På vår skole diskuterer vi mye for tiden rundt matematikkens kår i skolen, mye grunnet i elendige eksamensresultater og en generell holdning (som også gjelder i flere fag) om at man ikke behøver å kunne noe for å bli noe her i verden.
Kalkulatoren er et lite, men viktig bidrag i denne sammenhengen.
Jeg husker selv hvor glad jeg ble da jeg som skoleelev fikk lov til å bruke kalkulatoren. Den sparte meg for mye utregning og slit. Men kalkulatoren gjorde meg også sløvere.
Diskusjonen om bruk av kalkulator i skolen har rast lenge, men de fleste mattelærere har vel endt opp med at kalkisen er bra "særlig for svake elever". Men kalkulatoren brukes av alle, right? Ta en titt på Ronalds blogg om matematikkundervisning og dette notatet som gir et typisk eksempel på positive og negative sider.
Siden jeg i utgangspunktet er skeptisk til unødig bruk av hjelpemidler som igjen gir mindre hjernebruk, tar jeg rett og slett med advarslen hans:
Ofte brukes nok kalkulatorer som et middel til å unngå komplikasjoner i undervisningen. De kan bli brukt til å slippe unna forklaringer og diskusjoner om sammenhenger. Brukt ukritisk kan dette hindre videre utvikling, og det er selvsagt mulig at utbredt bruk av prøve- og feilemetoden kan hindre overgang til mer effektive strategier.
Sitat: http://ronaldmatte.blogspot.com/2010/10/bruk-av-kalkulatoren-i-skolen.html
Jeg er ingen mattelærer, men kaller meg bare en ukyndig observatør som mener å se at elevers evne til å kunne ting uten hjelpemidler blir stadig dårligere. Selvsagt skal kalkulatoren brukes i visse sammenhenger, men jeg tror den er FOR MYE i bruk.
Men grunnen til at jeg i det hele tatt kom på å drodle litt om kalkulatoren, var en tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet om bruk av kalkulator ved eksamen i matematikk. Jeg gir meg ende over når jeg forestiller meg foreldre som klager fordi ungene deres ikke får bruke kalkulator. Uansett om det er snakk om dyskalkuli eller ei.
Vurderingen som er gjort av Likestillings- og Diskrimeringsombudet burde være interessant lesing for alle matematikklærere.
To foreldre klagde på matematikkeksamen i grunnskolen, og påberopte seg at denne var diskriminerende for deres datter, som har dyskalkuli. Matematikkeksamen er lagt opp slik at det er en del der ingen hjelpemidler er tillatt (”hoderegningsdel”), og en del der alle hjelpemidler er tillatt. Foreldreparet ønsket at deres datter skulle få lov å bruke kalkulator på del 1.
Utdanningsdirektoratet fremhevet følgende:
En matematikkeksamen er delt inn i to deler. På den første delen skal eleven kun bruke passer, vinkelskive etc., mens eleven i del to får bruke alle hjelpemidler, bortsett fra internett.Utdanningsdirektoratet viser til forskrift til opplæringslovens daværende § 3-20, nå § 3-32, om særskilt tilrettelegging til eksamen. Av denne følger det at en elev kan få tilrettelegging til eksamen, der siktemålet er å utligne elevens problemer så langt det er mulig. Dette må likevel ikke føre til at eleven får fordeler fremfor andre, eller ikke blir prøvd i kompetansemålene i læreplanen. Del 1 av eksamensoppgaven i 2009 måler ”i stor grad hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de 4 regningsartene på tvers av alle hovedområdene i læreplanen for 10. årstrinn”. Dette er i tråd med kompetansemålene til matematikkfaget. Det kunne derfor ikke tillates bruk at kalkulator på denne delen, da det medfører at eleven vil få fordeler foran andre, og at eleven heller ikke blir prøvd i læreplanens kompetansemål.
PS. Her forleden skulle jeg hjelpe yngstemann (går i 7. klasse) med en mattelekse. Han skulle gjøre overslag og kontrollere overslaget sitt. I matteboka sto det et fint kalkulatorsymbol ved siden av "kontrolloppgavene" som vel hentyder til at man kan/bør bruke kalkis – jeg ga blanke og ba guttungen regne ut på vanlig måte. Skulle likt å se den mattelæreren som forteller meg hvorfor det er bedre å bruke kalkulator for å kontrollere overslagsoppgaver.