Hvordan blir valgkampen i Sigdal?

Etter de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 ble valgkampen utsatt til lørdag 13. august. Fra da og frem til valget 11. og 12. september (i Sigdal kan man stemme begge dager) skal det drives valgkamp i bygda vår. Men hvordan blir så denne valgkampen?

Vanlige folk liker sjelden når politikere fyker i tottene på hverandre og forteller hvor dårlig motpartens arbeid/forslag er/har vært. Mange ser på heftig politisk debatt som en slags splittelse og dårlig markedsføring for bygda vår. Men hva er vitsen med demokrati, valgprogram og diskusjon dersom man ikke skal synliggjøre uenighet? Skal vi alltid bare begrense oss til å prate om egen politikk uten å fortelle hvor kjip andres er?

Jeg må si det er ytterst vanskelig å se forskjeller mellom de forskjellige politiske partiene i Sigdal. I forbindelse med stemmerettsprosjektet jobbet jeg mye forrige skoleår med elevene for å finne forskjellene mellom partiene. Som oftest endte det opp med ytringer om enkeltpersoner og hva personene valgte å snakke om. Hva er så forskjellene mellom partiene i Sigdal?

Siden alle partiene ennå ikke har presentert sine valgprogrammer, er det ikke mulig å sammenligne hva alle partiene mener fra sak til sak. Generelt er det nok riktig å si at partiene er enige om de store linjene, enten det dreier seg om skoleutbygging, Sigdalsheimen, veistandarden eller næringsutvikling. Jeg har vansker med å se at det er noe å diskutere innenfor emnene som sluker det meste av det kommunale budsjettet (helse og skole).

Jeg gjør et forsøk på å sammenligne enkelte ting som er nevnt i de hittil offentliggjorte programmene. Listen over emner er vilkårlig og vil bli oppdatert senere.

Eiendomskatt

SP: – går inn for at det ikke innføres eiendomskatt.

AP: – ikke nevnt i programmet.

FrP: – vil kjempe imot alle forsøk på innføring av eiendomskatt.

H: – nei til eiendomsskatt.

V: – nei til eiendomsskatt.

Lindrende enhet på Sigdalsheimen

FrP: – går inn for lindrende enhet i 2012.

SP: – går inn for bygging av korttidsavdeling med lindrende enhet ved Sigdalsheimen

AP: – vil bygge korttidsplasser med lindrende enhet

H: – Lindrende enhet ved Sigdalsheimen skal prioriteres

V: – går inn for utbygging av Sigdalsheimen med avdeling for lindrende enhet, men det forutsetter politisk vilje til omprioritering.

Busstilbudet

SP: – bedre kollektivtilbudet med flere bussruter gjennom bygda på hverdager og i helger

FrP: – støtter «kveldsbussen» som partiet håper vil fortsette med å øke i popularitet

AP: – bidra til å få et bedre kollektivtilbud til passasjertransport i kommunen, for eksempel ved ekstra minibusser ettermiddager/kvelder og i helger

H: – støtter opp om busstilbud på kveldstid

V: – støtter initiativ overfor fylkeskommunen for å bedre bussforbindelsen til og fra Sigdal og Eggedal og innad i kommunen

Boligtilskudd for ungdom

AP: – vil at ordningen med tilskudd til ungdom som ønsker å etablere seg i Sigdal/Eggedal skal fortsette, og at første gangs byggesøknad fortsatt skal være gebyrfri for dem som vil bygge ny eller rehabilitere helårsbolig i Sigdal.

SP: – vil at unge under 40 år som kjøper / bygger hus i Sigdal skal få et boligtilskudd fra kommunen

H: – ikke nevnt i programmet

FrP: – ikke nevnt i programmet

V: – Tilskuddet til boligsøkende ungdom må opprettholdes.

Forøvrig er jeg selv fortsatt svært opptatt av hva partiene i bygda IKKE vil prioritere, slik jeg skrev om i innlegget Hvordan spare penger i kommunen? Partienes valgprogram er og kommer til å bli rene smørbrødlistene over gode tiltak de ønsker å gjennomføre, uten at de nevner hvor pengene skal komme fra.

Meningsmåling for Sigdal

Det vil nok aldri komme noen troverdig meningsmåling for Sigdal, til det er kommunen vår for liten til å være interessant for mediene. Men det finnes likevel interessante tall der ute og det kan være spennende å følge med på Poll of polls.

Poll of polls sine tall har stor usikkerhet knyttet til seg, men kan likevel gi en pekepinn på hvilken retning det går når det gjelder valget høsten 2011. Tallene ser slik ut:

Valg 2007: Arbeiderpartiet (14,8% – 3 mandater), Høyre (9,2% – 2 mandater), Fremskrittspartiet (8,5% – 2 mandater), Senterpartiet (43,6% – 9 mandater) og Venstre (23,9% – 5 mandater).

Poll of polls (brutt ned): Arbeiderpartiet (13,9% – 3 mandater), Høyre (12,6% – 3 mandater), Fremskrittspartiet (7,9% – 2 mandater), Senterpartiet (33,3% – 8 mandater) og Venstre (23,1% – 5 mandater).

Snitt landsmålinger (brutt ned): Arbeiderpartiet (13,6% – 3 mandater), Høyre (14,5% – 4 mandater), Fremskrittspartiet (7,9% – 2 mandater), Senterpartiet (31,5% – 8 mandater) og Venstre (18,2% – 4 mandater).

Sitat: http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommunestyre&kommune=621

Jeg tror tallene gjenspeiler den politiske situasjonen i Sigdal (tatt i betraktning de nasjonale tendensene) for øyeblikket. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet sliter, Høyre er på vei oppover, Senterpartiet er fortsatt sterkt i bygda og Venstre har tradisjonelt stått betraktelig sterkere i Sigdal enn i landet forøvrig.

Når det gjelder samarbeidskonstellasjoner for Senterpartiet etter valget, ser vi at alt er helt åpent. Partiet står nærmest fritt til å forhandle med Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre for å oppnå flertall. Vi går en spennende valgkamptid i møte. Jeg skal ikke spå for mye (tro kan man jo gjøre i kirken, ikke sant?), men jeg har en viss følelse av at særlig Høyre i senere tid har gjort sitt beste for å innynde seg hos Senterpartiet…

Det er positivt for lokalpolitikken i bygda dersom Senterpartiets maktrolle i kommunestyret svekkes – jeg håper derfor velgerne vurderer alle partier likeverdig uten hensyn til gamle tradisjoner.

Fritak fra listeforslagene til partiene

I går la jeg ut en liste over alle personene som er ført opp på de forskjellige partienes valglister til kommunevalget høsten 2011. Som jeg også skrev, er ikke listene endelige før de er godkjent av valgstyret.

I dag kom brevet fra valgstyrets leder i Sigdal, Kari Ask, som gir melding om at jeg er satt opp som kandidat på listeforslaget til Venstre.

Det hender at noen partier tar en «spansk» en og unnlater å spørre folk på forhånd om de kan tenke seg å stå på liste til kommunevalget. Partiene er i sin fulle rett til å føre opp enhver valgbar borger, men det gjør seg jo best om man spør på forhånd da! Dersom du er ført opp uten å vite om det på forhånd eller har kommet på bedre (?) tanker etter nominasjonen, kan du kreve fritak dersom du:

  • Har gjort tjeneste som medlem av kommunestyret de siste fire år.
  • Har rett til fritak etter andre lover (jfr. vergemålsloven §23 – dersom du er overformynder).
  • Er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av.
  • Ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet.

Det er nok å gjøre gjeldende EN av de fritaksgrunnene nevnt ovenfor. Kravet om fritak må være skriftlig, begrunnet og dokumentert. I brevet du mottar eller har mottatt nevnes en frist for å gjøre gjeldende kravet om fjerning av listen du eventuelt er satt opp på.

Som oftest forsøker folk å slippe unna en listeplassering ved å bli medlem i et annet parti, slik f.eks. Torill Rolstad Larsen har gjort det i Arendal. Hun var ordfører for Arbeiderpartiet, ble vraket derfra og meldte seg ut av partiet. Demokratene har satt henne opp på sin valgliste, for å unngå å måtte stå på den listen har Rolstad Larsen meldt seg inn i Senterpartiet. Alt er mulig :).

Mange tror forresten at man kan be om fritak ved å henvise til høy alder (over 65 år…) – det er ikke lenger mulig.

For å klargjøre for enhver som hadde håpet: Jeg kommer ikke til å be om fritak fra å stå på valglisten til høstens kommunestyrevalg 🙂 Det klargjorde jeg allerede i september 2010.

Endringer i valgloven etter press fra OSSE

Du tror kanskje at Norge er det mest demokratiske landet i verden og at alt som smaker av valg foregår på en perfekt måte? Ved forrige korsvei, Stortingsvalget 2009, var OSSE (Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) på plass i Norge for å se til at valget foregikk slik det burde.

I etterkant ble det fremlagt en rapport som ga ønsker om forbedringer. Etter den sedvanlige høringsrunden har regjeringen nå fremmet forslag om endringer i valgloven som skal imøtekomme forslagene fra OSSE. Viktige forslag som ville ødelegge for regjeringspartienes representasjon på Stortinget er selvsagt ikke foreslått gjennomført (og regjeringen klarte å unngå fokus på dette i NTB-meldingen som ble sendt ut før helgen – se f.eks. VG).

I OSCE/ODIHR Election Assessment Mission Report om Stortingsvalget 14. september 2009 finner vi en del forbedringsforslag fra OSSE som Norge bes vurdere for å forbedre valgsystemet og «demokratiet»:

Consideration might be given to allowing officials employed in government ministries the right to be elected to office.
Det bør vurderes å gi departementsansatte tillatelse til å stille til valg.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 4)

Regjeringen skriver i sin proposisjon at:

Det følger av Grunnloven § 62 og valgloven § 3-1 (2) at ansatte i departementene – med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere – er utelukket fra valg til Stortinget. Forbudet omfatter alle departementsansatte – embetsmenn, saksbehandlere og de som utfører øvrige tjenester i departementene, som arkiv-, forværelses- og renholdspersonale.

[…]

Bakgrunnen for disse begrensningene i valgbarhetsvilkårene er hensynet til maktfordelingsprinsippet: Man ønsker et klart skille mellom den lovgivende makt (Stortinget) og den utøvende makt (regjeringsapparatet). De som er ansatt i de sentrale organer tilknyttet den utøvende makt, bør ikke være medlemmer av den lovgivende makt, på grunn av den frie og uavhengige stilling representantene skal ha. Man vil dessuten unngå at enkelte skal komme i en dobbeltrolle, og kunne utøve innflytelse både under forberedelsen og avgjørelsen av saker som fremmes for Stortinget.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/6/2.html?id=631832

Regjeringen mener det kan være gode grunner som taler for at dette punktet bør endres, men siden dette punktet er regulert i Grunnloven, vil en endring måtte skje over lengre tid. Det foreslås IKKE endret nå. Er det for å unngå at rengjøringspersonalet på Stortinget eller Statsministerens kontor kan nedkjempe våre høyeste politikere i valg?

Consideration might be given to reviewing the duty to be elected, ensuring it is fully consistent with the International Covenant on Civil and Political Rights which states that no one should be forced to associate with a political party or group not of his/her choosing.

Plikten til å bli valgt bør revurderes for å sikre at den samsvarer helt med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, hvor det fastsettes at ingen skal tvinges til å være medlem av et politisk parti eller en politisk gruppe som vedkommende ikke selv har valgt.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 5)

Regjeringen godtar prinsippendringen som gjør at det ikke lenger blir plikt til å stille til valg – noe jeg også støtter fullt ut (tvang til ombudsrollen er aldri en god forutsetning for en god jobb). De skriver i proposisjonen:

Departementet er nå kommet til at det bør være tilstrekkelig at en person leverer en skriftlig erklæring til valgmyndighetene der man erklærer at man ikke ønsker å stå på den aktuelle listen. Det foreslås derfor ikke noe krav om å tilkjennegi eller fornekte politiske synspunkter.

Dette innebærer en relativ stor innsnevring av ombudsplikten. I realiteten fjernes plikten til å stille til valg, dersom man ikke ønsker det. Departementet mener likevel at prinsippet i ombudsplikten om at deltakelse er et samfunnsansvar opprettholdes, og at fritaksregelen utgjør en fleksibel tilnærming til dagens realiteter som er i tråd med folks rettsfølelse. Det kreves fortsatt en aktiv handling for å kunne kreve seg fritatt, og dette må skje innen en bestemt frist. I motsatt fall må vedkommende stille til valg. Etter valgloven § 3-4 (2) kan en kandidat som unnlater å påberope seg retten til å kreve fritak innen den frist valgmyndighetene setter, ikke påberope seg en slik rett etter at vedkommende er valgt.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/5/2/7.html?id=631808

OSSE kritiserer ikke bare det som folk kanskje vil bemerke som småpirk, de går også inn i kjernen av det norske «sosialdemokratiet» og regionalhysteriet til Senterpartiet og andre som synes det er mer verdt å bo i utkant-Norge enn sentrale strøk. Jeg tenker selvsagt på antall velgere som «henger» bak hver stortingsrepresentant:

Consideration could be given to a review of the constitutional provision for the distribution of parliamentary seats among constituencies, in order to ensure a better compliance with the principle of equal suffrage.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 6)

Her snakker vi altså om kjernen i et valgsystem som Senterpartiet vil forsvare til det ytterste – alt for at det skal være mer verdt å bo i utkant-Norge enn i sentrale strøk. Liv Signe Navarsete (SP) var raskt ute i media og fortalte at hun ikke ville være med på en endring av valgsystemet for å gi one man – one vote.

Prinsippet om at det skal tas distriktspolitiske hensyn ved utformingen av valgordningen har en lang tradisjon her i landet, og departementet mener dette er i samsvar med nevnte kodeks. Ordningen var ny ved valget i 2005. Det vil bli gjennomført en ny utregning av hvor mange mandater hvert fylke skal ha ved stortingsvalget i 2013. Denne beregningen skal foretas tidlig våren 2012 med utgangspunkt i folketallet pr. 1.1.2012. Departementet legger til grunn at gjeldende ordning videreføres.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2.html?id=631792

OSSE peker på en åpenbar svakhet i vårt valgsystem, nemlig at en stemme i ett fylke ikke er like mye verdt som i ett annet fylke:

The discrepancy is particularly notable in Finnmark County where there are 7,409 registered voters per mandate, while in Vestfold, there are 18,464 per mandate. The Finnmark quotient is a 50 per cent deviation from the average quotient in the country (14,954 votes per mandate).

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 5)

OSSE kritiserer Norge fordi det er små muligheter for valgberettigede til å endre på listeforslagene fra partiene:

It is recommended that consideration be given to amend the Election Act to either provide voters with a genuine opportunity to affect the election of a particular candidate by lowering the threshold or to move to a closed list system.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 6)

I proposisjonen kommenteres dette på følgende måte:

Etter valgloven § 7-2 kan velgere ved valg til Stortinget endre rekkefølgen på kandidatene og stryke kandidater på stemmeseddelen. Endringene på stemmesedlene får bare innvirkning dersom mer enn 50 prosent av de som har stemt på samme liste/parti har gjort endringer ved den samme kandidaten. Dette har aldri skjedd i praksis.

OSSE har anmodet om at valgloven vurderes endret for å gi velgerne en reell mulighet til å påvirke valget av en bestemt kandidat ved å senke terskelen for når rettinger får innvirkning. Alternativt mener de personvalg ved stortingsvalg bør fjernes.

Departementet vil komme tilbake med en vurdering av spørsmålet på et senere tidspunkt.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Igjen en betent sak som regjeringen helst vil slippe å ta stilling til. Burde ikke egentlig velgerne kunne bestemme mer i forhold til hvilke kandidater de ønsker innvalgt? Er det partiene som skal bestemme sammensetningen av f.eks. Stortinget?

OSSE kritiserer så absolutt at listekandidater ved norske valg deltar i stemme- og valgstyrer. De ser på dette som interessekonflikter som kan være problematiske:

Consideration should be given to restricting candidates from serving as members of Polling Committees and Electoral Committees, in order to prevent any real or perceived conflict of interest.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 8)

Regjeringen er enig med OSSE i at dette er et problematisk element, selv om høringsinstansene er svært delte i sine meninger om dette. Som innbygger i en liten kommune kan jeg fort se problemene som vil dukke opp: hvordan skaffe nok folk til stemmestyrene? Men ved nærmere ettertanke er det helt klart positivt å fjerne kandidatene fra enhver mulighet til å øve innflytelse på valget. Better safe than sorry. Så får andre (kommunalt ansatte?) ta seg av arbeidet med å sanke inn stemmene. Dette skjer ikke ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011, men vil først gjelde fra 2013.

Departementet foreslår at det innføres begrensninger i listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer. Basert på de samme vurderingene foreslås tilsvarende begrensninger for stemmemottaker og valgfunksjonærer i valglokalene. Departementet understreker at det kun er personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt, som omfattes av en eventuell begrensning.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/5/4/5.html?id=631819

OSSE vil gjerne at Norge sørger for å ha tilstrekkelig lovgivning og åpenhet rundt partifinansieringen:

It is recommended that a review of the Political Parties Act be carried out to consider increasing transparency of campaign income and expenditures through regular and independently audited reports.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 11)

Her snakker vi sikkert om ting som Senterpartiet helst vil unngå å få for mye fokus rundt, regjeringens kommentarer til punktet er derfor godt gjemt og ullent formulert:

OSSE mener partiloven bør evalueres med tanke på å gi økt åpenhet rundt inntekter og utgifter i forbindelse med valgkamper, og dette bør gjøres gjennom regelmessige og uavhengige revisjonsrapporter.

Europarådet ved GRECO (Group of states against corruption) har i forbindelse med evaluering av finansieringen av politiske partier og kandidater i medlemslandene gitt i alt seks rekommandasjoner for økt innsyn og kontroll med partifinansiering. I den forbindelse er Norge bedt om å vurdere større åpenhet rundt finansieringen av valgkamper. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil i samråd med berørte fagmiljøer legge fram et forslag om hvordan samtlige av GRECOs rekommandasjoner kan følges opp i partiloven. Et lovendringsforslag ble sendt på bred høring høsten 2010.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Det er definitivt sikkert at vi trenger et system som gjør det enkelt for velgerne å følge med på hvordan partifinansieringen fungerer og valgkampmidlene brukes. Mon tro om Senterpartiet ønsker en endring der?

Til slutt kommenterer OSSE hvordan medias rolle i valgkampen bør ivaretas:

Consideration could be given to specifying dates for the period during which the NRK must ensure broad and balanced coverage.

Consideration could be given to developing a mechanism for complaints against NRK that includes more timely procedures for resolution of election-related matters, in order to ensure the possibility for prompt remedies that could have a meaningful impact on the campaign.

Considering that the public service broadcaster has a responsibility to ensure broad and balanced coverage of elections in its programs, consideration could be given to reviewing the approach to the right of access for parties in an election campaign.

Sitat: http://www.osce.org/odihr/elections/norway/40529 (side 13 og 14)

Det virker svært tydelig (på en byråkratisk skrevet måte) at regjeringen ikke ser noe behov for klargjøring av dette punktet. Merkelig i mine øyne, siden det alltid dukker opp kritikk mot statskanalens dekning av valgkampen. Særlig for småpartier er systemet vanskelig. Men proposisjonen forteller:

OSSE mener det bør spesifiseres en tidsperiode for når NRK er forpliktet til å gi en bred og balansert dekning.

Kulturdepartementet viser til at kravet om en bred og balansert dekning i utgangspunktet ikke er underlagt noen tidsbegrensinger. Ettersom synet på omfanget av valgkampperioden kan endre seg over tid, er det trolig ikke hensiktsmessig å presisere dette nærmere.

OSSE anmoder også om at det utformes en ordning for klager mot NRK, med betimelige prosedyrer for hvordan valgrelaterte klager skal løses. Dermed kan man få en øyeblikkelig beslutning som kan ha en betydelig påvirkning på valgkampen.

Kulturdepartementet viser til at dagens system legger opp til at Medietilsynet skal foreta en etterfølgende evaluering av NRKs valgkampdekning. Av hensyn til kringkastingssjefens redaksjonelle frihet […] er det ikke aktuelt å innføre et system hvor myndighetene kan gripe inn i den pågående valgkampdekningen.

OSSE anmoder videre om at med tanke på at den offentlige kringkasteren skal ha en bred og balansert valgdekning, bør det vurderes å gjennomgå tilnærmingsmåten til rett til tilgang til media under valgkamper.

I St.meld nr. 18 (2008-2009) […] varslet departementet at det kan bli aktuelt å innføre et system med gratis rett til sendetid som man blant annet har i Storbritannia. Et slikt system bør ifølge stortingsmeldingen også omfatte de kommersielle norske kringkasterne. Kulturdepartementet vil vurdere behovet for ytterligere tiltak i lys av EMDs oppfølging av dommen mot Norge.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-64-l-20102011/4/2/2.html?id=631794

Her virker regjeringen uvanlig passiv og naiv i troen på at valgkampdekningen i Norge er god nok – sikkert tatt i betraktning at de regjerende partiene og stortingspartiene forøvrig sikkert helst vil styre ballet selv. Det er et demokratisk problem at småpartier har vansker med å nå frem til folk; ser ikke regjeringen det? Og hva med problemer som kan oppstå underveis i en valgkamp? Regjeringen ser ut til å mene at det er godt nok å vurdere valgkampen i etterkant uten å ha mulighet til å forandre noe underveis. En statskanal er ikke noe annet enn et organ for de regjerende og kan brukes og misbrukes for hva den er verdt – uansett om man påberoper seg redaksjonell frihet.