Opp gjennom årene har jeg stadig hørt om foreldre som inngår avtaler med sine håpefulle om betaling for gode karakterer, enten på prøver eller ved terminslutt (jul og sommer). Elever vil hardnakket påstå at slikt er inspirerende og gir effekt, mens lærere så godt som alltid vil hevde det motsatte. I USA (landet der alt går an…) har man foretatt forsøk for å se hva slike «bestikkelser» kan bevirke – les den interessante artikkelen i Time Magazine.
Helt siden tidenes morgen har foreldre forsøkt å overbevise barn til å gjøre ting på den «riktige» måten – gjennom mange hundre år ble bibelen brukt for å «inspirere» barna til å hedre sine foreldre og gjøre sitt beste. Etter hvert som spanskrøret og bjørkerisen forsvant ut i tåka har gulerøttene overtatt. – Hva kan vi gjøre for å inspirere og belønne våre håpefulle, tenker de fleste foreldre. Ungdom i puberten har ikke alltid like lett for å se at innsats nå kan gi uttelling senere (innsats på skolen –> gode karakterer –> bra jobbmuligheter). Hvem har ikke måttet belønne ungene sine for å gå på do istedenfor å gjøre sin business i bleien i en periode i livet?
Roland Fryer Jr. igangsatte et voldsomt eksperiment i byene Chicago, Dallas, Washington og New York som ga hundrevis av skoler muligheten til å belønne elever økonomisk for å unngå fravær, få gode karakterer på prøver eller i karakterboka, unngå slåssing og til og med for å unngå graviditet. Eksperimentet var ikke så entydig som man skulle forvente – noen steder fikk elevene bedre karakterer, andre steder skjedde ingen signifikant utvikling i det hele tatt. Penger er tydeligvis ikke alt.
«Kids should learn for the love of learning,» [Fryer] says. «But they’re not. So what shall we do?» Most teenagers do not look at their math homework the way toddlers look at a blank piece of paper. It would be wonderful if they did. Maybe one day we will all approach our jobs that way. But until then, most adults work primarily for money, and in a curious way, we seem to be holding kids to a higher standard than we hold ourselves.
http://www.time.com/time/nation/article/0,8599,1978589-2,00.html
Min oversettelse lyder som følger:
«Barn burde lære fordi de ønsker å lære,» sier Fryer. «Men det gjør de ikke. Så hva bør vi gjøre?» De fleste tenåringer ser ikke på matteleksene på den samme måten som småunger gjør når de sitter overfor et blankt ark. Det ville vært fantastisk hvis de gjorde det. Kanskje kommer vi alle en gang til å se på jobbene våre på den måten. Men inntil da jobber de fleste voksne for å få penger, og på en merkverdig måte ser det ut til at vi antar at våre barn inntar en høyere standard enn oss selv.
At ungdom trenger stimulans for å yte er ikke mer overraskende enn at vi voksne ikke jobber for en slikk og ingenting. Men det behøver ikke å være snakk om penger i lommeboka. En liten pjokk setter pris på en fargeblyant, mens en større kar lovpriser muligheten til å være lenger ute om kvelden. Mulighetene er mange og det er foreldrene selv som må styre dette. Skolen vil aldri klare å styre slike belønningssystem (har selv forsøkt dette med en gutt med atferdsproblemer – PPT og BUP var begeistret, men det funket ikke) og samtidig yte rettferdighet. Skal noen unnasluntrere belønnes fordi de kommer tidsnok til timen, mens for andre er det selvsagt at de alltid møter opp i tide? Skal noen roses fordi de IKKE slo noen i siste friminutt, mens det er vanlig praksis å oppføre seg «som folk»?
Foreldre må ta avgjørelsene for sine barn – ethvert barn er forskjellig og kan ikke belønnes eller straffes på lik måte. Det er kun foreldrene som kjenner sine barn best for å ta den beste avgjørelsen. For noen passer det kanskje med en finansiell belønning mens for andre er det nok å vise til hva man vil bli senere i livet.
Les artikkelen om pengebelønning i Time Magazine – se bildeserie om samme emne.
En ting er sikkert, jeg er uenig med dem som hevder at «penger er roten til alt ondt» – jeg er derimot enig med romanfiguren Francisco d’Anconia i Ayn Rands Atlas Shrugged som sier at «penger er roten til alt godt». Men likevel betyr ikke det at det er penger som skal til for å inspirere elever – såpass mye viste i alle fall den amerikanske undersøkelsen.
Hva mener du?