Hard core veganere er noen sytepaver uten like

I dag bet jeg meg merke i en tråd på Facebook-gruppen Veganske produkter som omhandlet Burger Kings nye produkt Veggie King (tråden ser kun ut til å være synlig for medlemmer) – en vegetarisk burger som skal konkurrere med junk food’en fra McDonald’s og Max. Det tok ikke lang tid før hard core veganere med angst for kryssmitte og animalsk «innflytelse» tok overhånd med sin klaging, syting og regelrett utskjelling av Burger King. Jeg gir meg ende over.

I 2017 gjorde Narvesen og Leiv Vidar et forsøk på å imøtekomme alle dem som ønsker vegetarpølser servert i en fei på farten. Det endte som det måtte – i dass – på grunn av veganeridiotene som tror verden frelses ved å disse alt som ikke er 110% plantebasert.

Burger King skal tydeligvis få svi fordi de ikke kommer med en vegansk burger – sannsynligvis ender det hele med at tilbudet forsvinner.

For historiekorrekthetens skyld siterer jeg fra et innlegg som administrator i Facebook-gruppen Veganpreik (Daniel Hesby Mathé) skrev 22. september 2017:

Narvesen og Leiv Vidar så tydeligvis et marked, og det var ingen selvfølge for slike kjeder som gjerne har en kraftig risikoaversjon – og spesielt når det gjelder kjerneprodukter som kioskpølser. De valgte å satse penger og utviste en velvilje som rett og slett er berømmelig gitt deres markedsposisjon og øvrige varesortiment.

Men nå er det slutt fordi enkelte ikke evner å se det store bildet, men er mer opptatte av sin egen «renhet» og aversjon, jeg vil si påtatt aversjon, mot molekyler fra en pølse av kjøtt. «Det er ekkelt» eller «jeg vil ikke få i meg animalia», eller hva vet jeg. Å få noen dråper med fett fra en pølse av kjøtt er ikke det samme som å spise den og si: ”fy f*** det var godt, jeg gir opp veganisme og går tilbake til å tilbe nortura”. Man kunne heller sett det store bildet og den langsiktige effekten av at veganske pølser blir en fast del av kioskenes sortiment, at dette blir normalt fremfor noe som nå vil oppfattes som en trend og dermed forsterke flyktigheten av det mange av oss ser som et langsiktig arbeid som er større enn en intern kamp om hvem som er den reneste veganeren.

Jeg håper dette egentlig er et tilfelle av «tilgi dem, de vet ikke hvad de gjør», men uansett så frykter jeg at en satsing av dette kaliberet vil sitte langt inne hos lignende aktører, kanskje sett bort i fra den nye osten fra Synnøve Finden. Men allerede der er det murring om at overskuddet går til Kavli-fondet, og at det derfor er sponsing av dyreforsøk. Eller om det egentlig er vegansk å handle Oumph i en dagligvarebutikk som også selger grillkylling. Er dette virkelig nivået på debatten og arbeidet fremover?

Noen spissformuleringer til tross, så synes jeg at det er svært uheldig å fokusere på personlig renhet i denne saken, fremfor å løfte blikket.

Tåler man å legge om kostholdet og livsstilen for dyrs skyld, tåler man å få i seg et par dråper dyrefett for deres skyld også.

Hvordan skal flere få øynene opp for vegetarmat når strategien er å klage, syte og kjefte, kjære veganere?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *