Ja de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik

Ut fra mine ideologiske overbevisninger ser jeg på penger som roten til alt godt. Penger som byttemiddel har bidratt til å gjøre menneskers velferd bedre, mye bedre enn om at vi hadde holdt oss på steinalderstadiet.

Men helsebyråkratene gjør at jeg blir litt usikker på om vi bør gå over til papir som byttemiddel istedenfor. Men da ville vel Pasientreiser Helse Sør-Øst ha sørget for økt inflasjon.

I min føljetong om pasientreiserefusjon har jeg tidligere skrevet innlegg som Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler, Helsebyråkratiet må ha noe å gjøre og Posttyven skal du hete. Du forstår sikkert hva jeg egentlig mener om hele dette systemet:

  1. Spark byråkratene
  2. Lag et enkelt system som alle forstår

Saksbehandlerne har vært kjappe til å behandle min kompliserte søknad om refusjon av reiseutgifter. Allerede denne uken mottok jeg brev fra Pasientreiser Helse Sør-Øst om at "SØKNADEN ER INNVILGET".

Herlig, tenker jeg. Endelig skal jeg få tilbake litt av alt jeg bidrar til gjennom mine skattepenger.

Samlet refusjon ble kr. 2. FANTASTISK!

 

Da jeg hadde to turer til Kongsberg sykehus i oktober, fikk jeg refundert kr. 13. Det skrev jeg om i innlegget Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler.

Nå hadde jeg seks turer til Drammen sykehus i februar og fikk refundert kr. 2. Forstå det den som kan.

Sikkert hyggelig å få bekreftet at jeg betaler egenandeler slik at jeg på et eller annet tidspunkt kan få frikort. Men det er jo faen meg ikke frikort jeg vil ha, jeg vil ha penger!

Takk til Pasientreiser Helse Sør-Øst for å gjøre et viktig bidrag til norsk papirindustri.

Helsebyråkratiet må ha noe å gjøre

Det hender en sjelden gang at jeg reiser på undersøkelse til et eller annet sykehus i Buskerud. Du husker kanskje at jeg i oktober 2011 skrev blogginnlegget Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler som omhandlet den byråkratiske gangen som er nødvendig for å få refundert reiseutgifter til og fra sykehus?

Den gangen dreide det seg om om en tur til Kongsberg sykehus som ga meg hele kr. 13 i refusjon, men siden beløpet var under hundre kroner fikk jeg ikke pengene utbetalt. Det er kun de som er flittige gjester på sykehus og kommer over grensen på hundre spenn i løpet av seks måneder som får se noe til gryna. Staten skal jo tross alt ha noe på konto de også!

Gleden ble derfor stor da jeg i februar 2012 fikk innkalling til Drammen sykehus. Det ble faktisk til sammen tre turer frem og tilbake, i tillegg måtte jeg jo absolutt betale noen kroner i parkeringsavgift. Etter å ha brukt ca. 30 minutter på å fylle ut refusjonsskjema og funnet frem alle nødvendige kvitteringer, er jeg altså nå ved godt håp – kanskje jeg kommer meg over hundrelappen nå?

Det gleder mitt byråkratiske hjerte at jeg igjen har sørget for å holde helsebyråkratene i Skien i arbeid – skulle bare mangle om de måtte ta den tunge turen til NAV istedenfor.

Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler

Her forleden var jeg på Kongsberg sykehus for å bli undersøkt av en lege – det hele dreide seg egentlig bare om at jeg ønsket en henvisning til en spesialist – noe som ikke skal være enkelt i Norge. Jeg var først hos min fastlege som sendte henvisning til spesialist på Kongsberg som igjen henviste meg til en skikkelig spesialist et annet sted. Nok om det.

Jeg har liten erfaring med sykehus heldigvis og ble litt overrasket da jeg i resepsjonen fikk beskjed om at jeg kunne få refundert utgiftene til kjøringen min frem og tilbake til Kongsberg (fra Prestfoss). Jeg fikk med meg søknadskjema, veiledning og svarkonvolutt. Hadde egentlig ikke forventet annet enn at jeg måtte punge ut selv.

Som sagt, så gjort: Jeg fylte ut skjemaet etter beste evne og sendte det inn for et par uker. I dag mottok jeg svaret – var rent svett i hendene da det offisielle brevet fra Pasientreiser Helse Sør-Øst lå på stuebordet. Wow, tenkte jeg, her blir det heftig feiring med statlig kjøregodtgjørelse.

Pasientreiser Helse Sør-Øst som er ansvarlig for oss i Buskerud holder tydeligvis til i Skien og driver et hardt arbeid. Jeg sakser følgende fra nettsiden til enheten som behandler kjøring og annet:

 

Søknad om refusjon for pasientreiser der pasienten har lagt ut for reisen selv, sendes til Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS. Der blir dokumentasjonen skannet og sendt videre til de lokale pasientreisekontorene for saksbehandling og vedtak. Selve utbetalingen utføres av Pasientreiser ANS, men kostnaden bæres av det lokale helseforetak.
 
Pasientreiser ANS har databehandleransvaret for datasystemet som håndterer reiser uten rekvisisjon, PRO.
 
Pasientreiser ANS er også ansvarlige for det nasjonale telefonsystemet 05515.
 
Nøkkeltall for 2010
 
4,5 millioner reiser uten rekvisisjon  
790 000 innsendte refusjonskrav for reiser uten rekvisisjon
3,5 millioner reiser med rekvisisjon  
2,3 millioner telefonhenvendelser til 05515  
8000 telefonhenvendelser til 05515 per dag
2 milliarder kroner brukes årlig på pasientreiser med og uten rekvisisjon
 
 
Uten at jeg har peiling på hvor mange ansatte som jobber i denne viktige statlige enheten, så aner det meg at det er snakk om noen. I alle fall er det sikkert mange som har vært inne i bildet for å behandle min søknad om et par hundrelapper til å dekke skyss.
 
Heldig som jeg var, fikk jeg innvilget søknaden. Jeg siterer fra brevet:
Søknaden er innvilget. Samlet refusjon på kr. 13 (min utheving) er under minstegrensen på kr. 100. Beløpet er registrert og vil bli utbetalt sammen med en eventuell senere refusjon innen seks måneder.
 
Egenandel er trukket med inntil kr. 130 for hver enkeltreise, totalt kr. 256.
Jeg får satse på mange slike turer til sykehuset, jeg trenger bare ca. 8 turer til i løpet av de neste seks månedene for å få erstattet en hundrings. Og dersom jeg hver eneste gang skal sende inn et søknadskjema holder jeg både meg selv og opptil flere andre offentlige ansatte beskjeftiget – arbeidsmarkedstiltak for dustemikler.