Med stor interesse imøteser jeg alle gode forslag som etter hvert dukker opp i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om ungdomsskolen til våren. Landsstyremøtet i Senterpartiet fremsatte 14. januar 2011 ti krav til forbedringer som partiet mener bør gjenspeiles i meldingen.
Jeg kan naturligvis ikke dy meg for å kommentere de enkelte forslagene, dessverre vil enkelte av forslagene innebære at det nok en gang blir mer som skal gjøres i ungdomsskolen. Dette innlegget kan således sees på som et ledd i min føljetong om hvordan-fylle-opp-all-dødtiden-i-skolen (11.01.11 – Enda mer å gjøre i skolen? Ja gjerne, 13.01.11 – Fortsatt for lite å gjøre i skolen – mer må til).
Men først til forslagene fra Senterpartiet:
1. Innføre valgfag som gir mulighet for fordypning i teoretiske og praktiske fag, praksisrette teorifaga og bruk av alternative opplæringsarenaer.
2. Praktisk arbeidslivsfag innføres på alle ungdomsskoler.
3. Flere lærere for å gi bedre mulighet for oppfølging av den enkelte elev.
4. Obligatorisk entreprenørskap/elevbedrift.
5. Personlig økonomi inn i opplæringa.
6. Styrke skolehelsetjenesten og rådgivningstjenesten.
7. Lærerne skal bruke mer tid på undervisning og mindre tid på rapportering. Derfor vil Senterpartiet redusere skolens rapporteringskrav.
8. Evaluere bruk av PC i skolen.
9. Prioritere etter- og videreutdanning i klasseledelse og fag.
10. Anti-mobbeprogram og konfliktråd ved hver ungdomsskole.
Her er det så absolutt mye bra, jeg fletter inn noen små kommentarer til hvert av punktene:
1. Innføre valgfag som gir mulighet for fordypning i teoretiske og praktiske fag, praksisrette teorifaga og bruk av alternative opplæringsarenaer.
Dette er jeg absolutt enig i. Vi må tilbake til det «gamle» systemet hvor elevene hadde en følelse av å bli tatt med på råd i forhold til deres egne interesser og læringsønsker. Selv om et valgfagsystem vil måtte bli forskjellig ved de enkelte skolene ut fra lærernes kompetanse, tror jeg en litt mer «valgfri» timeplan vil øke lærelysten i andre, tyngre fag.
Det er ikke akkurat enkelt å ha «utplassering» slik det var i «gamle dager», jeg oppfatter «bruk av alternative opplæringsarenaer» i den retningen at praktisk arbeid skal bli enklere å få til. For å si det rett ut, at en elev ikke må være en skikkelig «problemelev» for å kunne bli utplassert.
2. Praktisk arbeidslivsfag innføres på alle ungdomsskoler.
Ved skolen der jeg jobber, Sigdal ungdomsskole i Buskerud, er vi blant forsøkskolene som prøver ut nettopp dette faget i inneværende skoleår. Nå har vi nok holdt på for kort tid til at noen konklusjoner kan trekkes, men dersom punkt 1 i SP sin kravspec blir gjennomført, burde et praktisk arbeidslivsfag være unødvendig. For all del, er det ikke mulig å innføre valgfag og utplassering må vi for all del beholde en av de få mulighetene vi har til å å la elevene jobbe med noe praktisk.
Men jeg er fortsatt noe usikker på hvor «praktisk» egentlig dette arbeidslivsfaget er. Mitt håp er at skolene og lærerne som har faget legger minst mulig vekt på de tradisjonelle ferdighetene lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy (som faktisk vektlegges også i læreplanen for dette faget) og kjører på med praktisk arbeid (hovedfokus).
3. Flere lærere for å gi bedre mulighet for oppfølging av den enkelte elev.
Jo mer oppfølging og hjelp man ønsker til elevene, jo flere lærere bør man kanskje ha. Jeg tror likevel ikke dette er det viktigste parameteret for å oppnå en bedre ungdomsskole. Men bevares, det er godt mulig jeg mener dette fordi skolen jeg selv jobber på har gode kår når det gjelder lærertettheten. Tror forøvrig Utdanningsforbundet gjør klokt i påpeke andre punkter enn dette når diskusjonen setter i gang om ungdomsskolen. Folk er lei av å høre lærerne klage over at de aldri har tid til å veilede elevene sine nok.
4. Obligatorisk entreprenørskap/elevbedrift.
Totalt unødvendig. Slike prosjekt bør gjøres der det faller seg naturlig – i f.eks. tverrfaglige prosjekt på forskjellige trinn gjennom grunnskoleløpet. Man kan godt gjøre det obligatorisk å ha entreprenørskapsprosjekter enkelte ganger – men dette smaker veldig av tidstyvvirksomhet, SP.
5. Personlig økonomi inn i opplæringa.
Vi har da det i dag allerede? Både i mat og helse, samfunnsfag og matematikk jobber vi med personlig økonomi. Slå opp i læreplanen dersom dere ikke visste det. Tidstyv!
6. Styrke skolehelsetjenesten og rådgivningstjenesten.
Så absolutt. Skal det samtidig tilføres ekstra ressurser, eller skal det bare forlanges?
7. Lærerne skal bruke mer tid på undervisning og mindre tid på rapportering. Derfor vil Senterpartiet redusere skolens rapporteringskrav.
Her skulle jeg ønsket at Senterpartiet hadde vært litt mer konkret. Hvilke rapporteringskrav kan reduseres? Er det halvårsrapporter, individuelle opplæringsplaner, pedagogiske rapporter, arbeidsplaner, fagplaner, GSI-rapportering, statusrapportene eller foreldremøtene vi skal kutte ned på? Gi meg et hint da! Garantert mye å spare av tid her, men staten, fylket og kommunen ønsker jo å styre skolen – da trenger de tydeligvis jævlig mye papir!
8. Evaluere bruk av PC i skolen.
Passer godt inn i bildet mitt av et bakstreversk parti siden Senterpartiet i min hjemkommune virker rimelig skeptiske til bruk av PC i skolen. Jeg minnes budsjettdiskusjonen rett før jul i Sigdal kommune hvor flere Senterpartifolk ytret tvil om det er noe poeng med «disse pc’ene» i det hele tatt. Neida, digitale ferdigheter er bare satt opp en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Lurer på om Senterpartifolk ytret seg like skeptisk da traktoren overtok for hest og plog?
Vi skal selvsagt ikke ha PC fordi elevene skal surfe vilkårlig på Facebook eller se på traktorbilder, men fordi man i dagens samfunn trenger å ha kunnskap om digitale verktøy for å bestå i arbeidslivet. DET tenker jeg på.
9. Prioritere etter- og videreutdanning i klasseledelse og fag.
Godt tiltak. Bør prioriteres av kommunene, men da må det følge med penger fra staten. I tillegg bør skolene få mene noe om hvilke behov for etter- og videreutdanning de selv har. Ingen vits i å la lærerne ta videreutdanning i et fag som ikke er prioritert ved skolen eller i kommunen der vedkommende bor.
10. Anti-mobbeprogram og konfliktråd ved hver ungdomsskole.
Joda, nok en kjekk greie som alle sikkert bør ha. Må man ha et anti-mobbeprogram for å kjempe mot mobbing? Må det være et konfliktråd ved hver skole for å løse konflikter? Tidstyv!
1 kommentar