Anonyme og utadvendte mennesker i skjønn forening

Mens jeg skuer ut over innseilingen til Pireus (Athen) akkurat i dette øyeblikk, tenker jeg over gårsdagen på båten. Det hele dreier seg om forfengelige mennesker og samfunnets moderne sykdommer.

For hva er det egentlig vi er på ferie for? Jeg vil slappe av, oppleve nye ting og komme bort fra hverdagen.

Andre ser ut til å være mest opptatt av å drikke mest mulig alkohol (for å glemme hverdagen hjemme?), gjøre aktiviteter i bassenget og vise seg frem under sportslige aktiviteter der alle andre kan se dem og ikke minst mulig vil mange jobbe hardt for å spise seg gjennom alle rettene som tilbys via buffet eller a la carte.

Hvilke type mennesker er så om bord i båten?

  1. De anonyme som bare vil være i fred.
  2. De utadvendte med ekstremt oppmerksomhetsbehov.

En cruisebåt passer perfekt for begge disse mennesketypene.

I går gikk Timo og jeg tur på dekk (Walk the mile – da går vi fire runder på skipet som igjen tilsvarer en engelsk mil). Grei tur, ikke noe dramatiske greier (må jo tenke på blodtrykket), men samtidig fikk vi oppleve en typisk aktivitet i bassenget. Animatøren (en sleskete fyr ved navn Rico) fikk samlet i hop 5-10 utadvendte som skulle vise sine kunnskaper i dansing og mageplask.

I en halvtimes tid sto flere hundre begeistrede tilskuere fjetret mens de så noen brune, velpleide mannfolk foreta akrobatiske øvelser.

Greit nok, har man noe å vise frem, så hvorfor skal man ikke gjøre det? Men for meg virket det mer som et fesjå for dyr. Til og med noe tilnærmet slaktingen i etterkant fikk vi oppleve, for hver kar fikk servert fingre i været fra publikum som ga dem karakter. Og ”ekle” Rico (en latinamerikansk aktivitetsgeneral som ville fått Ricky Martin til å skjelve i buksa) bestemte selv hvem som skulle vinne hele greia, uten at jeg fattet hvordan han kom frem til resultatet…

I tillegg til de utadvendte mannfolkene har du jo disse som er opptatt av å drikke mest mulig alkohol.

Nå er jo ikke dette noe all inclusive-opplegg der man kan pjalle fra ende til annen. Alkohol koster gryn, men det ser ut til at enkelte reisegrupper er på båten for å tylle nedpå mest mulig cocktails og øl uten å tenke på lommeboka. Mange av dem har for øvrig billige lugarer, så prioriteringen er tydelig.

Ikke misforstå meg, dette er langt unna den norske flatfylla der folk raver rundt og driter seg ut. Engelskmenn (særlig dem) holder seg i en solseng eller ved et bord mens de dytter nedpå. Men er de ikke på båten for å nyte solen, lese en god bok, bade litt, prate litt med kona osv? Det virker ikke slik.

Forresten, den norske flatfylla er kanskje ikke så langt unna likevel. Jeg kan ikke dy meg for å fortelle om den norske damen litt oppi årene som vi uvilkårlig traff på. Hun var møkk full.

  Vi kjørte i en heis som var stapp full av folk. I 8. etasje gikk døra opp og utenfor stod vår kjære norske stjernekvinne og ville inn. Hun var rimelig ustødig på beina, men kjeften gikk fortsatt i sitt vante tempo (antar jeg): ”Herregud, den heisen er jo dritfull den også” utbrøt hun.

Siden jeg var så heldig å stå rett ved heisdøra og fikk møte hennes blide (og fulle) åsyn, kunne jeg ikke dy meg for å åpne min sleivete munn og si ”Men ikke på langt nær så full som du, kjære frue” i det døra lukket seg. Kjerringa måpte og vekk var hun!

Misforstå meg ikke, det er mange nordmenn om bord og de fleste ser ut til å oppføre seg eksemplarisk.

Hvorvidt man kan si det samme om rovdyrene som inntar lunsjbordene og forsøker å bøtte nedpå alle rettene som tilbys er jeg tvilende til. Men mer interessant er det å se mennesketypen som i første omgang vil vise at de trener, er kroppsbevisste og sunne OG som i neste omgang hiver innpå med enorme mengder mat – og attpåtil spiser som noen griser. Eeeekkelt.

Det kan virke som om noen sliter seg så enormt ut mens de løper på tredemølle, klatrer i klatreveggen, spiller bordtennis, løper utallige runder på skipet at de ved lunsjbordet ikke lenger orker å hente seg mat flere ganger. Synes ikke du også det er litt ekkelt når du ser overfulle tallerkener vandre forbi deg? Når mannfolka (for damene er flinkere til å spise litt og litt) i tillegg kommer med tre glass saft og slenger seg ned på en stol, tenker jeg mitt.

Men det er jo ikke alle tanker jeg bør dele med andre, så noe får forbli i mitt eget lille hode. Mens jeg har skrevet disse linjene har cruiseskipet vårt lagt til kai i Pireus. Vi skal snart av gårde på tur, men først må vi jo gjennomføre dagens første måltid.

Som vi sier på tysk: AUF IN DEN KAMPF. La oss starte kampen!

Les også rapporter fra andre cruisedagene:

Dag 1: Kunden er konge – service som forutsetning for suksess

Dag 2: If I had a little money

Dag 3: The elevator from hell

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *