Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?
Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».
Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)
Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.
Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!
Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.
Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?
15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?
Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?