Du har kanskje fått med deg at Norges Handelshøyskole har målt og funnet ut at lærerne i dag har lavere IQ enn på 50-tallet – altså at dagens lærere er mindre intelligente enn fortidens. Dette passer jo perfekt inn i samfunnsdiskusjonen om hvordan man kan få bedre kvalifiserte lærere inn i skolen.
Jeg har god selvtillit og nøler ikke med å fortelle for eksempel elevene mine at jeg vet ganske mye – jeg er hellig overbevist om at jeg er smartere enn gjennomsnittet av den norske befolkningen. Men jeg vet ikke alt og ser det heller ikke som noe mål.
En lærer i dag jobber ikke på samme måte som en lærer på 50-tallet. Selvsagt skal jeg formidle kunnskap(en min) til de yngre, men samtidig ser jeg det som en viktig oppgave å lære skoleungdommene til å finne informasjon og bli enige med seg selv og andre hva som er "sannheten". Jeg har ikke monopol på sannheten, like lite som staten har det.
Da har jeg altså ikke noe behov for å være like smart / smart på samme måte som på 50-tallet. Forøvrig er jeg ikke så sikker på om "alt var så meget bedre i hine haarde dage".
Men la oss nå gå ut fra at jeg er dum fordi jeg er lærer og attpåtil mannlig. De som kjenner meg vet at jeg driver med mange andre sysler. Samtidig har jeg valgt å bosette meg på landet for å ha en mindre stressende hverdag og la barna vokse opp i et tryggere nærmiljø. Jeg er ganske sikker på at dersom vi hadde bodd i en eller annen by med klassiske disiplinproblemer blant elevers, så hadde jeg forlengst vært ute av læreryrket og i en annen jobb. Og da ville jeg jo straks fått stempelet som smartass – for det er jo kun de dumme som blir igjen i læreryrket, er det ikke slik jeg skal tolke undersøkelsen?
Jeg er nok ganske dum – og de rundt middagsbordet og forelesningspultene vet som alltid bedre.