Ta frem det gamle og selg det som nytt

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :). Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Nettbrett til politikere gir bra innsparing

Rådmannen i Sigdal har utarbeidet en sak ang. elektronisk saksdistribusjon som tar sikte på å anskaffe nettbrett til politikerne. Dette vil gi gode innsparinger på kommunebudsjettet og er en god ting.

I saksfremlegget til administrasjonsutvalget og formannskapet kan vi lese at rådmannen har regnet ut at årlig besparelse vil innebære rundt kr. 130 000. Samtidig økes datakompetansen til politikere og administrative ledere.

Som vi politikere tidligere har diskutert, er det bra å begynne i det små for å samle erfaringer. I første omgang er det derfor formannskapets faste medlemmer, administrativ ledergruppe og politisk sekretariat som skal ta i bruk moderne teknologi.

Det er utrolig hvor mye papir som skal sendes ut i et kommunalt lokaldemokrati, og porto- og arbeidskostnadene er ganske enorme i mine øyne. Rådmannen har regnet ut at ett kommunestyremøte koster i underkant av 10 000 kroner bare i porto, papir, kopiering og arbeidsinnsats. Det sier seg selv at det over tid er enkelt å tjene inn disse kronene ved å sende ut papirer elektronisk.

Nå vet jeg ikke noe om teknologien som skal brukes, men kanskje det er mulig å spare inn litt på å bruke allerede eksisterende datamaskiner – ved å la folk som allerede har nettbrett eller annen datamaskin bruke sin egen?

Men uansett, det er en god ting at de øverste politikerne i Sigdal reduserer på papirutgiftene.

 

Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk?

I lørdagens utgave av Bygdeposten gir tidligere rådmann i Sigdal Kjell Tore Finnerud politikerne i bygda skylda fordi det mangler attraktive boligtomter.

Jeg mener Finnerud har glemt «festbrems» nummer ÉN – Fylkesmannen.

Intervjuet i Bygdeposten tolker jeg dithen at Kjell Tore Finnerud er en ivrig forkjemper for ekspropriasjon – at det offentlige tar privat eiendom til et «nyttig samfunnsformål» og betaler en latterlig lav pris til den opprinnelige grunneieren.

Det er jeg imot – det skal svært sterke argumenter til for å godta ekspropriasjon. Og utvikling av «attraktive boligtomter» er ikke blant slike.

Finnerud er lur. Han nevner overhodet ikke at det er ekspropriasjon han tenker på. Han uttaler til Bygdeposten:

[…] men det kreves mot og nok politisk vilje til å fatte de vedtak som [er] nødvendig for å skaffe boligtomter. […] Det kan være nødvendig å tråkke på noen tær for å få gjennomført det man ønsker, sier Finnerud.

Sitat: Bygdeposten lørdag 25.08.2012 side 8 (kun papirutgave).

En del av Sigdalspolitikerne er så ivrige på å få nye innbyggere at vi ønsker å tillate fradelinger, bruk av jordbruksarealer og ikke minst spredt boligbygging (som Fylkesmannen hater som pesten).

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at administrasjonen i Sigdal i flere år har jobbet utrolig langsomt med å få opp rammeverk som dessverre behøves for å få til tomter (planer, planer, planer) og infrastruktur.

Attpåtil inntar administrasjonen ofte en gammeldags og bakstreversk holdning. Det kan du lese mer om i tidligere innlegg som Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst (19.01.12) og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten (03.04.12).

Men hvem er det som nekter oss å få flere innbyggere? Jo, Fylkesmannen!

La oss se på et par eksempler som nettopp har vært til avgjørelse hos Fylkesmannen – Statens klamme representant og streng forvalter og (bokstavelig) fortolker av lovverket.

SAK 1

Jarle L. Trøseng søkte om fradeling av boligtomt slik at sønnen kunne bosette seg på eiendommen – se mitt blogginnlegg og det enstemmige vedtaket (til og med Senterpartiet gikk for fradeling) i sak 28/12 i hovedutvalg for næring og drift.

I en lang utgreiing fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra juni 2012 er det vel den siste setningen som viser tragedien:

Fylkesmannen finner […] å måtte endre kommunens vedtak og avslå søknaden. 

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 11.06.2012.

Politikerne fra alle partier i Sigdal gikk inn for å tillate fradelingen, selv om rådmannen IKKE gjorde det. Så spørs det om rådmannen er lykkelig nå?

SAK 2

Bjørg Flatin ønsket å dele eiendommen Dokkeberg / Øvre og Nedre Fagerli i Eggedal for å overdra eiendommen til neste generasjon.

Her var det dessverre bare Høyres to representanter (fy for skam!) som gikk inn for å tillate fradeling (representantene fra Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet likte visst i dette tilfellet ikke at Flatin skulle få gjøre som best for henne og familien – hurra for den private eiendomsretten).

Ingen stor overraskelse at Fylkesmannen i Buskerud opprettholder avslaget på deling, mer sjokkert er jeg over begrunnelsen:

Det er lagt vekt på at delingen vil svekke eiendommens ressurser og gi en lite tjenelig bruksstruktur.

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 26.06.2012.

Hvordan i alle dager kan Fylkesmannen vurdere og ta stilling til det som eierne ønsker? Har vi privat eiendomsrett i dette landet eller ikke?

Selvsagt skal kommunen legge til rette for at private grunneiere kan tilby attraktive tomter – men hva hjelper vel det når bakstreverske fylkesmenn og lokalpolitikere sprer sin styringsiver?

Vi trenger en tverrpolitisk allianse blant oss som vil legge godviljen til, fjerne boplikten, bruke jordbruksarealer, gi blaffen i smådetaljer og rett og slett SI JA!

Tro kan du gjøre i kirken

For endel år tilbake ble undertegnede kritisert av Aps tidligere kommunestyrerepresentant Solveig Bechmann i Bygdepostens leserbrevspalte. Jeg husker ikke lenger hva saken dreide seg om, men Bechmanns ord "Tro kan du gjøre i kirken" ble stående i hukommelsen min. Jeg er så enig, så enig.

I mitt innlegg "Som å banne i kirken" 16. juni 2012 gikk jeg i rette med mine kommunestyrekolleger som vedtok å spandere mer penger på kirken og dens aktiviteter. I etterkant fikk jeg kritikk av Høyres Bård Sverre Fossen (som jeg til en viss grad har kommentert i "Brytning mellom medier".

Nå har også Sigdal kirkelige fellesråd meldt seg på i diskusjonen, selv om de i følge sogneprest Lise W. Kleven "ikke synes det er så naturlig for et fellesråd å svare på blogginnlegg". De sendte meg derfor en redegjørelse som særlig tar tak i min kritikk av at menighetsrådsmedlemmene skal få møtegodtgjøring og ikke minst hva kirkeloven pålegger kommunene å støtte kirkene og deres aktiviteter med.

Jeg siterer for alles interesses skyld hele brevet jeg har mottatt, selv om jeg understreker at en blogg ikke på samme måte som en avis har tilsvarsrett:

Til Rune Nikolaisen  

Vi opplever nok ikke Sigdal som ei antireligiøs bygd slik du gjøre det, men ønsker å bidra med fakta i denne saken slik at vi unngår misforståelser.  

Kirkelovens § 15 fastslår at kommunen har et økonomisk ansvar for driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, kirkene og kirkegårdene osv.

Da budsjett for 2012 skulle settes opp var det klart at Sigdal kirkelig fellesråd hadde behov for å få økt de økonomiske rammene betraktelig for å kunne opprettholde dagens drift. Fellesrådet ( som har ansvar for arbeidstakere, bygninger og kirkegårdsdriften ) har i flere år hatt knappe rammer og avstanden mellom tilgjengelige midler og reelt behov var etter hvert blitt høyt. Etter forslag fra soknepresten satte fellesrådet opp et budsjett med alle utgifter man ønsker å kunne dekke. Også møtegodtgjørelse til menighetsråd (som har ansvar for menighetsarbeidet) og fellesråd, som i likhet med kommunestyret er folkevalgte, samt en liten sum til innkjøp av noter/ fagbibliotek, og et driftstilskudd til menighetsrådene som ikke har andre muligheter til inntekt enn det som gis ved ofringer i gudstjenestene. Dette er utgifter som mange kirkelige fellesråd dekker via sitt budsjett, og som vi naturlig nok ønsker å kunne bidra med.

Det samlede budsjettet viste da et underskudd på kr 381567 og ble lagt frem for formannskapet.

Vi er svært takknemlige for at Sigdal kommune har vedtatt å øke rammene våre med kr 300 000 for 2012. Det sikrer at vi fortsatt kan holde kirkegårdene velstelte og sette inn vikar slik at det blir musikk i kirken når organisten har fri.

Siden ikke de 300 000 dekker alle budsjettpostene er møtegodtgjørelse/ kjøregodtgjøring for menighetsråd, driftstilskudd til menighetsrådene og innkjøp av noter/ fagbibliotek poster som  må vike fra budsjettet.

Når det gjelder trosopplæring vedtok kommunen i fjor å gi en årlig sum til dette; det er i tråd med de forutsetninger Staten gir når de fordeler trosopplæringsmidler til menighetene som kompensasjon for den trosopplæringen skolen i sin tid ga alle elever.

Angående betaling for å gifte seg i kirken; det er slik at kirkens medlemmer har rett til kirkelig betjening, herunder vielse, i den kirken og menigheten man sokner til. Vatnås kirke er en kirke som eies av oppsitterne på Greenskogen, og de tar med rette betaling av dem som ikke er hjemmehørende der. Sigdal kirkelig fellesråd tar også en sum for leie av kirken når brudepar som ikke er fra bygda gifter seg i våre kirker.

Hilsen Sigdal kirkelig fellesråd

Jeg skal ikke gå i detalj på alle punktene som det kirkelige fellesrådet kommer med, men noen kommentarer jeg har likevel.

For det første er jeg svært glad for at kirken nå bekrefter at pengene de har fått fra kommunen IKKE skal gå til unødige utgifter som møtegodtgjøring osv. Dette ble ikke nevnt i sakspapirene til sist kommunestyremøte, og da varaordfører Hellik Kolbjørnsrud påsto at jeg løy om saken, ble jeg rimelig på tuppa. Han skrev at "Fellesrådet avslo [møtegodtgjøringen] med en gang". Vel, det høres ikke slik ut i brevet ("poster som må vike fra budsjettet" – viser ingen generell motvilje).

Å sitte i et menighetsråd er langt unna det å sitte som folkevalgt i et politisk organ. Det er medlemmene som sitter i menighetsrådene, akkurat som i enhver annen forening.

Min kritikk må så absolutt sees i lys av min tro (i politisk forstand kaller vi det ideologi). Jeg er imot at fellesskapets penger skal brukes på noe som har med religion å gjøre. Jeg vil fjerne enhver tilknytning mellom stat/kommune og religionen. Jeg skjønner jo at så lenge lovene om dette eksisterer skal vi til en viss grad støtte opp om kirkens bygg og dessverre aktiviter, men jeg mener at Sigdal kommune ikke behøver å strekke seg så langt og at det finnes inntektsmuligheter man kan utnytte.

I mai 2011 vedtok kommunestyret i Sigdal å støtte Den norske kirkes trosopplæring i Sigdal med 10 000 kr i 2011 og videre 50 000 kr hvert år – vi var 4 representanter som stemte i mot. 

Dersom kirken har store problemer med å tilby sine kjerneaktiviteter (begravelser, bryllup osv.), burde de prioritere slike ting istedenfor misjonsarbeid blant barn og unge.

Men igjen må jeg komme tilbake til begrepet "logring" – for meg virker det som om enkelte representanter tar alt kirken kommer med "for god fisk". Det nekter jeg å gjøre.

Det kirkelige fellesrådet opplever ikke bygda vår like antireligiøs som undertegnede – men det kommer nok an på våre forskjellige utgangspunkt.

Jeg er vokst opp i Arendal "med bedehus på hvert gatehjørne", tungetale på radio, karismatiske møtøter hjemme hos venner og bekjente osv. Jeg kan forsikre fellesrådet om at sammenlignet med Arendal i mine oppvekstår er Sigdal "herlig antireligiøs".

Kirken i det moderne Norge er smart når det gjelder sin virksomhet og misjonering – de forsøker å dekke budskapet sitt gjennom vektlegging av tradisjoner og ivaretakelse av kulturbygg. Det holder ikke i mine øyne.

Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser forøvrig følgende interessante fakta:

  • Antall medlemmer i Den norske kirke i Sigdal har gått ned fra 3 373 i 2005 til 3 234 i 2011.
  • Gjennomsnittlig antall gudstjenester i Sigdal har gått ned fra 72 i 2005 til 65 i 2011. 
  • Antall gjennomsnittlig deltakere i "vanlige" gudstjenester har gått ned fra 98 (2005) til 81 (2011).
  • Driftsutgiftene til kirken har økt fra ca. 1,8 mill. kr. i 2005 til ca. 2,5 mill. kr. i 2011.

La kirken leve, men la de som bruker den betale sin tro selv.

Brytning mellom medier

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[…] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre 🙂

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Sendrektighet i Statens Vegvesen

Statens Vegvesen er sjelden kjent for kjapphet og fleksibilitet (jfr. for eksempel saken om asfaltering på veistykket til Åmot stasjon).

Siden september 2011 har jeg (og kanskje noen få andre) ventet på at Vegvesenet skal få endret "skule"-skiltene som krydrer FV287 før og etter Nerstad og Eggedal skoler.

I går tok jeg en runde med Timo for å ta bilder av dårlige skilt og elendige rasteplasser i bygda vår. Samtidig kunne vi se at varselskilt 142 Barn fortsatt er å se på nynorsk i bokmålskommunen vår. Etter 9 – ni – måneder har Statens Vegvesen fortsatt ikke klart å rette opp det de selv innrømmer er en feil.

Jeg gjør det hele enkelt og siterer rett og slett brevet mitt som gikk på e-post i dag:

Ang. skilt i Sigdal, Buskerud
 
Til kommunestyremøte i Sigdal 8. september 2011 rettet jeg en interpellasjon til ordføreren der jeg lurte på hvorfor det på Nerstad og i Eggedal var satt opp varselskilt 142 Barn på nynorsk. Hele interpellasjonen kan leses på http://bit.ly/vegvesen1.
 
I kommunestyremøte 8. september 2011 svarte ordføreren bl.a. slik:
«Ordføreren har kontaktet ansvarlig saksbehandler for skilting ved Statens Veivesen og informert om reaksjonen fra interpellanten. De vil bytte skiltet ”SKULE” med ”SKOLE”, og beklager det inntrufne.» Se http://bit.ly/vegvesen2.
 
I lokalavisen Bygdeposten ble det i februar 2012 publisert en oppfølgingssak fordi Statens Vegvesen fortsatt ikke hadde gjort noen ting med saken. Se http://bit.ly/vegvesen3. Der intervjues Erling Rustad i Statens Vegvesen:
«Det har gått over fire måneder siden vedtaket, men fortsatt står det ”skule” på skiltene.
– Ja, det er en glipp fra vår side, sier Erling Rustad i Statens vegvesen.
Han innrømmer at de har fått melding fra ordføreren, men at ingenting er gjort.
Nå lover vegvesenet å gripe tak i skiltsaken. Og da er det det offisielle skriftspråket i kommunen som avgjør. Med andre ord bokmålsformen ”skole”.»
 
Etter fire nye måneder har det fortsatt ikke skjedd noen verdens ting. I denne perioden har Vegvesenet skiftet andre skilt i bygda og hatt utallige «inspeksjonsturer» lang FV287.
 
Jeg ber om tilbakemelding for en nærmere forklaring på hvordan Statens Vegvesen behandler denne saken.
 
Med vennlig hilsen
 
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Skal vi skiltes, Johanne?

Sigdal kommune vil gjerne ha turister til bygda, det samme vil nok næringslivet også. Da er det synd at inntrykket som de veifarende får som førsteinntrykk er heller begredelig. Jeg tenker selvsagt på skilt og rasteplasser.

Det er Statens Vegvesen som er ansvarlig for skilt og rasteplass, men det hadde jo ikke skadet om kommunen sørget for at veimyndighetene gjorde den jobben de burde gjøre.

Ja, jeg vet at vegvesenet driter i turistene – men har du noen gang tenkt over skilt som ser elendige ut, rasteplasser som er gjengrodde osv.?

Timo og jeg tok i dag turen langs FV287 fra Simostranda til Eggedal sentrum for å dokumentere hva som ikke er ordentlig og burde settes i stand. Ta en kikk og kom gjerne med kommentarer selv.

Jeg takker forøvrig Wenche Havikhagen som gjennom en tidligere bildeserie satte fokus på problemet. 

Klikk gjerne på bildene for å se stor versjon!

Er det kuene på Modumdelet som har gjort Modums kommunevåpen så skjevt?

Den gamle delesteinen har nok lengre holdbarhet enn Sigdal skjeve kommunevåpen.

Selv om det er litt vanskelig å se at det er en rasteplass på Nesvollen, så tar vi jo en stopp for å få et førsteinntrykk av hva Sigdal kan by på!

En skjev informasjonstavle og et gjengrodd område innbyr ikke til pause. Men kanskje vi finner litt informasjon fra turistservicen på tavla?

Vanskelig å lese teksten på infotavla, arkene har nok bleket i mange års sol. Men aktuell informasjon er ikke å finne. Det er langt fra kontorstolen på turistservicen i Eggedal til Nesvollen!

Ikke mer enn 14 km til Åmot fra Kolsrud - men slitent skilt.

Lyst på en pause ved en sliten og gjengrodd rasteplass ved Nerstad?

En vits: Forlat plassen slik du selv ønsker å finne den! Se bildet over: gjengrodd og slitent. NEI TAKK!

Vel, bussen kommer ikke akkurat ofte i Sigdal - så da spiller det vel liten rolle om skiltet er ræva.

La oss håpe at idrettsanlegget og Sigdalshallen på Nerstad er i bedre shape enn skiltene som viser vei dit (forøvrig skilt til Nerstad skole - insidere vet hva jeg mener).

Snart på tide å si BYE BYE til et skjevt Bye-skilt som er på vei ut i elva?

Håper ikke det er like møkkete på Krøderen som skiltet på Sundbakken gir inntrykk av.

En innbydende rasteplass - i alle fall for dem som liker søledammer og gravemaskiner.

- Kos deg på denne moderne plassen, hilsen vegsjefen!

Enn så lenge klarer vi å se at vi kjører inn i Prestfoss, ellers kan vi bare se på all dritten som Vidar Sauthon har plassert i svingen etter skiltet.

Det finnes ikke mange fotgjengerfelt i bygda. Dette er kanskje ikke stedet for de svaksynte å lete etter sebrastripene og mann med hatt-skiltet?

Kanskje busskiltet til slutt havner utpå veien og bussen er nødt til å stoppe?

Den gamle rasteplassbenken ved Sandsbråten er borte, men søppeldunk og skilt lever fortsatt.

Kanskje barna vil leke i grushaugen mens de voksne sliter ut benken videre?

Science fiction-effekt: Egentlig ser man bare sheim. Skumle effekter.

Sammenlign gjerne med Wenche Havikhagens bilde fra sist vinter (uten blitz).

Ikke noe hyggelig førsteinntrykk gitt.

Men det blir jo selvsagt helt feil av meg å bare vise frem all dritten. Vi ser jo til stadighet biler fra Statens Vegvesen og NCC farte på vår eminente fartsåre (FV287) gjennom bygda. Da må det vel skje noe bra også?

Joda, ta for eksempel skiltingen mot Velstad. Wenche Havikhagen tok følgende bilde for en tid tilbake:

Tja, hvor i huleste helvete er V?

Nytt og fint: Nå finner vi veien!

Nå vet alle hvor industriområdet på Nerstad er!

Skiltene fra Nedre Eggedal til Eggedal sentrum er det forøvrig ikke noe å utsette på. Vil det bety at eggedølingene kommer til å hevde at det er vi i Sigdal som herper skiltene våre? Håper ikke det.

Mer interessant er det å finne ut om Statens Vegvesen faktisk kan tenke seg å ta tak i saken – kanskje like raskt som skuleskiltsaken som etter 9 måneder fortsatt ikke er løst (innlegg kommer om dette også, you bet my ass!).

Som å banne i kirken

Å være kommunepolitiker er de umuliges kunst. Man klarer aldri å gjøre alle fornøyde, ikke er jeg interessert i å gjøre det heller. Jeg mener for eksempel at det er enkelte ting som vi skal holde oss unna. Kirken er et godt eksempel.

Sigdølingene er ikke særlig kristelige, og sammenlignet med Arendal der jeg vokste opp, er bygda herlig antireligiøs. Men av en eller annen grunn ser sigdølingene på kirken som noe spesielt likevel. 

Vi kommunepolitikere opplever at oppvekstsektoren er skviset, Sigdalsheimen er permanent under press og teknisk etat klarer ikke å finansiere sine egne tjenester. 

Men når sogneprest og kirkelig fellesråd ber om penger, så logrer sigdalspolitikerne og bruker midler for å finansiere a) møtegodtgjøring til menighetsrådsmedlemmer, b) kjøregodtgjøring til menighetsrådsmedlemmer, c) noter til organist, d) driftstilskudd som menighetsrådene kan bruke til akkurat hva de vil, e) trosopplæring og sikkert endel viktigere ting enn dette.

I kommunestyrets møte 15. juni vedtok flertallet i kommunestyret å gi 300 000 kroner til kirkelig fellesråd. Pengene tok de fra sparebøssa vår (disposisjonsfondet), noe som gjør det vanskeligere å støtte andre tiltak senere i år.

Men kommunepolitikerne tror visst at det som kreves fra kirken er mer "nødvendig" og reelt enn klageropene fra skole, helse og sosial osv. Noe særlig diskusjon ble det heller ikke rundt saken, hvis man ikke ser bort fra det spesielle at Senterpartiets Tone Eidal Frøvoll gikk på talerstolen for å fremheve kirkens spesielle evne til å bruke tildelte midler fornuftig.

Hvorpå jeg ikke kunne dy meg for å gå i rette med Frøvoll, hennes utsagn ga meg et inntrykk av at hun mente de andre enhetene i kommunen IKKE var like flinke (håper ikke hun mente på Herredshuset…). Vi må jo tro på alt som kommer fra kirken.

Jeg kritiserte forresten kirkens manglende evne til å se på inntektene – flinke som de har vært til å komme med skremselpropaganda om hva som skulle skje dersom de ikke fikk mer penger:

– sløyfe bruk av flombelysning

– begravelser uten musikk

Du har kanskje gjettet at jeg ikke er medlem av Den norske kirke – helt korrekt. Og jeg ser ingen grunn til at vi som aldri bruker kirken (og der er jeg neppe alene etter besøkstall å dømme), skal være med å finansiere det som enkelte andre tror på. 

Leste nettopp i Bygdepostens sommerutgave at det koster noen kroner å gifte seg i Vatnås kirke. Hvorfor skal det ikke være likedan i andre kirker? Da jeg foreslo nettopp det, gikk det et himmelsk sus blant hoderistende kommunepolitikere.

Kun Marit Svarverud og jeg stemte imot å gi kirkelig fellesråd 300 000 kroner ekstra i 2012. Forbann oss gjerne, vi skal jo ikke dit dere andre skal likevel.

Detaljer fremfor prinsipper

Nok en gang stilte jeg opp som varamedlem til hovedutvalg for næring og drift for å strø sand på et tidligere vedtak om fradeling av boligtomt på Hovland i Eggedal.

Saken dukket opp igjen som klagesak uten at vi i hovedutvalget gikk inn for noe annet enn forrige gang dette var oppe (se innlegg Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012).

Men like interessant var det å oppleve diskusjonen i saken om fradeling av tunet i Hunstadroa (se innlegg Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Når jeg i det sistnevnte innlegget kritiserer rådmannen for å gjøre sitt "beste" for staten, samfunnet og minst mulig for å ivareta den private eiendomsretten og enkeltmenneskets ønsker, er det nå på tide å kritisere flertallet i hovedutvalget bestående av Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i en herlig "vi later som om vi respekterer den private eiendomsretten, men egentlig setter vi samfunnets prioriteringer over enkeltmennesket"-koalisjon avviste ønsket fra Kjell Harald Kopseng om å tillate fradelingen.

Aps Knut Erik Kjemperud sa noe slikt som at "ja, den private eiendomsretten er jo grei nok, men i dette tilfellet….". Typisk for en prinsippløs diskusjon. Senterpartistene Henrik Fremgaard, Gro Sund og Kari Johanne Foss gikk Sp-tro inn i detaljene og vil ikke se eiendommer som ikke har driftsbygning direkte på tomta. At Foss uttaler at hun ikke vil se eiendommer som ikke har hus på seg, taler mer for en politiker som liker å styre andres ve og vel. Hvorfor skal vi politikere blande oss inn i hva eiere gjør med eiendommene sine, så lenge de ikke skader andre?

At Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff argumenterte for at eiendommen ville få hus "på seg", så ikke ut til å svekke reguleringskåte politikere i troen på at DE vet best hva som skal skje med en landbrukseiendom. Hva eieren ønsker, spiller visst ingen rolle.

Skuffende for undertegnede var det å høre at Venstres egen Svein Jakob Hollerud slukte argumentasjonen fra Senterpartiet og rådmannen. Jeg trodde Venstre satte pris på den private eiendomsretten i praksis, ikke bare i festtaler.

Man kan diskutere i det vide og det brede om størrelser på bruk, om hensikten med fradeling, om argumenter om økt tilflytning til en delt eiendom (av 1 gjøres 2) og whatever. Men man må kunne diskutere ting mer prinsipielt:

Den private eiendomsretten er viktigere enn samfunnets hensyn. Flertallspartiene kan ikke argumentere med at en fradeling av en tomt vil skade noen andre – hvem skulle det i tilfelle være?

Jeg skal vedde på at den private eiendomsretten henger høyt hos alle representantene i hovedutvalget – men man setter vel mest pris på den i tilfellene der man selv har mest nytte av den, kanskje? Når bøndene mister jord i Trillemarka, roper Senterpartistene ut om "krig mot den private eiendomsretten". Her passer det visst ikke like godt.

Jeg vil berømme Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff for deres iherdige innsats for å gjennomføre en ny politikk som bidrar til å ivareta den private eiendomsretten og gi økt tilflytting til bygda. Bare så synd at de andre ikke har oppfattet at slike ting henger sammen!

Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten

I innlegget Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst (19. januar 2012) gikk jeg kraftig ut mot rådmannen og hans stab i Sigdal som i mine øyne ikke gjør sitt for å a) respektere den private eiendomsretten og b) sørge for økt befolkningsvekst

Hovedutvalget for næring og drift har sitt neste møte 12. april og igjen dukker det opp en sak der jordlovens prinsipper settes over innbyggernes rett til å bestemme over sin egen eiendom. Nok en gang dreier det seg om fradeling av en tomt.

Søknaden gjelder fradeling av tunet på Haug gnr. 27 bnr. 3 mfl i Hunstadroa. Søker og eier er Kjell Harald Kopseng. Han søker om å dele i fra gårdstunet på Haug. Men i en sosialdemokratisk stat der samfunnshensyn teller mer enn den private eiendomsretten må man selvsagt gjennom en papirmølle for å få lov til å gjøre det man ønsker på sin egen eiendom.

Fylkesmannen er som vanlig skeptisk, både fordi det er snakk om spredt boligbygging og fordi eiendommen vil få en uheldig arrondering.

Rådmannen er as usual enig i argumentet om "uheldig arrondering" og bruker det klassiske argumentet om "mangel på sterke samfunnsinteresser":

Det foreligger i dette tilfellet ingen sterke samfunnsinteresser som tilsier at fradeling bør skje. Søknaden er begrunna ut fra et privat ønske.

Sitat fra sakspapirene til hovedutvalgsmøte i næring og drift 12. april (side 4).

Er Sigdal kommune til for innbyggerne eller for å forvalte en streng tolkning av jordloven? Hva synes du?

La eieren få lov til å gjøre det han ønsker på sin egen eiendom. Ikke la samfunnshensyn veie tyngre enn private interesser. Jeg sier som i Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Kan rådmannen fortelle meg hvem Kopseng plager ved å bebygge eiendommen sin som han ønsker?