Internasjonalisering i skolen til gode for elever og lærere er en av mine definitive kjepphester. De siste 10-11 årene har jeg vært så heldig å jobbe på en skole der både rektorer og kolleger har vært enige om å vektlegge internasjonalisering som et viktig moment i læring. For å si det banalt, bygdeungdom har godt av å se verden på en annen måte enn å reise til Syden og ligge på stranda. Selv om jeg ikke lenger er like aktiv når det gjelder planlegging og styring av prosessen rundt internasjonale aktiviteter ved min skole, føler jeg ikke mindre ansvar for at elevene får oppleve verden og andre kulturer. Dette fikk jeg en skikkelig påminnelse om i dag morges da jeg leste lokalavisens siste side. I Bygdeposten står det i hver utgave et lite tilbakeblikk på saker fra «fortiden». I dagens utgave leser jeg
For 10 år siden
Tur til Tsjekkia
Nærmere 40 elever og lærere fra ungdomsskolen i Sigdal er på tur til byen Ceska Trebova i Tsjekkia, en by de har hatt besøk av elever fra. De skal også innom Praha og være borte i ni dager.
En liten notis med store ringvirkninger for elever og lærere ved Sigdal ungdomsskole, og ikke minst undertegnede for å ta det først. Etter at min tidligere rektor Steinar Rolland og fortsatt-kollega Arild Sørensen i 1999 tok initiativ til å reise til Praha og møte Globe-skoler som var interessert i et samarbeid. Vi tre fikk umiddelbart kontakt med rektor Petr Poldauf ved Gymnazium Ceská Trebová øst i Tsjekkia. Vi ble enige om å utveksle elever og drive faglig arbeid med målinger slik man gjør på Globe-skoler.
Jeg husker godt første året utvekslingen fant sted – det er altså nøyaktig ti år siden. Tsjekkerne kom først til oss, våre elever var så engstelige for å reise til Tsjekkia og bo med ukjente mennesker at vi måtte be tsjekkerne komme til vår «hjemmebane» først. Mange av de norske elever var ukomfortable – for ikke å si vettskremte – når det gjaldt å reise «nedover» til Tyskland og Tsjekkia, men de som reiste fikk en uforglemmelig tur. Og det er noe av poenget.
For å vokse må man våge. Det er det elevene i 10. klasse ved Sigdal ungdomsskole gjør hvert eneste år. Vi reiser ikke på trygge turer for å oppleve konsentrasjonsleirer og elendighet (jeg kaller det konsentrasjonsleirturisme), men vi kombinerer levende historieundervisning (selvsagt besøker vi konsentrasjonsleire osv.) med kulturopplevelser. Man sier at det er så viktig å se konsentrasjonsleire for å unngå at historien gjentar seg, men jeg tror det er hundre ganger viktigere å møte mennesker fra andre kulturer for å øke toleransen og på den måten unngå konflikter i fremtiden.
Mange fokuserer mye på elevenes rolle i internasjonaliseringstiltak i skolen og det er vel og bra. I dag, 10 år etter, ønsker omtrent alle elevene i avgangskullet vårt å reise på våre turer. Minst like viktig er det å forplante internasjonaliseringen til lærerne. Selvsagt vil man ikke klare å få alle med, og noen trekker seg bevisst ut i periferien. Enten fordi de mener å være dårlige i språk, fordi de er ubekvemme med å bo privat og spise fremmed mat (akkurat som endel elever) eller rett og slett fordi de mener at internasjonalisering ikke er noe skolen bør drive med.
Jeg selv tar et skritt videre i min «personlige» internasjonaliseringsplan denne høsten. Jeg skal bruke høstferien til å hospitere og undervise ved en skole i Slovakia, Stredná Odborná škola. Skolen ligger øst i landet, tett oppunder Tatrasfjellene ved Polen. Selv om jeg er spent og tildels nervøs pga. åpenbare språkproblemer (heldigvis kan jo endel engelsk og tysk), så gleder jeg meg enormt til å oppleve en helt annen skolekultur. Hva kan jeg lære og bringe med meg hjem? Et viktig spørsmål som gjelder for all internasjonalisering i mine øyne.
Allerede før høstferien reiser jeg og fire andre kolleger sammen med 40 tiendeklassinger til Berlin, Bergen-Belsen og Amsterdam. For første gang i vår internasjonaliseringskarriere skal vi utveksle elever med nederlendere. Nye erfaringer og nye spenningsmomenter venter på oss alle!