Ved vår skole har vi for tiden besøk fra en nederlandsk skole i Amsterdam – Damstede. I høst var 10. trinn ved Sigdal ungdomsskole på besøk i Nederland – elever og lærere bodde privat hos vertsfamilier. Fra fredag 18. mars til tirsdag 22. mars 2011 er femti nederlandske elever og seks lærere våre gjester.
Før avreise fikk jeg en forespørsel om jeg kunne skrible ned et par tekster på norsk som de nederlandske elevene skulle jobbe med. I all hast skrev jeg to tekster – en om norsk musikk og en annen om språket vårt. For moro skyld publiserer jeg dem også her, men er ikke interessert i å diskutere innholdet eller språklige idiotier.
Det er ganske enkelt tekster som elevene skal forsøke å forstå uten å ha en oversettelse. Jeg har oversatt tekstene til engelsk, men disse fikk ikke elevene utlevert – mer beregnet på lærerne og kontrollen i etterkant.
TEKST 1: Om norsk musikk
I dag er norsk popmusikk, rock, black metal og elektronika mer populært enn noen gang før. Grupper og artister som Röyksopp, Turbonegro, Annie, Marit Larsen og Madrugada er også kjent i internasjonal musikkscene.
Norge har en stor og aktiv rockscene. Kjente band som Kaizers Orchestra, Motorpsycho og Animal Alpha har mange tilhengere i Norge og blir stadig mer populære også i utlandet. Av en eller annen merkelig grunn er death metal-grupper fra Norge veldig populære i utlandet – grupper som Mayhem, Satyricon og Dimmu Birgir har en stor tilhengerskare og er skikkelig tøffe.
Norsk popmusikk er ikke lenger bare preget av storgrupper som A-ha. Artister som Bertine Zetlitz, Sondre Lerche, Maria Mena og Marit Larsen har preget norsk musikk de siste årene. Flere av artistene opplever suksess i andre land som f.eks. Tyskland. Muligens gir norsk musikk på utenlandske hitlister også en viss effekt innenfor turismen, fordi flere og flere yngre mennesker blir klar over at det finnes et land som heter Norge der oppe i Skandinavia.
Det finnes også mange artister og grupper som synger på norsk språk i dag. Man skal ikke se langt tilbake for å se at de fleste sang på engelsk. På en eller annen måte var det enklere å uttrykke seg på engelsk, hevdet mange. I dag synger mange på sitt eget språk. Til og med nynorsk, en variant av det norske språket som de fleste bruker, er populært å bruke. En kul variant bidrar gruppen Rammsund med. Rammsund spiller Rammstein-sanger på nynorsk.
TEXT 1: About Norwegian music
Today Norwegian pop music, rock, black metal and electronica is more popular than ever before. Groups and artists like Röyksopp, Turbonegro, Annie, Marit Larsen and Madrugada are also well known in the international music scene.
Norway has a large an active rock scene. Known band as Kaizers Orchestra, Motorpsycho and Animal Alpha have many fans in Norway and are becoming more popular abroad as well. For some strange reason death metal groups from Norway are extremely popular abroad – groups like Mayhem, Satyricon and Dimmu Borgir have large fan groups and are really tough.
Norwegian pop music is not only defined by large groups like A-ha. Artists like Bertine Zetlitz, Sondre Lerche, Maria Mena and Marit Larsen have been in business over the last years. Several artists experience success in other countries – like in Germany. Possibly Norwegian music in international hit lists also give effect to the tourism, because more and more young people are aware of the fact that there is a country called Norway “up there” in Scandinavia.
A lot of artists and groups use the Norwegian language today. You do not have to go back many years to hear that most were using the English language. For some reason it was easier to express themselves in English, many thought. Today many sing in their own language. Even New Norwegian, a variety of the language that most people use, is popular to use. A cool variety brings the band Rammsund. Rammsund plays Rammstein songs in New Norwegian.
TEKST 2: Om norsk språk
Det norske språket er et nordgermansk språk i den indo-europeiske språkfamilien. Under unionen med Danmark var dansk skriftspråk viktigere enn norsk. Etter oppløsningen av unionen skapte filologen Ivar Aasen et nytt norsk skriftspråk basert på de norske dialektene – nynorsk. Senere ble også det danske skriftspråket fornorsket.
Som et resultat har Norge i dag to offisielle skriftspråk, bokmål og nynorsk. I skolen må alle elever lære begge språk. På grunn av språkhistorien er det i Norge i dag stor aksept for bruk av dialekter i situasjoner der det i mange andre land er vanlig å slå over til standardspråk.
Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Kun 10-15% bruker nynorsk som sitt hovedspråk.
I tillegg til norsk har Norge seks nasjonale minoritetsspråk: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, kvensk, romanes og romani. Alle disse språkene bortsett fra nordsamisk er i dag truet av utryddelse – ikke mange snakker språkene.
Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som f.eks. urdu, arabisk, vietnamesisk og somali. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.
TEXT 2: Language
The Norwegian language is a North Germanic language in the Indo-European language family. During the union with Denmark Danish was more important than Norwegian. After the resolution of the union the philologist Ivar Aasen created a new Norwegian written language based on the Norwegian dialects – New Norwegian. Later the Danish written language was norwegianized.
As a result Norway today has two official written languages, Book language and New Norwegian. In school all pupils must learn both languages. Because of the language history it is in Norway accepted to use dialects in situations where in other countries one would use standard language.
The majority of the Norwegian population writes Book language. Only 10-15% use New Norwegian as their main language.
In addition to Norwegian Norway has six national minority languages: Southern Sami, Lule Sami, Northern Sami, Kven, Romani and Scandoromani. All these languages except Northern Sami are threatened by language death – not many speak the languages.
The immigration to Norway the last part of the 20th century brought new groups of people to Norway with their own languages such as Urdu, Arabic, Vietnamese and Somali. These languages do not have an official status in Norway.