Jeg har bestemt for å starte en føljetong om alle mulige gode og mindre gode tiltak som «må inn i skolen». Det er kun to dager siden det ble etterlyst en kraftigere satsing på informasjon om nettvett i skoleverket. I dag kommer det nye ønsker for å fylle opp all den dødtiden vi har i norsk skole – for det er tydelig at vi ikke har nok å finne på i skolen.
I går la en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet frem rapporten «Det kan skje igjen» som omhandler antisemittisme og rasisme i skolen. Arbeidsgruppen mener 39 tiltak mot antisemittisme, rasisme og diskrimering bør gjennomføres i skolen. Igjen skal jeg presisere at jeg ikke har noen som helst problemer med å se at tematikken må tas opp – jeg stiller bare det klassiske spørsmålet: Hva skal vi ta bort for å få tid til alt dette da?
Fra Kunnskapsdepartementets egen nettside sakser jeg følgende sitat:
– Jeg håper at rapporten kan inspirere lærere til å ta i bruk mulighetene som ligger i skolen. Skolehverdagen kan for eksempel gjøres mer aktuell og relevant gjennom å ta opp saker fra mediebildet. Læreplanene i flere fag har rom for å jobbe med bevissthet om trakassering. Det handler om å satse på et godt læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Det er positivt at staten trår til og gir anbefalinger og hjelpemidler for å gjennomføre den politikken som staten ønsker å «plante» i skolesystemet – det er jo tross alt slik en stat fungerer overfor sine undersåtter (pressgruppene lenge leve). Men ordlyden i sitatet «Læreplanene i flere fag har rom for å jobbe med bevissthet om trakassering» kan tolkes tvetydig, enten at man lett kan finne mål som rettferdiggjør arbeidet med antisemittisme og rasisme eller at det er så god tid i skolen at man vel må kunne finne tid til dette også.
Jeg har ikke noe behov for å lese arbeidsgruppens rapport grundig i denne omgang – men selvsagt skal vi ha den med i vurderingen når vi planlegger undervisningen på de forskjellige trinn. Måten vi jobber på med antisemittisme osv. kan sikkert bli bedre og mer effektiv. Det er helt sikkert – men igjen er det nye momenter og «tidstyver» som skal inn i skolen.
Jeg sakser følgende fra arbeidsgruppens anbefaling:
- En arbeidsgruppe nedsatt av Utdanningsdirektoratet utarbeider en faglig-pedagogisk «nistepakke» til hver skole. Den inneholder ei fagbok for lærerne (gaven til norske lærere i forbindelse med grunnlovsjubileet) – samt forslag til undervisningsopplegg for grunnskolen og den videregående skolen.
- Utdanningsdirektoratet arrangerer en lanseringskonferanse for et utvalg lærere og rektorer fra alle landets fylker.
- Utdanningskontorene får ansvar for å arrangere tilsvarende konferanser for utvalgte lærere i hvert fylke. Disse blir ressurspersoner ved gjennomføringen av prosjektet.
- Holocaust-dagen 27. januar 2014 gjøres til nasjonal mobiliseringsdag mot antisemittisme, rasisme og diskriminering. Det er viktig at foreldre og lokalsamfunn blir trukket med i disse arrangementene. De lærerne/rektorene som har vært på kurs, blir viktige ressurspersoner ved planleggingen av denne dagen.
- Resten av året 2014 skal disse temaene prege undervisningen på en slik måte at det har varige, positive virkninger.
Bortsett fra at arbeidsgruppen ser ut til å ha en uminnelig tro på at konferanser er digg (kanskje forbundet med en studietur til utlandet?), synes jeg det siste punktet er digg. Året 2014 kan vi vel planlegge allerede nå, ut fra at det meste kommer til å dreie seg om nasjonalisme, antisemittisme og rasisme? Jeg kan ærlig talt ikke se for meg noe annet enn at dette vil ta tid, tid som tas fra noe annet. Men hva?
Jeg er ganske sikker på at det ikke tar for lang tid før neste anbefaling kommer for hva som bør «inn i skolen». Følg med; dette blir utrolig spennende 🙂
2 kommentarer