Rune i Polen – day #1

 

Den første dagen begynte ikke akkurat på beste måten. Tidlig ut av seng på Nerstad for å rekke flyet, rundstykket i bilen glapp og forsvant bak clutchen, mens Red Bull-boksen veltet uten at jeg merket det før konsollen var full av seig energidrikk.
 
Men jeg kom meg i alle fall til Oslo Lufthavn Gardermoen, surfet gratis en times tid på nett (fatter ikke hvorfor noen betaler for dette lenger) og fikk boardet flyet til Poznan. Det var kun noen få nordmenn om bord, men ellers går det mest i unge herremenn fra Polen. Man ser det på hårklippen – de bruker visst barbermaskinen som andre bruker tannbørsten.
 
Ikke alle polske menn er spesielt gode til å lese tall (ei heller gjøre seg forstått), i alle fall traff jeg på et par som ikke forsto at de satt der jeg skulle sitte.
 
Men er det så nøye, tenker du kanskje? Vel, jeg er ikke spesielt glad i å fly. Dersom noe skulle skje, vil jeg gjerne at de forkullede restene av meg letes frem på korrekt sete. Vil jo ikke at en polakk få asken sin spredd utover Skagerrak, mens jeg havner på en katolsk kirkegård i Polen.
 
I tillegg er jeg jo pedagog – til og med mattekunnskaper (altså lese tallene over setene korrekt) ønsker jeg å formidle.
 
Poznan har en enkel og grei flyplass, bagasjen var så kjapt ute av flyet at den kjørte ved siden av transferbussen vår.
 
Kun 5 minutter etter at jeg hadde kommet meg ut av flyplassen og ventet på bussen, ble jeg kontrollert av politiet. Sannsynligvis så jeg ikke polsk nok ut, i alle fall virket det ikke som om de hadde noe spesiell grunn til å sjekke. De skrev sirlig opp all viktig informasjon fra passet mitt, og en av dem løp av gårde inn i bygningen. Jeg ble stående et kvarter før jeg fikk passet og klarsignalet til å gå på flybussen inn til sentrum…
 
På flybussen var det tydeligvis installert et nytt billettsystem. Jeg ble bablet full om en automat, sjåføren ville ikke ha pengene mine. Selv polakker var totalt i villrede om ”normalny” billett via automaten. Men han ble nødt til å ta imot hundringsen min, for småpenger hadde jeg fortsatt ikke fått tak i. 12 norske kroner kostet tyve minutter med flybussen – ikke så verst det.
 
Dagens trim var definitivt gåturen fra jernbanestasjonen til sentrum – det tok jammen meg en halv time med stram gåing. Min dårlige egenskap fra dagens Lørdagsprofil i Bygdeposten fikk seg en støkk da.
 
Jeg kom meg inn på et gedigent handlesenter og spiste litt lunsj på Pizza Hut – orker ikke tanken på å spise polsk tradisjonskost ennå (og når man er vegetarianer lurer jeg jo litt på hva det skal bli).
 
Vet egentlig ikke om Poznan er noe særlig til turistby, etter et par timer har jeg ennå til gode å høre noen utlendinger (som jeg forstår). Men jeg er jo ikke på jakt etter turister heller. 
 
Istedenfor å begynne togkampen (for å komme meg til rett sted), valgte jeg å endre litt på planene. Tok i stedet inn på et hotell rett ved jernbanestasjonen og reiser fra Poznan til Nowy Tomysl i løpet av søndagen. Etter mange timer på beina var jeg rett og slett helt utslitt. Etter en dusj og litt mat (en salat…), bar det rett i køya og ”lights out”.
 

En kommentar til “Rune i Polen – day #1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *