Våknet opp i dag til et forferdelig regnvær, da passet det jo perfekt at jeg skulle på skolen og undervise!
Ankom skolen litt før 2. time og måtte straks småfeire at en av kollegaene hadde navnedag i dag. Slikt feires visst betraktelig mer i disse strøk enn hjemme, både kaker og noko attåt ble servert. Ikke verst som en oppstart for dagen.
I 2. time hadde jeg samme tyskgruppe som i går, 3 elever var fraværende i går og fikk derfor gjennomgå på samme måte – dvs. intervju med Rune om alt mellom himmel og jord. Vel, siden tysknivået ikke er helt på høyskolenivå dreier det seg mye om de jordnære tingene som hobby, navn, bosted osv.
Deretter snakket vi om en tekst i boka, pratet litt om prisnivå i Slovakia, Tyskland og Norge. Synes jeg begynner å få litt mer kjennskap til elevene, noe som gjør det betraktelig lettere å finne ut når de forstår meg og når ikke. Jeg forstår at elevene helst jobber skriftlig, derfor var jeg så snill og gi dem 20 gloser i lekse til fredag (neste tysktime) og love dem gloseprøve med norsk skala…Tipper de var happy 🙂 Jeg var forøvrig sjokkert over hvor dårlig de kunne klokka på tysk, her må det øves mykje meir!
Jeg er svært overrasket over hvordan klassene varierer i størrelse, selv om jeg forstår at de er mye delt. En av timene tilbrakte jeg med 4 elever som hadde tysk, de var litt yngre og nok litt svakere i fri snakking. Men lesing av en ukjent tekst fra boka gikk veldig bra, synes jeg. Elevene må nok venne seg til min måte å snakke, selv om jeg forsøker å snakke så enkelt og tydelig som mulig.
Det var en stor overgang fra 4 elever med tysk til en klasse med rundt 25 elever som hadde en ung lærerinne (det er forøvrig nesten utelukkende damer – kun 3-4 menn av 20-25 kolleger). Her var det tydelig mer problemer å holde oppmerksomheten til alle. Læreren gjorde en god innsats med temaet «food» og elevene jobbet iherdig med skriftlige oppgaver. Men når metoden vekslet til muntlig konversasjon var det tydelig at endel av ungdommer ikke brydde seg eller hørte etter. Synd, fordi det var mye nyttig å lære om emnet.
I en annen engelsktime kom jeg inn og opplevde at læreren omtrent fikk sjokk. Halve klassen var borte, bare ca. 8 elever var tilstede for å snakke om emnet massemedier. Dette er jo det samme emnet som i går, men med andre elever og en annen lærer. Morsomt å se den litt forskjellige tilnærmningen til emnet. Elevene brukte små, enkle oppgaver som utgangspunkt for å komme i gang med egen muntlig aktivitet. Det fungerte bra!
7. time holdt jeg komplett selv uten at læreren sa et kløyva ord, jeg fortsatte i klassen som i går hadde om mellommenneskelige forhold (relationships). Frekk som jeg er, forsøkte jeg å vektlegge kjærlighet, vennskap osv. Hadde samlet sammen noen oppgaver som jeg brukte som utgangspunkt for å samtale med elevene om hvordan mellommenneskelige forhold fungerer (et eget eventyr å få printet ut dette + kopiert). Tror nok elevene synes det var mange vanskelige ord, men jeg hjalp mye – håper og tror de likte timen…Jeg gjorde det i alle fall.
Etter en lang dag på skolen, merket jeg hvor utrolig sliten jeg var. Bare forestill deg, jeg snakker tysk med noen lærere, engelsk med andre lærere, forsøker å senke nivået mitt i timene slik at elevene skal forstå meg, i tillegg prøver jeg å snappe opp litt slovakisk her og der og attpåtil være høflig og oppmerksom mot alt fra vaktmestere til kule elever.
Innimellom alle timene hadde jeg forresten en fritime som ble brukt til å hjelpe en slovakisk lærerkollega som går på privat tyskkurs. Hun hadde fått noen sinnsvake tyskoppgaver som jeg hjalp til med å løse. Jeg ba henne fortelle sin lærer at ingen mennesker i Tyskland snakker slik i dag…
Etter skoleslutt fikk jeg meg en kjapp og god pizza (har en mistanke om at dette blir nødmaten min denne uken – no problem, I love pizza) og falt i senga på mitt kjære pensjonat. Middagshvil var midt i blinken!