Alt er perfekt, eller? – day #7 i Polen

Siste dagen av vårt EU-seminar i Nowy Tomysl i Polen formidlet et inntrykk av et gjennomorganisert forvaltningssystem der det aller meste er fantastisk i orden. Jeg tror ikke på slikt.

Vi var i møte med den folkevalgte lederen for kretsen Nowy Tomysl (altså ikke borgermester for selve byen) og lederen for utdanning og sport. Polakkene vet å vise respekt for besøkende og servert as always kaker og drikke – selv om det var tidlig morgen. I tillegg fikk vi den klassiske besøksposen med brosjyrer, notatblokk og til og med kopp. Jeg kommer hjem med tre slike jeg 🙂

De høye herrer ble kanskje litt snurtne da vi ikke kastet oss over kakene, for de ville gjerne at vi skulle ta med et stykke på vei til neste programpunkt.

Jeg har påpekt slikt tidligere, men vi nordmenn har mye å lære av polakkenes måte å presentere byen/regionen sin på.

Selv om det er enkelt å trykke noen brosjyrer og slenge dem i en pose, så gjør det inntrykk i underbevisstheten når man får kopp, notatblokk, brosjyrer, nøkkelring, kulepenn hvor stedets navn er inngravert osv. Greit, det koster noen kroner, men for Sigdals vedkommende og i mitt hode er det enkelt: Bruk noen kroner på reklamemateriell – selg et hus eller to for å finansiere det hele hvis mine medpolitikere ikke vil droppe f.eks. kjøp av Hagan.

Tilbake til selve temaet for diskusjonsrunden, nemlig forvaltningsorganene i Polen og styringen av utdanningssystemet.

Selve byen (nederste forvaltningsnivå) styrer grunnskolene og barnehagene (bygningene), staten tar seg av innholdet i skolene, mens landkretsene som andre forvaltningsnivå styrer gymnasene som har elever fra forskjellige kommuner. Kretsene er også ansvarlige for sykehusene og veiene i regionen.

Som vanlig forteller byråkratene at samarbeidet mellom de forskjellige nivåene er perfekt, noe jeg har mine tvil om. Polen har som de fleste andre østblokklandene liten erfaringen i moderne forvaltning. Siden 1998 har dagens struktur eksistert.

Felles for både kommunen og landkretsen (og alle andre i hele verden) er at de klager over staten som gir dem stadige nye pålegg uten at det følger med mer midler. Det lyder vel kjent?

I lengden er det litt kjedelig å høre noen prate om forvaltningsnivåer, så da var det like godt for meg å gli samtalen over til litt mer kontroversielle ting.

Lederen for landkretsen er partipolitisk uavhengig, noe også borgermester i selve byen er. Jeg undret meg derfor (høyt selvsagt) om folk på landsbygda i Polen er møkk lei partipolitiker og velger uavhengige "bygdelistekandidater"?

I tillegg slengte jeg på en brannfakkel til. Dersom det er slik at lokalfolket klager over statens prioriteringer, er det kanskje et spørsmål om politikere som ikke har partiinnflytelse har noen mulighet til å nå gjennom hos partifolk (som alltid er ute etter å mele sin egen kake – det ser vi jo definitivt hjemme i norsk politikk for tiden)?

Relativt kortfattede spørsmål fra min side, men svaret tok nærmere 10 minutter uten at jeg forsto et kvekk før tolken oversatte.

Starosta (polsk for lederen av kretsen) kunne fortelle at han hadde søkt om medlemskap i et parti, men de ville visst ikke ha ham. Jeg ble rimelig sjokkert, og polakkene kunne fortelle at der i gården må man søke om medlemskap. Man blir deretter vurdert på vektskålen. Det er visst fortsatt som i kommunismens dager, kun eliten får innpass i rekkene. Utrolig!

Tolken bekreftet forøvrig inntrykket mitt at de gamle strukturene fortsatt sitter igjen i partiene.

Hadde starosta vært i et parti, ville det vært enklere å få gjennomslag for endringer i regjeringen. Et gammel system vanskeliggjør altså endringer. Og folk liker absolutt ikke partipolitikere som meler sin egen kake.

Etter at vi hadde diskutert et par timer, dro vi videre til en postgymnasial skole (i praksis sammenlignbar med vår videregående skole) og kikket på litt undervisning der. Men jeg må si at alle inntrykkene hele uken har gjort meg sliten, jeg klarte ikke å følge særlig godt med. Spesielt revolusjonerende undervisning var det heller ikke snakk om…

Etter at dagen var omme, var det på tide tygge gjennom rapporten en siste gang. Noen blir visst aldri fornøyde. Resten av det som skjedde denne dagen fortjener ikke å komme på trykk 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *