Nok en gang stilte jeg opp som varamedlem til hovedutvalg for næring og drift for å strø sand på et tidligere vedtak om fradeling av boligtomt på Hovland i Eggedal.

Saken dukket opp igjen som klagesak uten at vi i hovedutvalget gikk inn for noe annet enn forrige gang dette var oppe (se innlegg Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012).

Men like interessant var det å oppleve diskusjonen i saken om fradeling av tunet i Hunstadroa (se innlegg Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Når jeg i det sistnevnte innlegget kritiserer rådmannen for å gjøre sitt "beste" for staten, samfunnet og minst mulig for å ivareta den private eiendomsretten og enkeltmenneskets ønsker, er det nå på tide å kritisere flertallet i hovedutvalget bestående av Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i en herlig "vi later som om vi respekterer den private eiendomsretten, men egentlig setter vi samfunnets prioriteringer over enkeltmennesket"-koalisjon avviste ønsket fra Kjell Harald Kopseng om å tillate fradelingen.

Aps Knut Erik Kjemperud sa noe slikt som at "ja, den private eiendomsretten er jo grei nok, men i dette tilfellet….". Typisk for en prinsippløs diskusjon. Senterpartistene Henrik Fremgaard, Gro Sund og Kari Johanne Foss gikk Sp-tro inn i detaljene og vil ikke se eiendommer som ikke har driftsbygning direkte på tomta. At Foss uttaler at hun ikke vil se eiendommer som ikke har hus på seg, taler mer for en politiker som liker å styre andres ve og vel. Hvorfor skal vi politikere blande oss inn i hva eiere gjør med eiendommene sine, så lenge de ikke skader andre?

At Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff argumenterte for at eiendommen ville få hus "på seg", så ikke ut til å svekke reguleringskåte politikere i troen på at DE vet best hva som skal skje med en landbrukseiendom. Hva eieren ønsker, spiller visst ingen rolle.

Skuffende for undertegnede var det å høre at Venstres egen Svein Jakob Hollerud slukte argumentasjonen fra Senterpartiet og rådmannen. Jeg trodde Venstre satte pris på den private eiendomsretten i praksis, ikke bare i festtaler.

Man kan diskutere i det vide og det brede om størrelser på bruk, om hensikten med fradeling, om argumenter om økt tilflytning til en delt eiendom (av 1 gjøres 2) og whatever. Men man må kunne diskutere ting mer prinsipielt:

Den private eiendomsretten er viktigere enn samfunnets hensyn. Flertallspartiene kan ikke argumentere med at en fradeling av en tomt vil skade noen andre – hvem skulle det i tilfelle være?

Jeg skal vedde på at den private eiendomsretten henger høyt hos alle representantene i hovedutvalget – men man setter vel mest pris på den i tilfellene der man selv har mest nytte av den, kanskje? Når bøndene mister jord i Trillemarka, roper Senterpartistene ut om "krig mot den private eiendomsretten". Her passer det visst ikke like godt.

Jeg vil berømme Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff for deres iherdige innsats for å gjennomføre en ny politikk som bidrar til å ivareta den private eiendomsretten og gi økt tilflytting til bygda. Bare så synd at de andre ikke har oppfattet at slike ting henger sammen!