkegårdene velstelte og sette inn vikar slik at det blir musikk i kirken når organisten har fri.
Siden ikke de 300 000 dekker alle budsjettpostene er møtegodtgjørelse/ kjøregodtgjøring for menighetsråd, driftstilskudd til menighetsrådene og innkjøp av noter/ fagbibliotek poster som må vike fra budsjettet.
Når det gjelder trosopplæring vedtok kommunen i fjor å gi en årlig sum til dette; det er i tråd med de forutsetninger Staten gir når de fordeler trosopplæringsmidler til menighetene som kompensasjon for den trosopplæringen skolen i sin tid ga alle elever.
Angående betaling for å gifte seg i kirken; det er slik at kirkens medlemmer har rett til kirkelig betjening, herunder vielse, i den kirken og menigheten man sokner til. Vatnås kirke er en kirke som eies av oppsitterne på Greenskogen, og de tar med rette betaling av dem som ikke er hjemmehørende der. Sigdal kirkelig fellesråd tar også en sum for leie av kirken når brudepar som ikke er fra bygda gifter seg i våre kirker.
Hilsen Sigdal kirkelig fellesråd
Jeg skal ikke gå i detalj på alle punktene som det kirkelige fellesrådet kommer med, men noen kommentarer jeg har likevel.
For det første er jeg svært glad for at kirken nå bekrefter at pengene de har fått fra kommunen IKKE skal gå til unødige utgifter som møtegodtgjøring osv. Dette ble ikke nevnt i sakspapirene til sist kommunestyremøte, og da varaordfører Hellik Kolbjørnsrud påsto at jeg løy om saken, ble jeg rimelig på tuppa. Han skrev at "Fellesrådet avslo [møtegodtgjøringen] med en gang". Vel, det høres ikke slik ut i brevet ("poster som må vike fra budsjettet" – viser ingen generell motvilje).
Å sitte i et menighetsråd er langt unna det å sitte som folkevalgt i et politisk organ. Det er medlemmene som sitter i menighetsrådene, akkurat som i enhver annen forening.
Min kritikk må så absolutt sees i lys av min tro (i politisk forstand kaller vi det ideologi). Jeg er imot at fellesskapets penger skal brukes på noe som har med religion å gjøre. Jeg vil fjerne enhver tilknytning mellom stat/kommune og religionen. Jeg skjønner jo at så lenge lovene om dette eksisterer skal vi til en viss grad støtte opp om kirkens bygg og dessverre aktiviter, men jeg mener at Sigdal kommune ikke behøver å strekke seg så langt og at det finnes inntektsmuligheter man kan utnytte.
I mai 2011 vedtok kommunestyret i Sigdal å støtte Den norske kirkes trosopplæring i Sigdal med 10 000 kr i 2011 og videre 50 000 kr hvert år – vi var 4 representanter som stemte i mot.
Dersom kirken har store problemer med å tilby sine kjerneaktiviteter (begravelser, bryllup osv.), burde de prioritere slike ting istedenfor misjonsarbeid blant barn og unge.
Men igjen må jeg komme tilbake til begrepet "logring" – for meg virker det som om enkelte representanter tar alt kirken kommer med "for god fisk". Det nekter jeg å gjøre.
Det kirkelige fellesrådet opplever ikke bygda vår like antireligiøs som undertegnede – men det kommer nok an på våre forskjellige utgangspunkt.
Jeg er vokst opp i Arendal "med bedehus på hvert gatehjørne", tungetale på radio, karismatiske møtøter hjemme hos venner og bekjente osv. Jeg kan forsikre fellesrådet om at sammenlignet med Arendal i mine oppvekstår er Sigdal "herlig antireligiøs".
Kirken i det moderne Norge er smart når det gjelder sin virksomhet og misjonering – de forsøker å dekke budskapet sitt gjennom vektlegging av tradisjoner og ivaretakelse av kulturbygg. Det holder ikke i mine øyne.
Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser forøvrig følgende interessante fakta:
- Antall medlemmer i Den norske kirke i Sigdal har gått ned fra 3 373 i 2005 til 3 234 i 2011.
- Gjennomsnittlig antall gudstjenester i Sigdal har gått ned fra 72 i 2005 til 65 i 2011.
- Antall gjennomsnittlig deltakere i "vanlige" gudstjenester har gått ned fra 98 (2005) til 81 (2011).
- Driftsutgiftene til kirken har økt fra ca. 1,8 mill. kr. i 2005 til ca. 2,5 mill. kr. i 2011.
La kirken leve, men la de som bruker den betale sin tro selv.