Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

På ivrig leting etter friske penger

Politikere er ikke de menneskene jeg ville ha beskrevet som fantasifulle og kreative, men noen ganger overrasker selv de mest trauste folka.

I kveld var jeg tilstede på et debattmøte på Folkemusikksenteret der alle partiene i Sigdal var representert. På spørsmål fra ordstyrer Flemming Roggbif Idsøe fra LNU om hvor politikerne ville KUTTE (slik jeg har etterspurt i f.eks. innlegget Hvordan spare penger i kommunen?), kom vel kveldens store bombe fra Høyre (skulle bare mangle om ikke det skulle være dette partiet som fant på litt mer skatt i samfunnet vårt) som flere av de andre politikerne kastet seg etter – eiendomsskatt. Og nei, Høyre snakket selvsagt ikke om å KUTTE eiendomsskatt (vi har heldigvis ikke denne skatten i bygda vår). Han vil innføre den – på verker.

Før jeg går over til emnet eiendomsskatt, må jeg selvfølgelig skyte inn at jeg omtrent ikke hørte et kvekk av hvilke innsparingstiltak politikerne ville gjennomføre, kanskje bortsett fra Fremskrittspartiet som vil redusere i kommuneforvaltningen (på kommunehuset går jeg ut i fra) og Venstre som generelt vil gå kritisk gjennom alle sektorer + kutte i godtgjøringen til politikerne.

Som en typisk politiker foreslå heller Hellik Kolbjørnsrud (Høyre) å finne nye områder som kan skattlegges. Det så formelig ut som om ansiktene til de andre i panelet "lyste" opp (tenker det blir lys i alle glas i kveld…) over å få muligheten til å skattelegge verker – separat fra bruk. Eiendomsskatt på eiendommer vil jo ingen ha – i alle fall i dag.

For noen få dager linket jeg på Facebook til en av mine favorittserier fra gamle dager – Yes, Prime Minister. Jeg tar med videosnutten for å illustrere mitt poeng:

Jeg siterer:

 

– What do you find, Prime Minister?
– The Chancellor opposes me.
 
A great chance to be popular with the voters
and he says no. Doesn't that surprise you?
 
No.
 
Why doesn't it surprise you?
 
He's advised by the Treasury
and they don't believe in giving money back.
 
– It's not theirs. It's the taxpayers'.
– That's not the view the Treasury takes.
 
– Not once they've got it.
– But if they don't need it?
 
– Sorry?
– If they don't need it.
 
– Taxation isn't about what you need.
– What is it about?
 
The Treasury doesn't work out what they need
to spend and then think how to raise the money.
 
What DOES it do?
 
They pitch for as much as they think they can
get away with, then think what to spend it on.
 
If you start giving money back
because you don't need it,
 
you're breaking with centuries of tradition.
 
 
Kort oversatt: Skatt handler ikke om hente inn penger til det du behøver, men først forsøker det offentlige å hente inn mest mulig skattepenger for deretter å finne formål å bruke penga på.
 
Jeg ser på eiendomsskatt (og skatt generelt for den saks skyld – har stor sans for det gamle FrP-slagordet "Født fri – skattet ihjel") som en desperat måte for politikerne til å finansiere alle mulige gode og dårlige fellesskapsløsninger. Når Høyres Hellik Kolbjørnsrud triumferer med at man snart kan skille verker og bruk, slik at kun kraftselskaper kan ilegges eiendomsskatt, er han bare en liten brikke i et stort spill som til slutt vil lede oss alle inn i skattehelvete. 
 
Helliks argumenter er selvsagt i seg selv ikke ille. Folk vil ikke merke eiendomsskatt på verker – ikke i første omgang. Men etter hvert vil selskapene som må betale de økte avgiftene ta inn igjen pengene – og dermed er det vi forbrukere som står for tur. Men det slipper skattekameratene å bekymre seg om – for da er det vel den fantastiske rettferdighetspolitikken med solidaritet og vi-må-ta-fra-de-rike-for-å-gi-til-de-fattige-holdningen brukes som argument.
 
Okay, mulig du ikke klarer å følge min argumentasjon og at du synes jeg maler fanden på veggen. Men for meg som liberalist er det enkelt. Enhver skatteøkning er et steg i retning UFRIHET i samfunnet. Jeg kommer ikke til å stemme for en slik snikinnføring av eiendomsskatt som igjen 100% sikkert kommer til å gisselbinde kommunepolitikerne til også å innføre eiendomsskatt på hver og en av oss.