Senterpartiet/Bondepartiet 90 år i Sigdal

Leste i dag på Facebooksiden til ordfører Kari Ask at Sigdal og Eggedal Senterparti feirer 90-års jubileum i dag. Det er en vital og sterk 90-åring som skal feires og undertegnede gratulerer. Men litt malurt i begeret er på sin plass når meningsmålingene for Senterpartiet nasjonalt viser at partiet faller under sperregrensen. Ifølge Senterpartiets nestleder kan det dårlige resultatet ha med jakta å gjøre – vel, vi vet ikke det akkurat.

Det er i alle fall en super nyhet for oss som misliker særinteressepartier – men har ingen betydning i Sigdal der SP fikk 41,5% av stemmene ved kommunevalget denne høsten. Likevel fikk både jubileet og "Navarsete ville vært eneste stortingsrepresentant for SP"-nyheten meg til å lese littegrann om Senterpartiets historie – dvs. Bondepartiets historie (frem til 1959) og Senterpartiets historie (fra 1959).

Wikipedia forteller følgende om de politiske argumentene som førte til dannelsen av Bondepartiet (som i begynnelsen – og kanskje fortsatt – ble styrt av Norges Bondelag):

Hovedsakene for Bondepartiet i de første årene:
  • Bedre vilkår for kornbøndene i Norge (kjent som kornsaken)
  • Støtte til nydyrking av jord
  • Lavere skatter for bønder
  • Bondepartiet stilte seg i opposisjon til den økonomiske liberalismen som rådet i både Venstre og Høyre, med krav om tollvern og statsstøtte til jordbruket, i tillegg til tollerstatning for fiskerinæringen.
 
Mitt spørsmål i min lille Bondeparti-quiz er enkelt: Hvilke av disse punktene er nedprioritert i dag?
Eller har Senterpartiet anno 2011 de samme kampsakene?
Kan vi være enige om at Bondepartiet anno 1921 var et særinteresseparti?

En varaordfører på varastyre

I dagens Bygdeposten kan vi lese en artikkel om det utvidede busstilbudet som starter opp igjen etter høstferien; det er bra. Men jeg biter meg heller merke i småting som journalisten forteller.

En ting er at artikkelen dreier seg om busstilbudet som igjen kan gjøre ungdom og eldre mer mobile, men to små setninger får mine øyenbryn til å heves en tidlig torsdag morgen. Siden jeg ikke drikker kaffe, kan jeg dog heller ikke få kaffen i vrangstrupen. 🙂

 

– Engasjementet var godt å vise til da vi tok saken videre til våre respektive partier i fylket, mener ordfører Kari Ask (Sp) og vara Hellik Kolbjørnsrud (H). Dette gjør de ikke ofte, men denne saken ble vurdert som en av de mer viktige for bygda.
 
Sitat: Bygdeposten 29.09.2011 side 3.
 
Bygdeposten har altså allerede foretatt valg av varaordfører, og det kan jo virke som om både Ask og Kolbjørnsrud har godtatt sitatet. Hvis ikke, vil jeg sterkt anbefale at de to starter samarbeidet med å bli enige om å be om gjennomlesing før ting trykkes :).
 
Ja, alle kan si at den politiske og valgtekniske avtalen mellom Senterpartiet og Høyre gjør at alt er i boks, men jeg er glad for at vi har et demokrati og et kommunestyret som først skal stemme over hvem som skal ha hvilke verv – og det skjer 13. oktober i forhold til ordfører og varaordfører. Hold an litt, Bygdeposten!
 
Så inntil videre er ikke "varaordfører" Hellik Kolbjørnsrud noe mer enn en varaordfører på varastyre – en varaordfører i bakhånd.
 
Jeg ønsker forøvrig både ordfører Kari Ask og kommende varaordfører Hellik Kolbjørnsrud alt godt i sitt samarbeid de kommende fire årene – jeg kan love en kritisk og kanskje også konstruktiv (!?) opposisjon.
 
 
PS. Jeg håper de nye harmonikameratene endrer sin oppfatning (dersom Bygdepostens hentydninger om at Sp og H i Sigdal "ikke ofte" tar saker videre til fylket er tilfelle) og bruker fylkespolitikerne for alt de er verdt, slik Runolv Stegane fra Venstre har gjort i svært mange saker de senere årene. 
 
Oppdatert versjon fredag 30.09.2011. Nå ligger artikkelen ute på Bygdepostens nettside, selvsagt med endret tekst etter at ansvarlig redaktør tok en klassisk Navarsete-Haga-osv-teknikk og la seg flat…Stakkars Hellik ble jo ikke engang "kommende" varaordfører 🙂

Poppiser i sigdalspolitikken

Det nøyaktige valgresultatet gir en god pekepinn på hvilke politikere som er populære og hvem som ikke er det. Mange klager jo over at det er fem partier å velge mellom, derfor er det alltid en del som benytter seg av anledningen til å gi personstemmer og særlig slengere. Å gi slengere vil si å velge ett parti og føre opp navn fra andre partilister. 

Tallene taler sitt klare språk i forhold til slengerne: Venstres Runolv Stegane er definitivt den personen som velgerne vil gi sin støtte. Han mottok 41 slengere fra folk som stemte på andre partier enn Venstre. Kari Ask fikk 20 slike, mens Bård Sverre Fossen (H) fikk 11.

Slik ser rankingen ut for slengeraktiviteter:

  1. Runolv Stegane (Venstre) – 41 slengere
  2. Kari Ask (Senterpartiet) – 20 slengere
  3. Bård Sverre Fossen (Høyre) – 11 slengere
  4. Tone Eidal Frøvoll (Senterpartiet) – 10 slengere
  5. Hilde Roland (Venstre) – 9 slengere
  6. Rune K. Nikolaisen (Venstre) – 7 slengere
  7. Anne Sofie Velle (Venstre) – 7 slengere
  8. Frode Borge (Fremskrittspartiet) – 6 slengere
  9. Inger Stuve Andersen (Høyre) – 6 slengere
  10. Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet) – 5 slengere
  11. Henrik Ø. Fremgård (Senterpartiet) – 5 slengere
  12. Stein Tore Aalien (Høyre) – 5 slengere

Det er altså tydelig at Venstres folk (4 av de nevnte 12) ønskes av folk som stemmer på andre partier, så da burde kanskje partiet finne ut hvordan det kan være mulig å "lokke" disse slengergiverne over til partiet ved neste anledning?

Runolv Stegane bør i alle fall se på tallene som en tillitserklæring til å drive videre i vant tempo og teknikk, han har jo mer enn dobbelt så mange slengere som ordføreren.

Når det gjelder personstemmene, så vil jo dette altså være folk som velger et parti og ønsker å vise sin særlige støtte til en eller flere kandidater. Her har også Runolv Stegane helt klart føringen, hele 42% av alle som stemte Venstre ga Runolv et ekstra kryss.Her kom Høyres Hellik Kolbjørnsrud på andreplass med 25%.

Komplett rankingliste i prosent av antall partistemmer:

  1. Runolv Stegane (Venstre) – 42%
  2. Hellik Kolbjørnsrud (Høyre) – 25%
  3. Frode Borge (Fremskrittspartiet) – 24%
  4. Kari Ask (Senterpartiet) – 21%
  5. Frode Haugen (Høyre) – 14%
  6. Bård Sverre Fossen (Høyre) – 13%
  7. Tone Eidal Frøvoll (Senterpartiet) – 13%
  8. Åse Lene Eckhoff (Høyre) – 11%
  9. Knut Erik Kjemperud (Arbeiderpartiet) – 8%
  10. Henrik Ø. Fremgård (Senterpartiet) – 8%

Igjen må det bli slik at man må kunne slutte av disse tallene at Runolv Stegane er svært populær blant sine egne partivelgere og at, til tross for forhåndskumuleringen, man ønsker å vise dette.

Interessant er det å legge merke til at Knut Erik Kjemperud ville ha kommet på førsteplass til Arbeiderpartiet dersom de ikke hadde forhåndskumulert Bråthen og Midtskogen først.

En liten anmerkning i forhold til meg selv som kandidat på Venstres liste: Jeg selv fikk 24 personstemmer (nest høyest på Venstres liste) og 7 slengere fra andre partier. Uten kumulering på kandidatene foran meg ville jeg faktisk ha rykket opp til 2. plass – men slikt blir jo helt teoretisk sett i forhold til at endel ikke gir personstemmer til personer som allerede er forhåndskumulert.

Harmonien seiret i Sigdal

Stemmene er talt opp og vinnerne/taperne er kåret i Sigdal. Høyre er valgets klare vinner også i bygda vår, i tillegg kan vel Arbeiderpartiet være godt fornøyd med en fremgang. Partiene Venstre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mistet stemmer og må sies å være valgets tapere.

Særlig Venstre gikk jo rett på trynet sett i forhold til forrige valg, men jeg tror vel egentlig ikke partiet er misfornøyd likevel. 

Som ivrig politikkinteressert og politiker forsøker jeg å analyse valget i Sigdal og kommer etter hvert med flere innlegg om valget.

Resultatet ble slik når alle stemmene er talt opp:

  • Arbeiderpartiet: 298 stemmer – 16,7% (en fremgang på 1,9%) – 3 mandater
  • Senterpartiet: 740 stemmer – 41,5% (en tilbakegang på 2,1%) – 9 mandater
  • Venstre: 301 stemmer – 16,9% (en tilbakegang på hele 7%) – 4 mandater
  • Høyre: 337 stemmer – 18,9% (en fremgang på hele 9,7%) – 4 mandater
  • Fremskrittspartiet: 105 stemmer – 5,9% (en tilbakegang på 2,6%) – 1 mandat

Når jeg ser bak tallene og sammenfatter hvordan mange mennesker i Sigdal tenker, kommer jeg frem til at harmonien seiret. Bygdefolk er konservative og liker generelt ikke politisk uenighet. Mange synes det er unødvendig med mange forskjellige partier (partiene er enige likevel) og ser det som unaturlig at politikere krangler når man jo i bunn og grunn er enige om å gjøre det beste for bygda.

Ordfører Kari Ask er definitivt det største lokomotivet for harmonitankegangen, men også andre politikere gjør sitt beste for å viske ut partiforskjeller og ideologiske motsetninger. Både AP, SP og H jobber hardt for å få vedtak som alle kan være enige om, noe det kan virke som om velgerne har støttet opp om.

Senterpartiet klarer å opprettholde antall mandater, men mister noen stemmer. Partiet har en trofast velgerskare og jeg er rimelig sikker på at dersom man på et tidspunkt foretok en valgundersøkelse ville man fort se at mange har stemt på partiet i årevis. Likevel har nok Kari Ask og hennes følge fått endel av ungdomsstemmene på grunn av en "god" valgliste der mange av kandidatene var under 30 år. DET setter de yngre i bygda pris på – selv om de yngre ikke har blitt innvalgt i kommunestyret (bortsett fra forhåndskumulerte Henrik Østbye Fremgård).

Særlig Venstre har i inneværende periode vært opposisjonspartiet fremfor noe – og spesielt Runolv Stegane og undertegnede har gjort plenty med arbeid i forhold til å polarisere, kritisere og bidra til det vi anser som en viktig del av demokratiet – ikke godta ting fordi de "virker" i orden.

Med bakgrunn i mitt argument om et todelt bygdesamfunn der den ene gruppen ønsker harmoni og den andre belønner aktivitet/diskusjon, er det nok slik at "harmonifolk" har gått til Høyre, mens mine egne og Steganes støttespillere har blitt i partiet. Det viser personstemmene som jeg kommer tilbake i et annet innlegg.

Fremskrittspartiet har som tidligere nevnt vært svært svake i sitt arbeid i kommunestyret – i alle fall dersom de skal bedømmes ut fra at de selv hevder å være et reelt alternativt til andre etablerte partier. Likevel må partiet ansees å være polariserende i befolkningen – også i Sigdal. Folk ser på nasjonale nyheter og leser nasjonale aviser og tror at partiet i Sigdal er like "aktive" som i Oslo. Dermed blir partiet "straffet" for valgmotvinden nasjonalt – det hjelper ikke å late som om de har vært endel av styringsgrunnlaget for harmonigjengen i kommunestyret i Sigdal.

Arbeiderpartiet har vært heldige denne gang, og jeg "beklager" å måtte hevde at partiet nok har a) mobilisert tradisjonelle AP-velgere som tidligere har vært misfornøyd pga. gamle stridigheter innad i lokalpartiet og b) fått litt sympati for sommerens terrorhendelser. I tillegg har statsminister Jens Stoltenberg vært en drivkraft og sanket stemmer over det ganske land – også i Sigdal. Jeg minner om Birger Moens glimrende kommentar om valget i Sigdal der han uttaler:

De to andre partiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har vel stort sett ikke gjort mer enn å slå av en passiar i kaffepausene.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5733033.ece

Høyre har naturlig nok også seilt på en nasjonal (høyre-)bølge, men jeg tror Hellik Kolbjørnsrud med sin lune opptreden, vinnende vesen og enorme kontaktflate har bidratt mye til Høyres fremgang. Partiet har nok tatt mange stemmer fra Venstre – dette er nok velgere som ikke liker "bråk" og "spetakkel" og som likevel ønsker et annet styre i Senterparti-kommunen, men der tror jeg disse vil få seg en på nesa. Jeg snakker selvsagt om det valgtekniske samarbeidet som igjen gir utslag i ordførervalg osv. Mer om dette senere.

Du må gjerne kommentere mine meninger og diskutere med meg, enten her i bloggen min, på Twitter eller Facebook.

Et sideblikk på sigdalspolitikken fra Birger Moen

Den gamle ringreven, journalist Birger Moen i lokalavisen Bygdeposten, vurderer i dagens utgave hvordan politikk og samarbeidsforhold har vært de siste fire årene i Sigdal. Han konkluderer med at det er ingen som truer Kari Ask i Senterpartiet.

Birger har god greie på sigdalspolitikken og gjennom sine mange møter med bygdefolket vet han både hva som rører seg i "folkedypet" og blant politikerne. Gubben begynner å bli "gammal" og det er ikke lenger like mange møter han tropper opp for å få med seg diskusjoner – det er heller ikke like nødvendig siden mye blir avgjort på kammerset i det politiske miljøet i bygda. Noe forøvrig jeg gjør mitt beste for å kverke – der jeg sitter som kverulant og detaljist i kommunestyret.

Jeg nikker når jeg leser Birgers kommentar i dagens avis. Hør på dette sitatet:

Vi ser ingen stor enkeltstående sak, ei heller summert, i Sigdal, som gir grunn til å anta at oppslutningen om Senterpartiet sprekker. Det kan bli ni representanter, kanskje åtte, med tvil kanskje også ti de neste fire årene. Da kan Kari lene seg tilbake og vente på sine "beilere", som absolutt må gjøre sine "hoser grønne" for å få innpass.

Mitt stalltips er at Senterpartiet går tilbake med ett mandat til åtte representanter. Noe slitasje bør (!) det komme etter Trillemarka-saken og alle Senterpartiskandalene på nasjonalt plan. Likevel er jeg 110% sikker på at Ola Borten Moes utspill fikk endel tradisjonelle velgere tilbake i rekkene.

I mitt innlegg Meningsmåling for Sigdal fra 16. juni 2011 sier jeg det samme som Birger:

Når det gjelder samarbeidskonstellasjoner for Senterpartiet etter valget, ser vi at alt er helt åpent. Partiet står nærmest fritt til å forhandle med Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre for å oppnå flertall. Vi går en spennende valgkamptid i møte. Jeg skal ikke spå for mye (tro kan man jo gjøre i kirken, ikke sant?), men jeg har en viss følelse av at særlig Høyre i senere tid har gjort sitt beste for å innynde seg hos Senterpartiet…

Jeg tror Birger Moen har helt rett når han hevder at Senterpartiet for fire år siden valgte Runolv Stegane og Venstre som sin valgtekniske samarbeidspartner fordi de trodde at Stegane i posisjon ville holde fred. Jeg er temmelig sikker på at Runolv var nærmest beruset på makten, æren og innflytelsen både som varaordfører i kommunen og fylket, men at han etter hvert kom inn i gammelt, godt gjenge igjen. Det skal bygdefolket være glad for!

Et valgteknisk samarbeid er langt unna noen politsk plattform og krever sånn sett ingen politisk enighet. Det hele dreier seg om å bedrive matematikk for å få best mulig uttelling i styrer og råd.

Denne gang tipper jeg Kari og gjengen kaster blikket først mot Høyre. Hellik Kolbjørnsrud og Åse Lene Eckhoff har vært mer og mer opptatt av å spille på lag med Senterpartiet. Det er svært tydelig at Senterpartiets gruppeleder Torstein Aasen og Kolbjørnsrud koser seg "glugg i hjel" når de kan prate i formannskapet, på felles gruppemøte eller bare over kaffekoppen. Eller som Birger Moen skriver det så treffende om Hellik:

Selv om han verbalt kan engasjere og opponere, så faller også han fint tilbake i "folden" når status skal gjøres opp.

Senterpartiet har nok gitt opp å tøyle Stegane med en posisjon. Nå vil de søke etter andre som de håper kan logre uten å være for svake heller. Derfor faller nok Jan Midtskogen og Arbeiderpartiet bort som samarbeidspartner.

Jeg siterer igjen Birger Moens kommentar – så slipper jeg å si de ordene selv:

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vel stort sett ikke gjort annet enn å slå av en passiar i kaffepausene.

Jan Midtskogen i Arbeiderpartiet har etter hvert funnet sin rolle i kommunestyret og kan glimte til innimellom med samlende forslag – men det er ikke nok politisk rutine til å steppe inn som varaordfører i mine øyne (sorry, Jan). Men gruppa i seg selv har vært for svak i inneværende periode.

Dagfinn Borgersen forsvant ut i løpet av perioden, jeg tror han omtrent aldri var på talerstolen. Solveig Bechmann er ingen typisk Ap-dame, hun er god på detaljer og flink til å forsvare de svakeste – men forsvinner nå ut. Karin Bråthen har møtt endel, men er fortsatt for fersk til å si noe særlig annet enn om Sigdalsheimen.

Kanskje Birger har lest blogginnlegget En sak – et parti – maks markedsføring? fra 1. september der jeg kritiserer Fremskrittspartiet for å ha vært helt fraværende i den politiske debatten i kommunestyret sist periode. I alle fall uttaler Birger:

Det politiske bildet ville vært mer innholdsrikt med større engasjement fra både sosialistene og de mørkere blå.

Valget blir spennende i Sigdal fordi det skal bli interessant å se om nasjonale trender slår inn over bygda. Eller om alt er som før?

  • Klarer Venstre å holde et godt valgresultat som forrige gang?
  • Klarer Høyre å ta del i den nasjonale veksten og få flere enn stakkarslige to representanter?
  • Kan Fremskrittspartiet klare å holde på to mandater til tross for at partiet sliter nasjonalt?
  • Greier Senterpartiet å kjempe seg til å holde på sine ni mandater?
  • Er sympatieffekten for Arbeiderpartiet noe som også vil gi følger i Sigdal?