Ordfører Tine Norman sjokkerte meg i går da hun svarte på en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i kommunestyremøtet i Sigdal. Saken dreide seg om klagen fra Bingen-foreldre som er bosatt i Sigdal kommune og som ønsker at barna deres skal gå på skole i Øvre Eiker.
Sigdal kommune har tidligere hatt en praksis for at Bingen-elever kan gå på skole i Øvre Eiker eller Modum, selv om opplæringsloven gir kommunen full rett til å kreve at innbyggere i kommunen går på skoler i vår egen kommune.
Å debattere om praksisen bør strammes inn, uavhengig av hva innbyggerne i «problemområdet» Bingen (ei grend hvor folk bor i flere kommuner) ønsker seg, er helt greit. Det er ikke mitt problem med denne saken.
Det som ikke er greit i mine øyne, er at ordfører Tine Norman i sitt svar til Midtskogen har en tone som insinuerer både det ene og andre.
Interpellasjonen fra Jan Midtskogen og svaret fra Tine Norman kan du lese i sin helhet her.
Tine Norman kunne begrenset sitt svar til å si at saken er kompleks, omfattende og har økonomiske ringvirkninger og at det derfor er riktig å benytte «tjenestevei» for å diskutere fremtidig praksis. I stedet tar hun på seg hatten som administrasjonens fremste forsvarer og kommer med økonomiske argumenter som er ufullstendige og i tillegg antyder at dette er innbyggere vi i Sigdal egentlig IKKE ønsker.
Jeg siterer fra ordførerens svar (uthevet skrift av ordføreren selv):
«Dersom elever innvilges skolegang i annen kommune, vil Sigdal kommune få et refusjonskrav på ca. 100 000 kroner pr. år. Utdanningsløpet er over 10 år og vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn, jeg gjentar kr 1 mill pr. barn.
[…] Administrasjonen er kjent med at denne familien etterhvert vil få 3 barn i skolepliktig alder. Et 10-årig skoleløp vil derfor koste Sigdal ca. 3 mill. kr ekstra. Hva Sigdal kommune kan miste i form av skatteinntekter, dersom familien velger å flytte fra Sigdal, er usikkert. Dette er helt avhengig av hva de foresatte bidrar med av skattekroner til Sigdal kommune.
Grunnskoleressursen på kr 100 000 er bare en liten del av regnestykket. Det som kan bli en stor økonomisk belastning for Sigdal kommune er dersom det skulle vise seg at et eller flere av barna vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Avhengig av størrelsen på denne hjelpa, kan kostnaden fort dreie seg om en halv million kroner pr. år i 10 år pr. elev.«
Tine Norman er tydeligvis flink til å sette opp et regnestykke (hvorfor måtte hun vektlegge prislappen med «jeg gjentar»?) for å vise hvor dyrt det blir å ha elever på skole i annen kommune – men hun «glemmer» passende nok de økonomiske konsekvensene av å miste innbyggere (f.eks. innbyggertilskudd fra staten). I tillegg er det litt av en skremselspropaganda å skissere at det kan bli behov for spesialpedagogisk hjelp til store summer.
Jeg vet ikke om ordføreren har mer informasjon enn oss andre om eventuelle spesialpedagogiske tiltak for akkurat denne familien, men jeg tenker det må være spesielt for foreldrene å sitte på bakre benk i kommunestyresalen (ja, de var tilstede) og høre en folkevalgt degradere dem til «problematiske innbyggere»!
Elever med spesialpedagogiske behov er krevende på ressursfronten – kan det være en idé for ordføreren å be alle foreldre som har slike barn om å flytte til en annen kommune? Da hadde vi spart penger da….
Ordføreren er engstelig for presedensen i en slik sak, tenk om Sigdalsbarn vil gå på skole i Krødsherad, Flesberg, Modum eller andre nabokommuner? Hun skriver:
«[…] hva vil vi som politikere prioritere å bruke pengene våre på?»
Tine Norman tror tydeligvis at pengene i kommunekassa er politikernes? Jeg tror pengene er folkets og at de skal brukes til det beste for våre innbyggere, ikke til det beste for politikerne.
I siste avsnitt av sitt svar til Midtskogen, skriver Norman at hun mener at tiden er inne for å se på grensejustering av kommunegrensene rundt Bingen. For meg virker det som om hun helst vil bli kvitt disse brysomme menneskene som bor og skatter til Sigdal kommune, benytter seg av offentlige tjenester der det er mest hensiktsmessig (f.eks. tannlege i Øvre Eiker) og som bor svært kronglete til uten annen tilknytning til Sigdal enn en privat vei som ikke ligner grisen (fordi kommunen ikke ønsker å overta veien eller gi nok tilskudd til vedlikehold).
Jeg synes det er pussig at en Senterparti-ordfører som ellers står så steilt på at kommunegrensene er hellige, i dette tilfellet ser ut til å være klar for å kvitte seg med Bingen.