Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Bygdedyret som bremsekloss i systemet

På fredag var jeg tilstede på et møte i regi av Kunstnerdalen Kulturmuseum på Folkemusikksenteret uten at jeg på forhånd hadde noe særlig peiling på hva som skulle behandles der.

Til mitt forsvar må jeg si at dette var et møte jeg egentlig ikke skulle vært på, men andre fra det politiske liv i kommunen kunne visst ikke. Da stiller jeg opp som redningen i nøden (øhø).

Uansett, møtet ga meg rett og slett bakoversveis. Ganske heftig, i og med at håret mitt er ganske glatt til vanlig.

I bunn og grunn dreide møtet seg om bygdedyret og hvordan vekst og utvikling hemmes av dyret vi elsker å hate – men som mange av oss kanskje har som kjæledyr likevel.

Uten at jeg gidder å gå i detalj over ting som har vært – mange elsker jo å snakke om tidligere tider – er det viktigere å fokusere på fremtiden og hva man kan gjøre bedre.

Det hele dreier seg i dette tilfellet om Folkemusikksenteret og Sigdal Museum (distriktsmuseum for Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner).

Senere tid har nok vært preget av samarbeidsproblemer, uenighet om veivalg og ikke minst økonomiske begrensninger.

Slike faktorer har tydeligvis skapt grobunn for rykter og forvridde oppfatninger av situasjonen ved Folkemusikksenteret og museet.

Av den grunn var det veldig bra å høre den nye daglige lederen i Kunstnerdalen Kulturmuseum Camilla Løkvik Lingaas og leder for museet Inger Astrid Kobbevik berette om planer fremover. De har mye spennende på lager, men det er ikke sikkert at alle stillferdige sigdølinger er like bekvem med slike vyer. Skitt au!

Men det er ikke lett å kjempe mot bygdedyret – og følgende programerklæring fra de to var en fryd å lese:

Bygdedyret – vi vil leke med deg!

Vi vil blåse liv i husene, vi vil tenne opp i gruene, vi vil la svetten renne ved ambolten, vi vil høre sladrehistoriene dine – og spille dem ut på vollen!

Vi skal stille dem ut, ja til og med filme dem, blant løpende barn og haltende eldre og kyssende ungdommer, vi vil temme deg, men du kan gjerne knurre og glefse litt hver gang vi får besøk av kunstnere og kjente som vil tolke og uttrykke deg, og seg.

Vi lager deilige smaker og lukter for alle, men du skal få ligge ved grua og male og grave i asken når du vil – med hvem du vil – når som helst.

Kommunikasjon er både forklaringen og løsningen på problemene. Kobbevik og Løkvik Lingaas har nok blitt tatt på senga av hvordan en del bygdefolk kommuniserer med hverandre. Det er jo ganske enkelt: De snakker om hverandre, ikke med hverandre.

Når føringer fra offentlige myndigheter blir lagt i forhold til at et folkemusikkarkiv og museum ikke skal «tjene seg fete»  (neppe tilfelle) på cateringvirksomhet, betyr ikke det det blir slutt på utleie og matservering. Dette er bare ett av ryktene som har svirret.

Jeg ser kjempepositivt på hva som da utvikles – nemlig et samarbeid med lokale bedrifter som tilbyr møtemat, festmat osv. Er det ikke bedre at private som Fritidstunet og Hildes Tradisjonsmat tilbyr sine tjenester og tjener sårt tiltrengte kroner, enn at stiftelsen Kunstnerdalen Kulturmuseum bruker offentlige midler til å holde lønn og på den måten konkurrerer på feil vilkår?

Løkvik Lingaas og Kobbevik har for øvrig mange spennende ideer til hvordan man kan utvikle Folkemusikksenteret og museet  til å takle moderne tider. La dem få sjansen davel!

Kanskje noen ser på det som et paradoks at noen forsøker å bringe gamle hus og historie inn i en moderne setting, men faktum er at dagens museumsområde blir brukt minimalt. Da må det nye koster inn for å koste litt og øke besøkstall og bruk. Og om det støver litt fra hjørnene, så får det nå være.

Når kostene feier, havner kanskje bygdedyret utpå tråkka og blir der?

Bygdedyret blir aldri en motor i utviklingen. 

Harald Tandberg møbelutsalg – en forretning utenom det vanlige

OPPDATERING 2018: Sommeren 2018 stengte denne tradisjonsrike møbelforretningen på Simostranda – grand old man Harald Tandberg døde dessverre 31.12.2017. Jeg lar likevel innlegget stå – som en hyllest til en mann dedikert til god service og kremmerånd.

For tiden er vi på jakt i møbelforretninger i området Sigdal/Drammen etter utstyr til guttungens leilighet. Vi har særlig vært på utkikk etter en tradisjonell seng, noe som visst ikke er helt enkelt i disse «rammemadrasstider».

Jeg misliker rammemadrasser. De ser for meg ut som fengselsenger (uten at jeg har erfaring å bidra med på området). Å finne en «gammeldags» seng med gavler, men samtidig enkel og med mulighet for å bruke sengebunner som ikke bare er lameller, skulle vise seg å bli vanskelig.

Hver gang vi kjører fra Sigdal til Drammen kjører vi forbi Harald Tandbergs møbelutsalg på Simostranda i Modum kommune. Vi burde nok bli flinkere til å kikke hos Harald før vi maser oss gjennom Bohus, Skeidar og hva alle disse ensrettede kjedene måtte hete.

Tandberg er en mann utenom det vanlige – like mye som møbelforretningen hans. Selv med sine åpenbare vansker for å gå er han en servicemann par excellence. Dersom du har vært inne i forretningen hans, vet du nøyaktig hva jeg snakker om. Hvis ikke, burde du ta turen innom.

Hele familien var altså innom og kikket gjennom samlingen Tandberg har av senger og sengegavler. Fryden var stor da vi fant en sengegavl som falt i smak. Hos Tandberg’n er det da bare å huske hva som står på den håndskrevne lappen (produsent, type og pris) og grave seg frem til disken der Tandberg sitter blant sine kataloger og notater.

I en vanlig møbelforretning «i by’n» sier du hvilken vare du vil ha, du betaler og kjører bilen til varelageret der en ung jypling får lappen din og graver frem varen din fra et kjempelager.

Hos Harald Tandberg foregår det litt annerledes. Etter å ha sagt hvilken vare vi ville ha, tenkte Harald et øyeblikk og forberedte oss på en ferd til de indre møbellagrene.

Nå har jo Harald vansker med å gå – og datteren var på ferie. Men servicemannen Tandberg vil gjerne selge oss senga – og lete selv i garasjen hans er ikke akkurat enkelt. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, mens Harald istedenfor tar gressklipperen fatt for å å komme fra disken sin og til garasjen et stykke unna.

For et syn det må ha vært – fire blad Nikolaisen på vandring etter Harald Tandberg i fart på gressklipperen til garasjen.

I garasjen hjalp vi til det vi kunne, men sengeplankene var ikke å oppdrive. Men Harald var klar i talen: dersom sengegavlene befant seg i butikken, måtte de tilhørende plankene fortsatt være et sted.

Etter å ha holdt på 15-20 minutter i garasjen sammen med Harald (mens forretningen ble stadig fullere av andre kunder – men ingen klager av den grunn, for alle vet at Harald er i farta), måtte vi kaste inn håndkleet.

Det var tydelig at Tandberg’n ikke var komfortabel med å gi opp, men han lovte å ringe så snart senga «dukket opp».

Det gjorde den selvsagt noen dager etter, og nå er vi både lykkelige eiere av en ny, gammeldags seng og i tillegg en fantastisk forretningsopplevelse rikere.

Oppfordringen er enkel: Er du på jakt etter møbler – ta turen innom Harald Tandberg Møbelutsalg på Simostranda. Definitivt en forretning utenom det vanlige.

En sosialists iver for regionråd

Godtfred Rygh fra Sosialistisk Venstreparti beklager seg i lørdagens Bygdeposten (kun i papirutgave) i et leserinnlegg at Midtfylket er dårligst i klassen når det gjelder regionråd i Buskerud. Det gjør meg inderlig glad å lese Ryghs situasjonsbeskrivelse.

Moingen Rygh har i løpet av sin fylkespolitikerkarriere fått med seg at regionrådet i vårt område stort sett fungerer som en pengemaskin for å fordele midler tildelt fra fylkeskommunen – en dyd av nødvendighet med andre ord. 

Han ønsker seg et mer handlekraftig forum som driver saker fremover, helst med en heltidsansatt konsulent som bare ruger frem saker hele dagen (typisk løsning for en sosialist – ansett en konsulent). I tillegg savner Rygh en oppdatert nettside, ikke en underside av SIgdal kommunes elendige internettpresentasjon.

Jeg ser på regionrådet (og andre utvalg som ikke er demokratisk valgt av folket til å styre noe som helst) som en bastard i det politiske landskapet – se mitt innlegg Forvaltnings- og regionspesten brer seg (fra november 2010). Dersom kommuner bør jobbe sammen for å videreutvikle tjenestetilbudet, bør man bli flinkere til å diskutere i kommunestyrene og sette sammen grupper der dette faller seg naturlig. I dag utgjør regionrådene et demokratisk problem – hvem i "folket" vet noe som helst om avgjørelsene som tas i regionrådet?

Jeg har ingen tro på at ordførere og rådmenn i et regionråd kan gjøre noe som helst bortsett fra å stå frem i media i en hellig treenighet i saker som ikke fører noen steds hen. Når jeg alltid fra talerstolen i kommunestyret i Sigdal argumenterer mot våre medlemskap i råd, utvalg og regionråd av alle kaliber får jeg som oftest kun som svar at det "er kjekt" å være medlem – lobbyvirksomheten er viktig. I Midtfylket ser det ut som om pengene fra fylket er drivkraften.

Greit, vi får beholde regionrådet inntil vi har kvittet oss med fylkeskommunen. Kanskje det da blir enklere å gjennomføre kommunesammenslåinger? 

Må vi ansette flere byråkrater for å få til utvikling, samordning og effektiv drift i kommunene? Nei.

Modums ordfører utfordres i nominasjonen – kan Terje Bråthen tape?

Drammens Tidendes nettside tirsdag formiddag (og litt senere hos Bygdeposten) kan vi lese at Modums «karismatiske» (jepp, jeg tar den ironiske tonen igjen gitt) ordfører Terje Bråthen blir utfordret på nominasjonsmøtet som finner sted i Modum Arbeiderparti onsdag kveld. Det er May-Helen Nilsen som våger å ta steget frem i offentligheten for å fronte utilfredsheten i Modum med Bråthen. Hipp hurra!

At det har vært stridigheter om Bråthens lederstil har jo ikke vært mulig å skjule gjennom de siste årene, men det er først nå at kritikerne har turt å stå åpent frem – selv om Nilsen foreløpig ikke har kommentert grunnen til at hun vil utfordre Bråthen.

20. juni 2010 publiserte dt.no artikkelen «Vil vrake sin egen ordfører i Modum» som fokuserte på medlemmers irritasjon over Bråthens flåsete kommentarer og dustete utspill i diverse saker. Men Bråthen regnet nok likevel med at han såpass mange støttespillere i Arbeiderpartiet at han fortsatt kunne regne med nominasjon. Så skjedde da også – nominasjonskomiteen plasserte Bråthen på førsteplass (se Bygdeposten 01.11.2010) og dermed anså de fleste at løpet var kjørt for motstanderne.

Terje Bråthen kunne etterpå fortsette sin «kamp» for å vise sine manglende evner til å takle media og kritiske oppslag – f.eks. i elgjaktsaken der han først (dt.no 17.11.2010) hevder å ikke kjenne til en omstridt hendelse i jaktlaget der han er sjef, så (dt.no 18.11.2010) havner på bakbeina fordi et av medlemmene på jaktlaget går ut i media og sier at Bråthen fikk beskjed og til slutt (dt.no 19.11.2010) må han så erkjenne at han burde ha fortalt alt.

Som vanlig sier Bråthen i etterkant at han burde ha håndtert saken annerledes, at han føler seg misforstått av media osv. Den vanlige leksa hos Bråthen.

Nå er jeg så heldig å bo i nabokommunen til Modum og har således ikke noe direkte med Bråthen, Arbeiderpartiet i Modum og nominasjonen å gjøre. Men jeg er ivrig opptatt av lokalpolitikk i nærområdet mitt. Kanskje det på en måte er kjekt å ha en ordfører som Bråthen – han virker ikke akkurat som en mann med pondus og gjennomslagskraft. Men samtidig bidrar klønete politikere til å formidle et dårlig image for alle politikere – derfor synes jeg så absolutt at Terje Bråthen bør byttes ut.

Lykke til i nominasjonskampen, May-Helen Nilsen! Tror du det er mulig å få nedkjempet Bråthen?

Markedsføringen av Midtfylket og Norefjell

Hvert eneste år på disse tider leser jeg i min lokalavis Bygdeposten om Reiselivsmessen og hvilke aktører fra vårt nærområde som profilerer seg der. Jeg vil overhodet ikke påberope meg noe kjennskap til hva som foregår der (bortsett fra at jeg forstår at Hanne Høne gir bort smaksprøver av elgkjøtt og vin) eller hva som er effekten av dette arrangementet (tipper de som er med sier at det er vanskelig å konkretisere – her snakker vi om bransjetreff og snusing på hverandre).

Det jeg kan reagere på er sammenblandingen i Bygdeposten  som tydeligvis går i retningen av at reiselivsmessen er et sted hvor «vanlige» turister labber rundt, ser TV2-skilt og trivelige mennesker a la Turid Hjertaas fra Villa Fridheim og sporenstreks får lyst til å besøke området vårt. Jeg tror i alle fall ikke det fungerer slik.

Jeg vet at kultur- og opplevelsesinstitusjonene rundt Norefjell spesielt og i kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad generelt jobber knallhardt for å få reiseoperatører til å få opp øynene for at regionen vår er verdt et besøk eller flere. Men jeg tror man ville ha mer å hente på alle turister som reiser på egen hånd og er flittige med informasjonsinnhentingen på forhånd – særlig de utenlandske. Og her kommer jeg til sakens kjerne: Visit Norefjell sin informasjon via internett er for dårlig. Punktum.

Jeg stusser over at Ivar Blystad, daglig leder i Norefjell Destinasjon og således ansvarlig for det som foregår av ting og tang innen markedsføring av Norefjellregionen, uttaler til media at det ikke er penger til å gjøre «stunts» (ekstra markedsføring) for eksempel pga. den ekstraordinære markedsføringsmuligheten som Senfredags bruk av området vårt gir. Når Villa Fridheims Turid Hjertaas forteller at de ikke har en krone til utbedre nettsidene eller få en hjelpende hånd til å bruke en liten times jobb (500 spenn, Turid! – haha) for å opprette en Facebook-side og lage litt ståhei, så stusser jeg igjen.

Hvorfor stusser jeg? Jo, fordi jeg vet at Regionrådet for Midtfylket (Jepp, et av supperådene jeg så gjerne kritiserer) i hele 2010 har hatt markedsføring og profilering av regionen vår som satsingsområde. 17. mars 2010 ble det avholdt et møte i regionrådet (som er et kvasiorgan for ordførere og rådmenn i Midtfylket). I den tynne saksutredningen heter det:

Norefjell reiselivsforum søker om kostnadsdekking av 50% av totale kostnader for felles markedsføring og profilering av reiselivsregionen vår. Dette er regionrådets store fellesprosjekt i 2010, og regionrådet har signalisert at vi er positive til dette samarbeidet. Norefjell reiselivsforum er et treårig prosjekt, hvor det søkes om totalt 3 millioner kroner. Rådmannsforum legger opp til at denne kostnaden fordeles likt over disse tre årene.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2762&DAAID=29

Uten at det skjedde endringer i forslaget, ble det altså vedtatt å bevilge 1 million kroner hvert år fra 2010. Fortell meg hva pengene brukes til? Er ikke disse pengene beregnet å bli brukt til markedsføring av regionen vår?

I flere år har jeg påpekt overfor dem som driver nettsiden Visitnorefjell.no at det er pinlige greier som presenteres utenlandske gjester. Jeg har gjentatte ganger påpekt feil og mangler – uten at disse har blitt rettet opp. Har dessverre en mistanke om at noen tror jeg forsøker å skaffe meg selv jobb mht. nettsiden eller oversettelse. På direkte forespørsel har jeg avvist et slikt ønske og bedt om at profesjonelle aktører må inn i bildet. 

21. januar 2010 holdt Ivar Blystad en presentasjon som ga retningslinjer for arbeidet til Norefjell Destinasjon, samtidig fremla han tall som viser at det er tyskerne som definitivt er den største utenlandske besøksgruppen i vårt område. Jeg har gode kunnskaper i tysk og engelsk, definitivt i motsetning til de folkene som har utarbeidet og oversatt nettsiden visitnorefjell.no. Fine bilder, men tekstene er amatørmessige, fulle av feil og inneholder en salig blanding av forskjellige språk.

Tror Norefjell Destinasjon at dette er måten å lokke til seg utenlandske kunder på (også den engelske varianten er spekket med feil og mangler)?

Som sagt, det er flere år siden jeg har påpekt dette i e-poster – har bevisst latt være å gå ut offentlig med kritikken. Nå er det på tide å ta bladet fra munnen og forhindre at skattepenger går med til dill og dall – når de faktisk kan brukes litt nyttig.

Sett i gang, neste sesong er ALLTID rett rundt hjørnet!