If I had a little money

Dag 2 på cruiset avsluttet vi i teatret hvor vi så en forestilling med en gruppe som spilte sanger fra Abba. Det virket som om gruppen slo godt an. Ikke minst fikk sangen "Money, money, money" meg til å tenke over alt som tilbys om bord for liten og stor, rik og mindre rik osv.

Ikke bare finnes det vanlige hierarkiet fra matros til kaptein, men blant gjestene er det hele ganske enkelt. Jo mer du har betalt, jo mer får du. Enkelt og greit.

Selv om jeg påpekte i gårsdagens innlegg at service og kundetilfredshet settes skyhøyt, så er det ikke til å legge skjul på at smådetaljer som et gullkort med det riktige suitenummeret gjør utslag på hva du kan gjøre og hvordan enkelte ansatte om bord behandler deg.

Igjen innrømmer jeg gladelig at vi har spinket og spart for å gjøre denne turen til noe uforglemmelig, og at vi har brukt en del penger for å få til nettopp det. Da er det ekstra hyggelig å kunne oppleve litt luksus ”once in a life time”.

Vi startet dagen med frokost i Concierge lounge på dekk 11. Det er et eksklusivt lite rom som er godt gjemt (uten skilting) i nærheten av baren Viking Crown.

I Concierge lounge får du et lite utvalg mat til kontinental frokost, men med en spesiell service. Vår egen Raj Bhugwath (en mann fra Mauritius som bare svinser rundt oss hele tiden og står til tjeneste) forteller oss at vi kan komme hit anytime for å nyte kaffe, kaker eller en drink om ettermiddagen før middagen.

Klientellet her oppe har tydeligvis plenty med gryn. Atmosfæren er rolig og det er ingen kamp om plassene slik man kan oppleve andre steder på skipet der hundrevis av mennesker jakter på mat til den samme tiden.
Vår tjener kan ordne alt for oss, om vi snakker om billetter, bestillinger, småpirk vi gjerne vil ha endret på osv. Han gjør ganske enkelt det som ”de andre” gjestene må stå i kø på dekk 5 i resepsjonen for å få gjort. Herlig å ha en person å forholde seg til.

Hva gjør man så en dag på en cruisebåt der man ikke har tenkt seg i land (Venezia har vi allerede opplevd i forkant av cruiset)?

Denne dagen skiftet vi mellom å ligge og sole oss på balkongen vår (ca. 11 kvm stor) på dekk 8, ligge ved svømmebassenget på dekk 9 og dukke litt innimellom (i et basseng som er altfor lite når varmen er ”uutholdelig” (ikke egentlig) og ”alle” vil uti til samme tid og ikke minst utforske skipet.

Vi har aldri vært på cruise før – i mine øyne kaller vi det for n00bs. På skipet heter de samme folkene ”First time cruisers”. Timo og jeg deltok derfor på et eget arrangement for first timers. En hyggelig og ikke minst ung og sprek dame (hmmm….høres det nøytralt ut?) fra England viste oss rundt på skipet og ga nyttig informasjon om alt fra matspising til aktiviteter (stort sett de viktigste tingene om bord altså). Anbefales definitivt for dem som er ferske.

Det viser seg fort på en cruisebåt at buksene rimelig kjapt vil sprenge på dersom man ikke er aktiv. De to andre i familien bega seg derfor opp i treningsrommet for å teste ut apparatene. Om ettermiddagen var det nok av andre som hadde samme ideen, så litt kø ble det.

I forkant av cruiset kunne man forresten bl.a. bestille en personal trainer som kan vise apparatene og gi deg et individuelt treningsopplegg. Hvis du har sånn nogenlunde peiling på treningsapparater, intervalltrening og slikt (nei, vi snakker ikke om meg her), så kan du vel egentlig droppe en slik seanse. Finn ut når på døgnet treningsrommet er lettest tilgjengelig og du har frie tøyler.

Hva slags aktiviteter du vil drive med, avhenger selvsagt av om dere er en familie på tur som vi, eller om dere er et par på kjærlighetsferie eller oldiser som vil spise seg fete og samtidig oppleve litt kultur. Men uansett, det er noe for enhver smak om bord i Grandeur of the Seas.

Grandeur ble bygd om i mai 2012 og fikk for eksempel et nytt fellesområde midtskips og tre nye spesialrestauranter (mat er en viktig del av cruiset). Dersom du elsker sushi, italiensk mat (av en eller annen grunn ser de ikke ut til å servere pizza) eller steaks, kan du istedenfor å spise i hovedrestaurantene  velge en spesialrestaurant. Men da må du betale ekstra.

I det hele tatt tar det litt tid å finne ut av hva man betaler for og hva man allerede har betalt for. For enkelthets skyld kjøpte vi for eksempel på forhånd fire begre for å kunne drikke så mye brus/vann vi ville. Med et slikt beger kan du gå til alle barer og få fylt opp drikke uten at det koster deg noe ekstra.

Men det har kjapt vist seg at mange amerikanere ikke har særlig god køkultur (Let me through, I need a beer right away before I die). Da er det alltid hyggelig å kunne vifte med vårt gylne suitekort som kjapt får betjeningen til å kaste seg over oss. Du synes kanskje det virker forkastelig, men det virker!

Vi la fra kai i Venezia ved 14-tiden og satte kurs mot Dubrovnik i Kroatia. Om kvelden var det offisiell vekomstdrink med kapteinen – formal clothing var plikt. Jeg er vel ikke akkurat kjent for å vandre med slips og jakke, men hadde foretatt passende innkjøp for anledningen (i Tyskland på en billigsjappe – man bruker jo ikke penger unødig, right?).

Men for oss var det mer forlokkende å vandre til dekk 11 for å innta hors d’oevres (lenge siden jeg hadde fransk på skolen, kanskje man skriver det annerledes?) og få drinker ”complimentary of the house” (jepp, det betyr ”gratis” – already paid for).

Cruisekapteinen er tross alt norsk (Esben Been) og jeg husker alltid min fars ord om at ferje- og cruisekapteiner er mer som bussjåfører å regne i forhold til ”ekte” kapteiner. Pappa var tross alt skipsfører på store lasteskip – kanskje en mer utfordrende jobb enn en gallionsfigur som stiller til ”Captain’s Welcome Party”? Sorry, Esben, men vi droppet altså shake hands i denne omgang.

I løpet av dagen var det tydelig at servicen fortsatt er på topp. Innimellom dukket det opp servicepersonale som ville presentere seg og lurte på om de kunne hjelpe oss med ting og tang (jepp, min nye jakke trengte stryking etter en hard medfart i kofferten).

Kjøkkensjef Lehmann (tysker antar jeg) plasserte herlig camembertost med kjeks og vanvittig deilige små kakestykker i suiten vår – igjen ”gratis”, men definitivt ikke fettfrie.

Og slik kan jeg fortsette i det uendelige. Dagen flyr fort og i skrivende stund kan vi egentlig bare glise og være superfornøyd. Får satse på at det fortsetter på samme måte når vi om noen timer legger til kai i Dubrovnik.

I alle fall er det skikkelig stas å kunne dra med seg hotellrommet til forskjellige steder i verden og vite at etter en lang dag venter den samme deilige senga om kvelden. Enjoy!

Kunden er konge – service som forutsetning for suksess

Når man er i utlandet på ferie, opplever man hvilke andre faktorer enn været som er viktig. Service, kundetilfredshet og følelsen av å bli sett av dem som skal gjøre ferien din til et perfekt minne er viktigere enn alt annet.

For første gang er vi på cruise. Vi sjekket inn i går ettermiddag på Royal Caribbean Internationals cruisebåt Grandeur of the Seas og følte virkelig fra første øyeblikk hvordan man KAN behandle kunder på en perfekt måte.

Greit, jeg skal ikke legge skjul på at når vi bruker endel penger på en slik ferie, så forventer vi også topp service og slikt. 

Men når førsteinntrykket etter dag 1 er ordet "service", så betyr det i mine øyne at de ansatte ombord i skipet vet (eller har fått beskjed om) at et smil, et spørsmål om hvordan man har det, om man trenger hjelp eller informasjon er så umåtelig viktig.

Vi tok en taxibåt fra Venezia by ut til cruisehavnen. Ble møtt der av et servicepersonalet som kastet seg over koffertene for å merke dem og ta seg av dem (koffertene så vi igjen noen timer senere i lugaren vår). 

I terminalbygningen hersket det noen minutters kaos pga. strømbrudd. Ingen innsjekking kan i dag foregå uten pc gitt. Men etter noen minutter gikk alt på skinner, og etter kjappe 10 minutter var vi allerede ombord i båten.

Ganske utrolig når man tenker på at 2000-3000 mennesker skal ombord i en båt. Men så var det da heller ikke like få skranker tilgjengelig som ved en Color Line-innsjekking. Jeg telte vel 20 forskjellige italienere og spanjoler som kjapt ekspederte oss.

Ombord i skipet ble vi nærmest "overfalt" (på en positiv måte) av ansatte som lurer på hva vi vil. Vel, selvsagt vil vi til lugaren vår, men den var ikke ferdig før kl. 13. Dermed plasserte vi oss på dekk 9 rett ved Windjammer – restauranten der vi nok kommer til å innta lunsjen. For den var virkelig herlig.

Bøtter og spann av ansatte sørget for stadig påfyll av fersk lunsjmat, mens andre trippet rundt og ventet på å ta tallerkener og bestikk. At de til og med har en egen kar som står klar for å ønske velkommen og samtidig vennligsinnet minne oss på at vi skal vaske hendene med Antibac er flott.

Vel plassert i lugaren tar det ikke lang tid for Humberto dukker opp for å fortelle hva han kan gjøre for oss i tiden vi skal tilbringe sammen. Han virker som en trivelig kar og vi kommer nok til å ringe på duden når det er nødvendig.

Toppen av servicekaken var middagen om kvelden i The Great Gatsby. To kelnere (inderen Austin og afroamerikaneren Vivian) gjorde sitt ytterste for å etterkomme alle våre ønsker. Da jeg forsiktig slo frempå med at vi er vegetarianere og om det kunne by på problemer, lo de begge to. VI var vel ikke vanskelige customers selv vi om vi ikke spiser kjøtt. De hadde helt andre kunder som var betraktelig mer utfordrende!

En perfekt førstedag på et herlig cruise som fører oss gjennom Middelhavet. Men allerede nå er det helt sikkert at service og kundetilfredshet er noe av det viktigste ombord i Grandeur of the Seas.