Hvordan fortelle om Maria Amelie-saken i skolen?

Tiendeklassingene jeg underviser i samfunnsfag er oppvakte og interesserte i aktuelle hendelser. Selv om vi for tiden holder på med andre emner i undervisningen, er det selvsagt ingenting i veien for å ta tak i samfunnsaktuelle emner og snakke om dem. I første omgang fikk jeg en forespørsel fra elever om jeg kunne fortelle om Maria Amelie, hennes situasjon og hva konflikten egentlig går ut på. Jeg forsøker å formulere meg på en måte som er forståelig for en norsk 15-åring.

Først ønsker jeg å fortelle litt om personen Maria Amelie. Hennes virkelige navn er Madina Salamova, men hun er mest kjent under pseudonymet Maria Amelie. Maria er født 30. mai 1985 i Vladikavkaz, hovedstad i den russiske republikken Nord-Ossetia. Hun ble kjent i Norge som forfatter av boka Ulovlig norsk – den er skrevet ut fra hennes egne dagbøker, blogginnlegg og minner om hverdagen som illegal innvandrer.

I boken gir hun et bilde av hvordan situasjonen for familien hennes var i Kaukasus. Farens livvakter kjørte henne alltid til skolen og de hadde til tider væpnede vakter utenfor huset. Foreldrene sendte henne til slektninger i Moskva som 12-åring etter at det skal ha blitt kastet en granat inn i huset deres. Vi vet ikke så mye om detaljene og årsakene til at de forlot Kaukasus.

I oktober 2000 reiste hun til Finland sammen med foreldrene og søkte om oppholdstillatelse der. Søknaden ble avslått, og familien dro videre til Norge i februar 2002. Et år senere, 21. mars 2003, fikk Maria Amelie og familien hennes avslag på asylsøknaden. Slike avgjørelser kan man be om ny vurdering av (anke), men Utlendingsnemnda endret ikke sin avgjørelse.

I november 2003 kom det et endelig avslag på søknaden og 25. november 2003 ble ble Maria Amelie og familien «registrert forsvunnet» fra asylmottaket på Nøtterøy hvor de hadde opphold. Det er fra dette tidspunktet at Maria Amelie oppholder seg ulovlig i landet. Det antas at mer enn 3000 mennesker lever ulovlig i Norge, såkalte papirløse mennesker. De har altså ingen offisiell plass i samfunnet.

På et vis har likevel samfunnet akseptert at Maria Amelie og andre eksisterer blant oss. Maria Amelie har lært seg flytende norsk, fullført videregående skole og tatt en bachelorgrad i sosialantropologi og en mastergrad i teknologi og vitenskap ved NTNU i Trondheim (se denne artikkelen for hvordan hun fikk seg studentbevis). For å dekke utgiftene jobbet hun svart som vaskehjelp. Hun holdt situasjonen sin skjult fram til hun sto fram offentlig og gav ut boka Ulovlig norsk 10. september 2010.

Ukemagasinet Ny Tid kåret henne til Årets nordmann i 2010. I begrunnelsen het det at

ved å skrive boka om sitt liv, har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å lukke dem for. Og med kraften til de stemmeløse har hun gitt et ansikt til de ansiktsløse.

Med grenseløst mot har Årets Nordmann vist at man noen ganger må og bør risikere alt. At ingen mennesker er ulovlige. Og at også enkeltmennesket selv har rett til å definere sin egen eksistens.

Med sitt forbilledlige mot har prisvinneren, som enkeltperson, på eksemplarisk vis stått fram og tatt opp kampen for våre felles globale verdier. Slik har hun utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann av i dag.

Sitat: http://www.nytid.no/nyheter/artikler/20101217/stadig-pa-flukt/

9. september 2010, dagen før boken hennes ble utgitt, sendte Maria Amelie en ny søknad om selvstendig behandling av sin sak i Utlendingsnemnda. Denne ble avslått 12. januar 2011 og samme kveld ble hun pågrepet av politiet for å ha oppholdt seg ulovlig i Norge. Hun hadde da nettopp holdt et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer – ifølge mange en hån mot Nansenåret og Nansens arbeid for flyktninger. Pågripelsen vakte stor oppmerksomhet og har ført til en enorm medieinteresse. Mange mennesker engasjerer seg i kampen for at Maria Amelie skal få bli i landet.

Med bakgrunn i gjeldende lover og regler har Utlendingsnemnda forklart at hun ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke får asyl:

Det avgjørende fra UNEs side er at hun ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke får asyl, og at langvarig ulovlig opphold ikke er en type tilknytning som danner grunnlag for tillatelse. Derfor får hun ikke opphold på humanitært grunnlag. Hun er altså, som hun selv flere ganger har fremhevet, et ansikt som personifiserer hva som er vanlig praksis i slike saker.

Sitat: http://www.une.no/Aktuelt/Redegjorelser/Vedrorende-Maria-Amelie/

13. januar 2011 ble Maria Amelie varetektsfengslet i 14 dager. Innen den tiden vil man sannsynligvis sende henne ut landet. Hele dommen kan du lese her.

Du har kanskje fått med deg at mange mennesker reagerer på at Maria Amelie skal sendes ut. På Facebook ble det ganske raskt dannet en støttegruppe som i skrivende stund (14.01.2011 kl. 12) har over 73 000 tilhengere – over en fordobling i forhold til i går på samme tid. Samtidig diskuterer politikere og engasjerte mennesker for harde livet om det er riktig at damen skal få bli i Norge eller om det er mest rettferdig at hun, i likhet med andre mennesker som oppholder seg ulovlig i landet, blir tvangsutsendt.

I VG sin artikkel «Argumentene for og imot» får man en rimelig god oversikt over hvilke argumenter som brukes i debatten:

  • Hun var 16 år da hun kom til landet. Det er ikke hennes skyld at hun har vært ulovlig i landet, siden hun kom hit med foreldrene.
  • Hun har aldri hatt selvstendig kontakt med hjemlandet. Hennes eneste kontakt med hjemlandets språk er via foreldrene.
  • Hun har ikke noen annen tilknytning til Russland enn at hun snakker russisk språk. Det er 13 år siden hun bodde på hjemstedet sitt i Nord-Ossetia.
  • Hun har en sterk tilknytning til Norge og har gjennomført videregående skole, samt bachelor- og mastergrad ved Universitetet i Trondheim.
  • Hennes vanskelige bakgrunn, hennes unge alder ved ankomst, hennes usedvanlig sterke integrering i Norge og hennes tapte tilknytning til hjemlandet betyr at hun bør få oppholdstillatelse.

Argumentene som taler for at hun skal sendes ut av landet:

  • Hun har skjult seg for norske myndigheter mens hun har oppholdt seg ulovlig i landet. Hun har heller ikke opplyst Utlendingsnemnda om hvor hun bor da hun søkte om å få vedtaket omgjort.
  • Det har ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at klageren har et beskyttelsesbehov. Det har heller ikke skjedd noe i Russland som tilsier at hun bør få bli.
  • Foreldrene oppga falsk identitet overfor norske utlendingsmyndigheter.
  • Jo lengre hun har vært her ulovlig, jo grovere er bruddet på utlendingsloven.
  • Amelie har vært myndig siden 2003 og hatt plikt til å forlate riket. Dette har hun hele tiden vært klar over selv.
  • Utlendingsnemnda frykter en signaleffekt, slik at andre asylsøkere kan tro at de får bli hvis de gjemmer seg for politiet.

Sitat: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013342

Slik er situasjonen i dag. Mange mennesker har tatt stilling i saken. Klarer du å bestemme for hva du tror er best?

Oppdatering rett før timen skal holdes: Jeg har raskt utarbeidet en Powerpoint-presentasjon som tar for seg det meste av innholdet i dette blogginnlegget. Du er selvsagt velkommen til å bruke den etter eget forgodtbefinnende. Legger senere til kilder og andre linker.

Uansett om du er for eller imot behandlingen og utsendingen av Maria Amelie, kan det jo være interessant å lese hennes egen beretning:

6 kommentarer

  1. Dette syntes jeg var en rimelig balansert framstilling av situasjonen. Det finnes argumenter både for og imot utvisning.
    Jeg mener at hun bør få bli i landet, til tross for at regelverket sier at hun bør ut. Norge har behov for kompetanse, arbeidskraft og skatteinntekter fra utlendinger som godt integrert i samfunnet.

  2. Norske utlendingsmyndigheter har tidligere mange ganger gitt opphold på humanitært grunnlag når det er søkt om asyl, uten at grunnlaget for søknaden ha vært sterkere enn i Maria Amelies tilfelle. Når myndighetene hevder at dette ikke er mulig, er det fordi de har definert = bestemt seg for at slik er det! (Jeg har tidligere jobbet med bl.a. asylsøknader i UDI i 8 år).

    Med min erfaring fra UDI på 1980- og 90-tallet stiller jeg store spørsmålstegn ved saksbehandlingen slik den fremstår i MAs bok. Nå kan det selvfølgelig være feilkilder her, men selv med stor feilmargin for riktigheten av hva hun forteller, stiller jeg meg tvillende til måten hennes foreldres søknad ble behandlet på. Det samme gjelder at det kun er en ‘saksbehandler’ (=nemndsleder) i UNE som har behandlet siste søknad/anke. Hvis dette ikke er en prinsipiell sak, har jeg aldri sett en! Dette er den første saken hvor en papirløs asylsøker i Norge har fått sin søknad avslått og hvor den norske allmenheten har vært informert om saken. For meg blir det ekstra graverende at politiet slår til samme kveld som UNE avslår søknaden; ble MA informert om dette FØR pågripelsen????

    Selve pågripelsen er også spesiell; 8 tjenestemenn pågriper henne uten forutgående begjæring/anmodning om å forlate landet? Politikere og myndigheter gjemmer seg bak påstanden om at hun har hatt plikt på seg til å forlate landet i 7 år – vanlig praksis er at endelig avslag på asylsøknad blir forkynt og det blir gitt en utreisefrist. Pågripelser skjer som regel først etter at denne fristen er oversittet.

    I mine øyne er det store doser politisk (og embetsmessig) prestisje ute og går her. Se også Anne Holts kommentar dagen etter pågripelsen.

    1. 1 Etter reglene avgjøres slike saker av nemdleder i UNE alene hvis saken er prinsippiell. Denne saken er ikke i nærheten av dette. Få fra Russland har beskyttelsesbehov. I tillegg har hun undratt seg utreise og opppgitt falsk identitet. At saken er kjent for offentligheten har selvsagt ikke noe med spørsmålet om det prinsippielle å gjøre.

      2 UNE avslo ikke søknaden samme dag, men den siste omgjøringsbegjæringen. Hun kunne ha blitt sendt ut av landet helt uavhengig av om denne var avklart.

      3 Kort tid etter domstolens endelige avslag i 2004 gikk hun og familien under jorden, og har senere gjemt seg for myndigheten. Ikke lett å forkynne noe for dem da.

      4 Hvorfor skriver du at hun ble pågrepet av 8 personer når hun ble pågrepet av 2? I tillegg var tre politifolk til i nærheten – noe som kunne være nødvendig for å hindre utenforstående i å prøve å hindre pågripelse. Det gir totalt 5 (hvor altså to pågrep) – ikke 8.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *