Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :). Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Brytning mellom medier

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[…] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre 🙂

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Som å banne i kirken

Å være kommunepolitiker er de umuliges kunst. Man klarer aldri å gjøre alle fornøyde, ikke er jeg interessert i å gjøre det heller. Jeg mener for eksempel at det er enkelte ting som vi skal holde oss unna. Kirken er et godt eksempel.

Sigdølingene er ikke særlig kristelige, og sammenlignet med Arendal der jeg vokste opp, er bygda herlig antireligiøs. Men av en eller annen grunn ser sigdølingene på kirken som noe spesielt likevel. 

Vi kommunepolitikere opplever at oppvekstsektoren er skviset, Sigdalsheimen er permanent under press og teknisk etat klarer ikke å finansiere sine egne tjenester. 

Men når sogneprest og kirkelig fellesråd ber om penger, så logrer sigdalspolitikerne og bruker midler for å finansiere a) møtegodtgjøring til menighetsrådsmedlemmer, b) kjøregodtgjøring til menighetsrådsmedlemmer, c) noter til organist, d) driftstilskudd som menighetsrådene kan bruke til akkurat hva de vil, e) trosopplæring og sikkert endel viktigere ting enn dette.

I kommunestyrets møte 15. juni vedtok flertallet i kommunestyret å gi 300 000 kroner til kirkelig fellesråd. Pengene tok de fra sparebøssa vår (disposisjonsfondet), noe som gjør det vanskeligere å støtte andre tiltak senere i år.

Men kommunepolitikerne tror visst at det som kreves fra kirken er mer "nødvendig" og reelt enn klageropene fra skole, helse og sosial osv. Noe særlig diskusjon ble det heller ikke rundt saken, hvis man ikke ser bort fra det spesielle at Senterpartiets Tone Eidal Frøvoll gikk på talerstolen for å fremheve kirkens spesielle evne til å bruke tildelte midler fornuftig.

Hvorpå jeg ikke kunne dy meg for å gå i rette med Frøvoll, hennes utsagn ga meg et inntrykk av at hun mente de andre enhetene i kommunen IKKE var like flinke (håper ikke hun mente på Herredshuset…). Vi må jo tro på alt som kommer fra kirken.

Jeg kritiserte forresten kirkens manglende evne til å se på inntektene – flinke som de har vært til å komme med skremselpropaganda om hva som skulle skje dersom de ikke fikk mer penger:

– sløyfe bruk av flombelysning

– begravelser uten musikk

Du har kanskje gjettet at jeg ikke er medlem av Den norske kirke – helt korrekt. Og jeg ser ingen grunn til at vi som aldri bruker kirken (og der er jeg neppe alene etter besøkstall å dømme), skal være med å finansiere det som enkelte andre tror på. 

Leste nettopp i Bygdepostens sommerutgave at det koster noen kroner å gifte seg i Vatnås kirke. Hvorfor skal det ikke være likedan i andre kirker? Da jeg foreslo nettopp det, gikk det et himmelsk sus blant hoderistende kommunepolitikere.

Kun Marit Svarverud og jeg stemte imot å gi kirkelig fellesråd 300 000 kroner ekstra i 2012. Forbann oss gjerne, vi skal jo ikke dit dere andre skal likevel.

Det er ingen skam å snu

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! 🙂