Jeg har null interesse for sport, det vet de som kjenner meg godt. Men jeg blir definitivt oppmerksom når noen blander idrett og politikk. Venstre-politikeren Ulla Nordgarden ønsker visst skøyteløperen Håvard Bøkka dit pepper’n gror fordi han og trener Peter Mueller «mener deres prestasjoner er viktigere enn å ta hensyn til andre mennesker».
Ja, slik taler vel en ekte liberaler i dagens Venstre, dessverre. Av en eller annen grunn mener visst Nordgarden at idrett på høyt nivå ikke skal drives av folk som Bøkko som «tror han holder på med noe viktig».
Nordgardens innlegg lukter jantelov og fellesskapsholdning lang vei. Mener hun virkelig at Bøkko bør drive idrett ved å ta hensyn til andre mennesker istedenfor egne prestasjoner? Bøkko bør gjøre nøyaktig det han mener er best for å utføre sin jobb – som da er å drive idrett på et høyt nivå og på den måten lykkes (og tjene mest mulig penger).
Siden Kardemommeloven er min rettesnor (og ikke et sosialliberalt «vi vil være snille med alle og ikke stikke oss frem»-program), stiller jeg meg spørsmålet om Bøkko skader noen ved å ha sitt eget private lag. Nei, han har selvsagt rett og plikt til å gjøre akkurat det som han selv mener er best for ham – det går da jammen ikke utover noen andre enn noen idrettsbyråkrater som får litt mindre sponsorpenger til å betale neste lunsjen med.