Skole og data hører ikke naturlig sammen. Skolen er hele tiden i etterkant av utviklingen på datafronten, men både lærere og administrasjonen gjør sitt beste for å henge med. Ingen forventer at lærerne kan alt om data (kanskje det heller er motsatt; man forventer null og niks). Men etter mange år i krysningspunktet datakunnskap / elever er det min hellige overbevisning om at elevene ikke er noen særlige powerbrukere. La meg koke dette ned til ett eksempel: deling av dokumenter.
Det finnes fortsatt noen som jobber med prosjekt, enten parvis eller gruppevis. Selv om vi ikke lenger er like «gira» på prosjektarbeid som i de hellige tider da 20% av ungdomsskolens timer skulle brukes på den måten. Hvordan skal man jobbe sammen om en presentasjon eller et dokument? I gamle dager fikk gruppene utdelt en felles kladdebok eller en hyggelig plastmappe med løsark som kunne brukes. I dag skal elevene bruke datamaskinen og vise sine eksepsjonelle digitale ferdigheter.
Ved vår skole bruker elevene læringsplattformen It’s learning. Elevene har der private områder som kan brukes til lagring av dokumenter, men ingen andre har tilgang til dem. Elevene kan opprette prosjekter (som de kalles i It’s learning) og invitere andre elever til å redigere, legge inn bilder osv. Ved vår skole har vi i alle fall kommet DIT. Men hvorfor går man ikke lenger? It’s learning er tungvint og definitivt IKKE et sted der elevene «henger» til stadighet.
Noen ytterst få pedagoger har stiftet bekjentskap med nettskyen (cloud computing) som i praksis innebærer at alt (programvare, filer) ligger «på nett». Hvorfor lar vi ikke elevene også bli kjent med (for yngre elever har i alle fall null peiling på nettskyen) denne glimrende måten å jobbe med dokumenter sammen på? Det ser ikke ut at elevene har funnet ut at noe slikt eksisterer, så da får vel vi lærere trå til igjen?
Skal gjerne innrømme at jeg er glad i mange av Googles applikasjoner. Er attpåtil totalt uinteressert i om Google blir «nye» Microsoft sett i forhold til monopolvirksomhet. Ser jeg en god ting så vil jeg bruke den. Slik er det med Google Docs.
Har du først startet å bruke Google Docs, slutter du neppe. Selvsagt er jeg dønn skeptisk til å bruke noe som lagres på en eller annen server et sted i verden, men det er vel ikke noe bedre å lagre alt på hjemmemaskinen som kan bli stjålet mens du drømmer søte drømmer? Min skepsis er preget av pragmatisme – er det bra, bruk det.
I Google Docs kan jeg som sagt jobbe med presentasjoner, regneark, tekstbehandling osv. Akkurat som i vanlige kontorstøtteprogrammer a la MS Office / OpenOffice. Det er enkelt å dele dokumenter med andre eller tilogmed spre presentasjoner ut på internett (slik jeg gjorde med min lille guide om opprettelsen av side på Facebook).
I motsetning til i It’s learning dukker det ikke opp gule varsellinjer som forteller at jeg må installere noe. Jeg tvinges ikke til å bruke en spesiell nettleser for at alt skal funke perfekt. Wow, it’s easy – jeg anbefaler Google Docs. (Nei, dette er ikke ment som et innlegg for å fortelle om alle andre tjenester som er i konkurranse med Google Docs – jeg vil utelukkende anbefale den tjenesten JEG bruker.