Bygdepostens betalingsmur er forståelig, men bør brytes

Bygdeposten jobber hardt med innhold på nett og bruker dette aktivt for å tiltrekke seg nye abonnenter. I praksis betyr dette at en stor andel av alle saker som legges ut på nettsiden bygdeposten.no er gjemt bak en betalingsmur, kun tilgjengelig for dem som abonnerer.

Jeg har tidligere vist forståelse for at Bygdeposten som andre tradisjonelle papiraviser har behov for inntekter og ikke minst gi «noe ekstra» til dem som abonnerer på avisen, men samtidig stilt spørsmål ved strategien om å poste lenker til nyhetssaker på Facebook-siden er smart naviextras toolbox herunterladen.

Jeg mener fortsatt at taktikken om å skjule interessant innhold fra ikke-abonnenter er uklok. Det finnes mange tekniske løsninger som innebærer at man kunne gitt «noe» for å lokke nye kunder til seg.

Jeg skal ikke gjenta hva jeg har nevnt tidligere (eks. snippet fra Bergens Tidende, et visst antall artikler hos Aftenposten osv.), men jeg legger merke til Amedia (jeg antar at Bygdepostens tekniske kunnskap er begrenset…) sannsynligvis har satt opp teknikken slik at Google får lov til å fange opp innholdet via sine søkeroboter – se denne artikkelen for hva Google krever anleitung zum herunterladen von youtube-videos.

Se på søkeresultatet nedenfor:

google_bygdeposten

Det første resultatet («Sigdal søker etter utadvendt rådmann») er en artikkel som befinner seg betalingsmuren, mens det tredje resultatet («Sigdal parkerte kommunereformen») er en åpen sak.

BP og Amedia ser ut til å benytte seg av snippet-ønsket til Google. Så er spørsmålet: Hva vil Bygdeposten og Amedia oppnå ved å score bra i søkemotoren Google med artikler kun et fåtall kan lese teams for free?

Svaret er nærliggende: Friste nye brukere til å bli abonnenter. Tiden vil vise om dette er en smart måte å gå frem på. Brukere som kommer via søkemotorer vil, etter min mening, i svært liten grad være interessert i å tegne et lengre abonnement. MEN: De kunne ha vært villige til å betale noen kroner for akkurat den artikkelen som de fikk opp i søket sitt. Men avisene i Norge er fortsatt bakstreverske med tanke på å betale for enkeltartikler fifa download kostenlos.

Hva med utenforstående som gjerne ønsker åpent innhold på Bygdepostens nettside?

I forbindelse med andre tjenester jeg driver på nett, opplever jeg at mange medier er interessert i trafikk fra mine sider. Forleden hadde jeg samtaler med en stor norsk aktør som nesten utelukkende publiserer saker bak en lukket abonnementstjeneste – og det endte med at de vil åpne opp enkeltsaker som jeg mener er interessante for mitt publikum minecraft kostenlos downloaden vollversion apk.

La meg ta et mer konkret, lokalt eksempel. Denne uken fikk Sigdal kommune et positivt oppslag i Bygdeposten om en utvidelse av boligfeltet på Nerstad. Artikkelen Kjør to mil – spar 650.000 kroner er fantastisk reklame for Sigdal kommune – og verdt en hel del omregnet i reklamekroner youtube herunterladen geht nicht mehr.

Dessverre ligger artikkelen bak betalingsmuren. Det samme gjelder forøvrig artikkelen om at Sigdal nå søker ny rådmann – kommunens viktigste jobb.

Dersom man følger litt med på Facebook, ser man at flere bygdefolk deler begge disse artiklene uten å tenke på at mange IKKE kan lese dem. I seg selv er Facebook-deling en flott mulighet til å spre et budskap, uten å måtte betale for det download facial recognition.

Min oppfordring til Sigdal kommune – og litt til Bygdeposten også:

Verdifulle artikler som gir god omdømmebygging og er viktig for kommunen (enten det er snakk om nye boligtomter eller ny rådmann) bør sikres tilgjengelighet på nett. Dermed mener jeg faktisk at kommunen bør gå i samtaler med Bygdeposten for å kjøpe fri artikler.

Ja, jeg vet at Bygdeposten og pressen generelt ønsker å være fri og frank – men samtidig trenger penger sat 1 online video. Godt mulig at redaktør Knut Bråthen ser på et slikt kjøp som umulig, men det finnes en annen utvei:

Content marketing – innholdsmarkedsføring

Du har kanskje fått med deg Nettavisens aggressive markedsføring av både det ene og andre, eller VG sitt samarbeid med Rema 1000 osv.

Innholdsmarkedsføring kommer mer og mer og vil kunne være en inntektskilde også for små lokalaviser som Bygdeposten. Prinsippet er velkjent fra påskebilag og lignende, cluet er å overføre arbeidsmåten til internett…

Tør du tenke tanken, redaktør Knut Bråthen openatv?

OPPDATERING #1: Nedenfor kan du se en rask Facebook-diskusjon med redaktør Knut Bråthen – som virker godt fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

Mange deler Bygdeposten sine gode artikler om nye tomter på Nerstad og behov for ny rådmann i Sigdal herunterladen. Synd at artiklene…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 21. februar 2016

OPPDATERING #2: Gjennom podcasten Mediapuls ble jeg oppmerksom på kommentaren Slik overlever lokalavisa skrevet av Morten Holst – opprinnelig publisert på bloggen Medium.com og gjengitt hos Journalisten.

I kommentaren er det en rekke gode forslag til hvordan lokalavisa kan forsterke sin posisjon i lokalsamfunnet. Jeg bet meg særlig merke til følgende sitat:

Vi tror avisene og kommunene må finne sammen i nye samarbeidsformer. Avisene kan tilby kommunen tilgang til leserne og kunnskap om bosted og preferanser for styring av relevant informasjon, kommunen har informasjon og ressurser.

Men er man fornøyd med tingenes tilstand, så gir man selvsagt blanke blaffen i slikt.

Fortjener Bygdeposten kjeft for å bruke betalingsmur?

Med jevne mellomrom får Bygdeposten kjeft fra Facebook-brukere fordi de lenker til saker som befinner seg bak betalingsmuren – og som utelukkende er ment for betalende abonnenter og noen av deres familiemedlemmer elster download kostenlos für mac. Jeg forstår begge parter.

I lørdagens Bygdeposten (ikke bak betalingsmuren) forklarer redaktør Knut Bråthen hvorfor avisen velger å legge mange redaksjonelle saker bak betalingsmuren skype downloaden windows xp. I hovedsak er grunnen at Bygdeposten «er avhengig av inntektene gjennom abonnementsbetaling og annonser».

Å lese artikler i en avis er ingen menneskerett og jeg har full forståelse for at Bygdeposten må gjøre sitt ytterste for å sikre seg inntekter barcode scanner for free. Det er ikke «logisk» at betalende abonnenter skal sponse avisdriften, mens andre brukere samtidig skal få lese sakene gratis på nett.

Likevel er det fullt forståelig at brukere på Facebook reagerer negativt download dame for free. Bygdeposten publiserer statusoppdateringer på sin Facebook-side og bruker tekster som

  • For våre lesere med aID.
    aID er inkludert for alle som har abonnement på Bygdeposten
  • Nå kan du som har aID logge deg inn i cloud foto's download. Her er siste nytt fra Midtfylket.
  • For våre abonnenter med aID.

Her er det nok mye psykologi ute og går. Folk på Facebook forventer i stor grad gratis lesestoff og liker ikke å bli minnet på at de gjerne leser artikler i Bygdeposten – men ikke vil betale for dem fortnite kostenlos spielen.

Bygdeposten har i senere tid (de siste ukene) blitt flinkere til å markere hvilke saker som er gjemt bak betalingsmuren. Likevel mener jeg avisen har stort forbedringspotensiale og ikke utnytter mulighetene som finnes sounds online herunterladen.

Jeg lurer på om Bygdeposten i det hele tatt har en planlagt strategi for bruk av Facebook. Hva er det redaktør Knut Bråthen vil med FB-siden sin bücher kostenlos? Tiltrekke seg nye kunder/abonnenter? Pirre eksisterende abonnenter til å lese saker online?

La meg ta en kikk på om saker publisert av Bygdeposten på Facebook kan trigge nye abonnenter download youtube as audio.

Som eksempel har jeg plukket frem en tilfeldig sak hvor det fokuseres på tacobaguettene som selges på SPAR i Vikersund er en suksess. Saken ligger bak betalingsmuren gta san andreas kostenlosen ios. Saken ble publisert på Bygdepostens nettsted fredag 16. oktober kl. 21.13.

Lørdag 17. oktober kl. 10.21 publiserer Bygdeposten Facebook-ansvarlig følgende status på siden:

bp_lordag_17_10_fb_status

Avisen skriver tydelig at dette er en sak som kun er tilgjengelig for abonnenter. Dessverre er det umulig for andre å forstå hva saken omhandler, kanskje bortsett fra at man såvidt kan skimte at dette er en SPAR-ansatt med noe på et brett. Teksten forteller kun at «noen må ha en hver dag» og at bedriften selger «12.000 slike» hver dag.

Dersom en Facebook-bruker som ikke er abonnent blir trigget av dette og klikker på lenken, kommer følgende side opp:

bp_lordag_17_10_bp_nettside

Det er overhodet ikke mulig for en ikke-abonnent å vite hva saken dreier seg om. Her behøves ganske enkelt en bedre strategi på å fortelle nok innhold på Facebook til at folk klikker og i tillegg registrerer seg for å lese en artikkel.

Det finnes aviser som gjør dette på en bedre måte. La meg ta Bergens Tidende som et tilfeldig eksempel. Klikker man der på en sak som ligger bak betalingsmuren, får man opp følgende:

bt_no_telenorsak

Her får man lese ingressen og litt mer av selve artikkelen. Under teksten «Bli abonnent og les videre» får man samtidig et «supertilbud» som kun er tilgjengelig i en begrenset periode.

Hva tror du konverterer (selger) best? Bygdepostens side som ikke viser noen verdens ting av siden gjemt bak betalingsmuren eller Bergens Tidendes lokkeside med stort bilde, noe tekst og et «ekstraordinært» tilbud? Jeg er ikke i tvil.

Bygdeposten tar et prisverdig grep i en tid hvor aviser sliter med økonomien. Jeg tror fortsatt at det vil være liv laga for en ultralokal avis som Bygdeposten – uansett om det skjer på papir eller utelukkende på nett.

Men Facebook-strategien bør komme tydeligere frem. Skal statuser kun minne eksisterende brukere om å lese BP på nett, eller er det meningen å trigge nye abonnenter til å punge ut?

 

Akterutseilte aviser

I anledning torsdagens kommunestyremøte hadde lokalavisen Bygdeposten planlagt en overraskelse for journalisten Birger Moen som nå går over i pensjonistenes rekker from onedrive.

Men mest interessant var faktisk gamlerådmann Kjell Tore Finneruds tanker om avisenes utfordringer i dag – selv om de var "noget" langdryge (altså tankene til Finnerud, ikke avisenes utfordringer…) youcam for free in full.

I september 2010 skrev jeg i innlegget Ultralokale aviser følgende:

Utviklingen i det norske avismarkedet er tydelig dropbox desktop client herunterladen. De ultralokale avisene er på fremmarsj, mens de nasjonale og regionale er kraftig på tilbakeveien. Drammens Tidende har ingen annen mulighet enn å bli en saftig lokalavis for Drammen og fortsette sin vektlegging av ordfører Tore Opdal Hansen, strandpromenaden, Ypsilonbrua, leserbrevene fra alle de merkelige drammensfolkene som ikke ser ut til å gjøre annet med dagen sin enn å skrive leserbrev og annet som overhodet ikke interesserer oss i periferien video youtube downloaden android.

Finnerud skisserte i sin redegjørelse særlig problemene papiravisene har i forhold til nettmediene. Ikke minst synes han det har blitt et pes etter å være først med nyheten, noe som igjen gjør at avisene går på akkord med etterretteligheten runtastic daten herunterladen. Man undersøker rett og slett ikke alltid hvordan fakta er i en sak, og i tillegg kan det fort skje blundere (navn i sensitive saker osv.).

Finnerud virket nostalgisk i noe jeg ser på som en "lost case" how can I movies on netflix. Papiravisene forsvinner, det er kun et spørsmål om når.

Alle i et lite bygdesamfunn som Sigdal setter pris på å ha en lokalavis som dekker alle mulige slags nyheter, enten det er snakk om en korkveld i kirken eller politiske forhandlinger på høyt nivå Download tuneup for free. Men dyptpløyende journalistikk kan vi vel ikke påstå at det er snakk om, til det er ressursene for små.

I realiteten har vi kun en lokalavis i Sigdal, der er jeg helt enig med gamlerådmann Finnerud download sims 4 studio. Men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å publisere på papir og gjøre det via internett.

Nå er det ikke spesielt overraskende at Finnerud blir en representant for "det gamle", han er jo tross alt pensjonist 🙂 herunterladen. Men jeg kan ikke dy meg for å erindre mange år tilbake. Jeg har alltid klaget på Sigdal kommunes nettsider (også lenge før den evige føljetongen Lange utgreiinger uten innhold) og husker særlig en diskusjon mellom meg selv og Finnerud hvor han ikke synes det var så viktig med kommunale nettsider fordi "den vanlige sigdøl ikke var på nett" netflix filmeen ohne wlan. Slikt setter spor, og kommunen ser fortsatt ut til å følge samme filosofi i praksis (uten at det stemmer lenger at sigdølene ikke er på nett).

Bygdeposten må ta steget inn i fremtiden og oppdage at internett er dagens mediekanal. Konkurransen er stor og folk vil ha nyhetene kjapt. Da hjelper det ikke med papiravis tre dager i uken.

Jeg er abonnent av både Bygdeposten og Drammens Tidende. Drammens Tidende satser stort på nettmediet og gir oss abonnenter fri tilgang til papiravisen på nett, via smarttelefon eller nettbrett. Hva gjør Bygdeposten? Abonnenter får papirutgaven, men må betale ekstra dersom man ønsker å lese avisen på datamaskin. Grovt regnet koster begge avisene rundt en tier per dag dersom du har abonnement.

Drammens Tidende har forstått at man ved hjelp av hyppige nyheter på nettsiden og lett tilgang til papirmediet via nett sluser inn trafikk til Drammens Tidende som igjen binder folk til produktet.

Bygdeposten har få oppdateringer på nettsiden og gir ikke automatisk tilgang til papirmediet via nett.

Hvilken av avisene er så mest fremtidsrettet? Ikke Bygdeposten i alle fall.

Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om alderssammensetning blant Bygdepostens abonnenter, men jeg har anelse om at den jevne abonnent i Sigdal har høy snittalder. Når skal så Bygdeposten legge om strategien for å fange yngre lesere som ikke er antikvarisk lystne på papir?