Forskning.no forteller i artikkelen Fordypning ble forenkling om NOVA sin rapport nr. 6/11 som omhandler «valgmuligheter i ungdomsskolen – Erfaringer med de språklige fordypningsalternativene og forsøk med arbeidslivsfag».
Konklusjonene er alvorlige og gir oss skolefolk en bekreftelse av at fordypningsfagene ikke bør innvilges evig liv. Det sies ikke spesifikt, men noen skoleledere forteller i undersøkelsen at de helst vil ha tilbake de gamle valgfagene – jeg er definitivt blant dem. Avskaff fordypningsfagene så snart som mulig for å unngå videre stigmatisering av elever som «må» velge et lavstatusfag.
Fordypning i samisk, norsk og engelsk har lav status i skolen. Det er først og fremst skolesvake og lite motiverte elever som velger fagene, og skoleledere oppfatter dem mer som forenklingsfag enn fordypningsfag.
Forskerne som har utarbeidet rapporten undersøker også forsøksfaget arbeidslivsfag som prøves ut ved 118 skoler i Norge. Vår skole er en av dem, uten at jeg er spesielt kjent med hvordan undervisning og faget i seg selv fungerer hos oss. Men likevel interessant å lese om hvordan skoler jobber forskjellig med faget.
Jeg regner med at dersom du er interessert i ungdomsskolen og fagene der så tar du deg tid til å lese rapporten, kortversjonen av funnene kan du ellers lese på Forskning.no. Jeg vil bare skissere hovedfunnene når det gjelder fordypningsfagene:
- En av fire elever velger et av fordypningsfagene ved starten av 8. trinn. De fleste velger engelsk fordypning og noen færre norsk fordypning. Felles for fordypningsfagene er at de sjeldnere rekrutterer de faglig sterke elevene enn det fremmedspråk gjør. Mange av elevene som velger fordypningsfag, har forholdsvis lav skolemotivasjon, særlig de som velger norsk fordypning.
- Mange elever bytter fag utover på ungdomstrinnet. Det vanligste er å bytte fra fremmedspråk til et av fordypningsfagene.
- Det kreves mer av elevene faglig sett for å få gode karakterer i fremmedspråkene enn i fordypningsfagene. Fordypningsfagene har ikke har samme status som fremmedspråkene i skolen. Fordypningsfagene er språkfag for de som ikke vil lære språk. I faget engelsk fordypning rekrutteres likevel (noen) motiverte og skoleflinke elever.
- Hovedinntrykket av alternativene til fremmedspråk er at det har blitt forenklingsfag framfor fordypningsfag. Det at mange opplever elever på fordypningsfagene som skolesvake, innebærer at skoler tilpasser opplæringen og læreplanene til elevene som søker seg til fordypningsfaget.
- Mange foreldre og elever sitter med oppfatningen om at fordypningsfag er for elever som først og fremst sliter faglig på skolen, og som er lite språkinteresserte. Den relativt lave statusen på faget er i så måte med på å opprettholde rekrutteringen av skolesvake elever, noe som igjen gjør det vanskelig å løfte fagene fra forenklingsfag til å bli et reelt fordypningsfag.
- Lærerne som settes inn på fordypningsfagene er språkkompetente, men sliter med lavere motivasjon og interesse enn ellers i skolen.
Sitat: http://www.nova.no/asset/4581/1/4581_1.pdf (side 9-11)
Når det gjelder arbeidslivsfaget, hadde nok mange elever, foreldre, lærere og skoleledere store forventninger til dette faget. Faget er jo fortsatt i sin forsøksperiode, og det er vanskelig å trekke konklusjoner på et så tidlig tidspunkt. Men det er interessert å merke seg følgende:
- To tredjedeler av arbeidslivsfagselevene er gutter og en tredjedel er jenter. Tilbudet med arbeidslivsfaget har hatt størst innvirkning på rekrutteringen til fordypningsfagene.
- Det nye faget har en overvekt av elever med forholdsvis lave skoleprestasjoner og/eller lav skolemotivasjon.
- Mens de fleste skoler hadde konkrete planer for inneværende skoleår eller for første halvår, hadde et fåtall konkrete planer utover første skoleår.
- Det er tre ulike modeller for gjennomføring: a) I aktivitetsmodellen knyttes opplæringen til en aktivitet med innslag fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring b) I rulleringsmodellen gjennomføres opplæringen ved at elever veksler mellom ulike fag/utdanningsprogram og c) I spesialiseringsmodellen gjennomføres opplæringen tett opp til yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og elevene veksler i liten grad mellom ulike utdanningsprogram.
Sitat: http://www.nova.no/asset/4581/1/4581_1.pdf (side 8 og 9)
Det skal bli spennende å følge den videre utviklingen med de nye fagene i ungdomsskolen, men jeg er ganske sikker på at det må skje endel endringer.