Valganalytiker Svein Tore Marthinsen analyserer og kommenterer ofte svært bra om de politiske forholdene i Norge. I mine øyne et godt alternativ til diverse andre forståsegpåere som er rimelig forutsigbare i sine analyser.
I et blogginnlegg skrevet for Stavanger Aftenblad skisserer Marthinsen endel muligheter som kan øke engasjement for politikk blant unge mennesker. Du kan jo lese innlegget hans selv, men i korte trekk mener han man bør vurdere følgende faktorer:
- Felles valgdag
- E-valg
- Økt makt til kommunene
- Klarere forskjeller
- Bedre lokale medier
I et blogginnlegg hos Aftenposten tar Marthinsen også opp hansken i forhold til bruk av nye medier:
I tillegg kan både skoler, kommuner, partier og politikere bli langt bedre på bruk av sosiale medier og dermed møte flere unge der de er. Fortsatt befinner mange lærere, byråkrater og politikere seg i fomlefasen på dette punkt, mens de unge ligger langt foran.
Selv om jeg ikke i særlig grad har kommentert vårt arbeid i Sigdal med prosjektet «Stemmerett for 16-åringer» i offentlighetens lys ennå, synes jeg det er på sin plass med et lite innspill i sakens anledning. Hovedsakelig fordi jeg selv mer enn gjerne befinner meg i «fomlefasen» som Marthinsen kaller det. Følgende innspill ble gitt til blogginnlegg hos Aftenposten:
Sigdal kommune, der jeg jobber, er en av kommunene som deltar i prøveprosjektet “Stemmerett for 16-åringer”. Vi jobber for tiden knallhardt med å engasjere elevene ved den lokale ungdomsskolen (jeg jobber som lærer der). Vi har et godt samarbeid med ordfører og andre lokale politikere.
Vi har opprettet et eget nettsted – stem16.no – der elever og politikere skal møtes, selvsagt i tillegg til en klassisk Facebookside som brukes til å kontakte elevene på deres hjemmebane.
Gjennom det siste året har vi gjort mye for å skape interesse for politiske prosesser blant de unge, og politikerne har hatt god kontakt med elevene for å forklare hvordan ting foregår. Denne uken skal elevene overvære deler av et kommunestyremøte, i forkant av dette trår politikerne og administrasjonen til for å forklare sakene – slik at elevene ikke møter uforberedt.
På bloggnettstedet vårt kommer de lokale partiene til orde med sitt budskap, det samme gjør elevene som sist uke skrev leserinnlegg som igjen vil danne grunnlag for diskusjoner med lokalpolitikerne.
Som lærer føler jeg meg så absolutt truffet av dette med “fomlefasen”, men her er det ingen fasit – prøve og feile er helt i orden. Men for meg virker det som om bruken av nye medier gir skoleelevene den siste “piffen” for å engasjere seg. Hvor vi ender opp, er usikkert.
Må samtidig innrømme at jeg selv også er kommunestyrerepresentant og i utgangspunktet svært skeptisk til stemmerett for 16-åringer. Jeg stemte imot å søke om å delta. Grunnen er enkel, jeg synes heller man burde jobbe mer for at unge og myndige personer (18-20 år) får opp øynene for at politikk er kampen om makt – og derfor viktig. I dag virker det mer som om [man] har gitt opp de litt eldre ungdomsvelgerne og derfor satser på de som er i ungdomsskolen – der kommunen har mer å si om innholdet i skolen.
Jeg er spent på fortsettelsen.